Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
[adrotate group="10"]
Hva er egentlig et bærekraftig materiale? Foto: Erik Burås / Studio B13

Emner
Byggematerialer


Tekst
Rita Tvede Bartolomei

Publisert
29.august.2019

Hva er egentlig et bærekraftig materiale?

Hvordan blir det mer miljøvennlig og bærekraftig? Trine Dyrstad Pettersen, teknisk sjef hos Byggvareindustriens Forening, forteller resirkuleringsgrad, produksjonsmetoder og livsløpsverd påvirker bærekraften i materialer.

  • Mesterutdanning Articleboard

– Materialer som er produsert mer miljøvennlig, og har høy livsløpsverdi, vil være mer bærekraftige. Men det er likevel mange aspekter som påvirker bærekraften til et materiale. Både lave utslipp, energieffektiv ressursbruk, resirkuleringsgrad, innhold av helse- og miljøskadelige stoffer og emisjon til inneklimaet. Men bærekraftige materialer i et videre begrep innbefatter jo også sosiale aspektene, med etisk produksjon av materialene, god nok lønn til de ansatte og lønnsomhet. Det er allerede gjort en del fra bransjen for å gjøre produksjonen av materialene mer bærekraftig, men jeg tror livstidsløpet til materialene i et bygg, vil blir viktigere fremover. Både det kortsiktige miljøperspektivet har en verdi, men også den langsiktige: Som del av et helhetlig bygg, Trine Dyrstad Pettersen, teknisk sjef i Byggvareindustriens Forening. Bransjeforeningen er tilknyttet Byggenæringens Landsforening (BNL) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

På kun 5 år: Betongindustrien har halvert utslippene

Trine Dyrstad Pettersen sier at det i Norge trolig er betongindustrien som har tatt kraftigst miljøgrep på produksjonssiden av materialer.

– Dette har så klart å gjøre med at det er en industri som har sluppet ut mye CO2, og betong er et svært energikrevende produkt. Men i Norge slipper betongindustrien ut mindre og mindre, og har i dag rundt halvert sine karbonutslipp på fem år, sier hun.

Foto: Erik Burås / Studio B13

Dyrstad Pettersen viser til et eksempel fra deres egen statistikk, som gjelder CO2-utslipp ved produksjon av et standard hulldekke. Her var bransjestandarden fra 2013 rundt 210 tonn CO2-utslipp til atmosfæren per hulldekke-element. Disse utslippsratene er ikke norsk betongindustri en gang i nærheten av i dag, sier hun.

– En miljøbevisst produksjon innen lavkarbon B, slipper ut omtrent 160 tonn CO2 per hulldekke, mens den enda mer miljøoptimaliserte lavkarbon A-produksjonen, vil slippe ut rundt 140 tonn CO2 per hulldekke. Når sementprodusenten Heidelberg har fått etablert karbonlagringen som de nå er i gang med å utvikle, vil man kunne få CO2-utslippet ned til et minimum, sier Dyrstad Pettersen.

Ingenting revolusjonerende har skjedd med sammensetningen av betong de siste årene: Men stegvise forbedringer har gjort betongproduksjon mer miljøvennlig, forteller Trine Dyrstad Pettersen.

– De gradvise forbedringene og de mindre, men viktige endringene av både betong-komponenter og betong-produksjonen, har gjort industrien mye mer miljøvennlig. Hverdagsinnovasjonen, der et allerede eksisterende produkt endres over tid, ser ut til å være det som gir best og flest resultater i bransjen. Byggenæringen er generelt skeptiske til å ta i bruk helt nye produkter, som de ikke kjenner til og som de kanskje ikke ser den kommersielle verdien av, sier Trine Dyrstad Pettersen.

Flere material-produsenter i andre bransjer, endrer også produksjonsmetodene for å bli mer bærekraftige.

Foto: Erik Burås / Studio B13

– Slik som Rockwool. De besluttet i 2018 at produksjonsmetoden av steinull-isolasjon fremover kun skal drives med elektrisitet i Norge, sier Dyrstad Pedersen.

Hun tror økt bevissthet i bransjen skyldes mange faktorer: Både politiske føringer og mer kommersiell etterspørsel etter miljøsertifiseringer som BREEAM Nor- klassifikasjonene og EDPer.

– Forskningssenteret som SINTEF og NTNU står bak; Zero Emission Buildings (ZEB), er med på å bevisstgjøre bransjen på bærekraften i å utvikle bygg og bygningsløsninger som er energieffektive og som ikke belaster klimaet. Bærekraftig utvikling blir sett på som en lønnsom forretningsstrategi, og i Oslo i dag bygges det så godt som kun nybygg med BREEAM-sertifiseringer, sier Trine Dyrstad Pettersen.

Byggebransjen genererer mye avfall – men gjenvinner lite

Selv om bransjen produserer mer bærekraftig, og stort sett tar i bruk lite forurensende materialer: Ofte er det materialer som kan resirkuleres eller deponeres, så er det fortsatt en lang vei å gå på resirkulerings-mengden.

Kun 34 prosent av alt bygg-avfall i Norge ble materialgjenvunnet i 2017. Det er 8 prosent mindre enn året før, viser nye tall fra SSB.

SSBs tall viser også at nybygging, rehabilitering og rivning genererte rundt 1, 90 millioner tonn avfall i 2017, som er nær 1 prosent mer avfall fra bygg- og anleggsvirksomhet enn i 2016.

– At en mindre materialandel ble gjenvunnet i 2017 enn året før, er nok fordi næringen i flere år har fokusert på Krom 6 som finnes i en del betongavfall. For å være på den sikre siden har byggebransjen derfor sendt en større andel av betongavfallet på deponi – i stedet for å gjenvinne, sier Trine Dyrstad Pettersen.

Foto: Erik Burås / Studio B13

Statistikken viser at kun 2 prosent av total avfallsmengde fra byggeaktivitet i Norge er kategorisert som farlig avfall, men 71 prosent av dette kommer fra riving- og rehabiliteringsprosjekter.

SSB-tallene viser at byggebransjen nå likevel genererer mer farlig avfall: Farlig avfallsmengde var på rundt 37 000 tonn i 2016. Økningen er på hele 12 00 tonn fra 2015. Den største delen av farlig avfall fra bransjen var impregnert trevirke og slagg, støv og flygeaske.

– Gjennom NHP-nettverket (Nasjonal handlingsplan for bygg- og avfall) jobber byggebransjen med blant annet å bidra til forsvarlig håndtering av alt farlig bygg- og anleggsavfall. I tillegg ønsker næringen å redusere bruken av skadelige stoffer i nye produkter for å redusere fremtidige farlig avfall, sier hun.

Bruker mer bærekraftig tre

Trine Dyrstad Pettersen forteller mer norsk tre nå brukes og etterspørres av bransjen enn tidligere. Som konsekvens har flere nye foretak innen treproduksjon startet opp i Norge.

– Markedet i Norge var ikke så stort for massivtre og trefiberisolasjon tidligere, men nå vil byggebransjen ha mer tre-baserte produkter. Nylig åpnet Hunton ny fabrikk for produksjon av trefiberisolasjon, og Splitcon en ny fabrikk for massivtre-produksjon. Dette er gode nyheter. Bruken av kortreiste produkter bidrar dermed til å redusere utslippene knyttet til transport – i tillegg til flere norske arbeidsplasser, sier Dyrstad Pettersen.

Les Også

Bygger nytt felleshus med gamle materialer

OBOS skal bygge et midlertidig felleshus av gjenbruksmaterialer for beboerne på Fornebu.

Les Også

Moelven og SCA inngår pellets-samarbeid

Moelven og SCA har inngått en samarbeidsavtale om levering av pellets fra Moelvens nye pelletsfabrikk som settes i drift til høsten.

På Forsiden Nå

Etterslep av vedlikehold i kommunene

Det er et formidabelt etterslep av vedlikehold i norske kommuner. Tallene varierer, men de fleste er enige om at det er snakk om enorme beløp. Likevel er det ikke håp om at staten kommer med milde gaver for å redde kommunene ut av knipa, svarer departementet.

På Forsiden Nå

Stort engasjement for smarte byer

Digitalisering og smarte byer kan redde verden. Hvis vi vil.

På Forsiden Nå

NTNU skal lede europeisk bærekraftprosjekt

NTNU har gjennom forskningssenteret for nullutslippsområder (FME ZEN) i smarte byer fått midler av EU til å forske på bærekraftige nabolag i Europa. SINTEF og OBOS er med som partnere.

På Forsiden Nå

Lanserer FDV-løsning for Digital Tvilling i ÅpenBIM

I samarbeid med en rekke byggherrer og entreprenører i Norge lanserer Dalux nå støtte for bruk av digitale tvillinger i ÅpenBIM i FDV-systemet DaluxFM. Utviklingen betyr at det fremover vil være veldig enkelt å drifte, forvalte og vedlikeholde eiendom basert på BIM-modeller i åpent format (IFC). Dette kan være ved bruk av BIM-modeller som er produsert i forbindelse med byggefasen, eller av eksisterende bygninger som er modellert opp i etterkant.

På Forsiden Nå

Norconsult lyser opp Bodø

På oppdrag for Bodø kommune har Norconsult utviklet alt fra forprosjektet til konkurransegrunnlag for totalentreprisen på det nye parkeringshuset i Bodø sentrum. Parkeringsanlegget ble åpnet av ordfører Ida Pinnerød lørdag 7. september 2019.