Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring
Tekst
Rita Tvede Bartolomei
Publisert
08.jan.2021

Bransjens kompass på bærekraft

Arne Førland-Larsen (60) ble interessert i energisparing og miljø 30 år før det ble trendy i bransjen. Sivilingeniøren står også bak LINK Kompass, som skal hjelpe BAE-næringen med å skape mer bærekraftige bygg.

Mellom 1980 og 1985 studerte han til sivilingeniør med fordypning i energiøkonomi og inneklima ved Ålborg Universitetssenter i Danmark.

– Litt flåsete sagt så ville jeg nok frelse verden, for jeg ble tidlig opptatt av miljø og energisparing. I Danmark var energisparing stort på 1980-tallet, i kjølvannet av energikrisen med stopp på olje fra Midtøsten i 1973. Materialbruk og inneklima kom inn noe senere, og jeg arbeidet mye med dette på 90-tallet. Likevel tok det lang tid før flere av metodene ble kommersialiserte, og offentlig og privat næringsliv anerkjente dem. Norge var flinkere på riktig materialbruk før danskene, mens energiøkonomisering ikke var sentralt her i landet før rundt 2007. Materialfokuset var ikke i sirkulærøkonomisk perspektiv - det viktigste var å velge materialer med få miljøgifter og lav emisjon. Særlig Grønn Byggallianse og FutureBuilt gir jeg æren for at bransjen for 10 år siden ble mer opptatt av miljøvennlige bygg og bedre bruk av materialer. Få virksomheter hadde det da med i sine forretningsmodeller. Nå implementeres ofte et minimum av krav til materialer i bedrifters strategier, sier Arne Førland-Larsen, leder for Team Bærekraft hos LINK Arkitektur.

ZEB- Flexible Lab: Designet verdens første nullutslippsbygg

I løpet av yrkeskarrieren har han vært energi- og miljørådgiver på prosjekter som Korpåsen omsorgsboliger Asker (FutureBuilt-bygg, nesten nullenergi og bygningsintegrert ventilasjon), rehabiliteringen av Den tidligere amerikanske ambassade, Fyrstikkbakken (FutureBuilt-bygg, nesten nullenergi), Mesterfjellet skole (hybrid ventilasjon), Romsdal videregående skole i Molde (forenklede tekniske systemer og hybrid ventilasjon), Skatteetaten i Oslo (første passivhus-rehabiliterte kontorbygg i Norge). Og sist, men ikke minst: ZEB- Flexible Lab i Trondheim (forskningslaboratorier for ventilasjon og nullutslippsbygg).

Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

ZAB Flexible Lab i Trondheim, som stod klart høsten 2020, blir et kontorbygg hvor NTNU og SINTEF i samarbeid med Veidekke og LINK Arkitektur, tester ut ny nullutslippsteknologi. I tillegg blir det et av verdens første nullutslippsbygg. Arne Førlands arbeidsgiver har stått for arkitektur, landskapsarkitektur og arbeidsplassutforming. Men også for klimaregnskapet, energikonseptet og forslag til design av de fremtidsrettede ventilasjonsprinsippene.

– Med dokumentert klimaregnskap blir det et av verdens mest ambisiøse bygg i på klimagassreduksjon og er banebrytende, sier han.

Arne Førland-Larsen har vært dosent på Aarhus School of Engineering i en deltidsstilling, parallelt med andre arbeidsoppdrag. Her har han bidratt med utviklingsarbeid og undervist i integrert design av bærekraftige og energieffektive bygg. Han har dessuten skrevet en rekke veiledere for bærekraftig design av bygg.

– Min rolle nå for LINK Arkitektur er å få bærekraft ut i våre prosjekter og det er et bredt og spennende arbeidsområde. Sirkulærøkonomi jobber vi aktivt med nå, ved blant å annet hjelpe arkitektene med å implementere sirkulær tankegang i designet, sier han.

Historien om Wegner-stolene: Et lynkurs i bærekraftig design

Lenge planla Førland-Larsen å bli økonom, men interessen for bygninger, energi, miljø og bærekraft ble for stor. Han fikk tidlig se hva godt håndverk hadde å si for kvalitet og varighet. Faren, Kristian Førland-Larsen, var møbelsnekker og ingeniør, og en ung Arne var ofte innom snekkeriet allerede som 3-åring. Han fikk sin første arbeidserfaring som 12-åring her i farens firma, Welløv og Ottesen AS i Randers.

– Her lærte jeg å sette pris på kvalitet, holdbarhet og funksjonell design. Mange danske designmøbler er konstruerte for å fungere lenge: Estetisk og funksjonelt sett, sier han.

Da Arne Førland-Larsen flyttet hjemmefra som 19-åring, fikk han fem Wegner-stoler av sin far og mor Inger Førland-Larsen. Arne Førland- Larsen kan avsløre at han aldri har trengt å kjøpe andre spisestuestoler.

– Stolene er et godt bilde på hvordan bærekraftig og miljøvennlig design bør være. De er laget av lokale, bærekraftige materialer. De er fleksible og kan brukes ved spisebordet, sofabordet og arbeidsbordet. De patinerer vakkert. De har lang levetid. De har enkle sammenføyninger som enkelt kan vedlikeholdes. De avgir ingen gasser, og vedlikehold er enkelt og billig uten bruk av sterke kjemikalier (kun såpebehandling). De har flettet sete av papirmateriale, som enkelt kan byttes ut. De har godt design, som gir tidløshet og lang levetid. De kan vedlikeholdes ved å bruke lokal serviceindustri. De produseres lokalt og fraktes ikke halve kloden rundt, sier han engasjert.

Men når bærekraft er så åpenbart nyttig på flere nivåer: Hvorfor ble ikke byggebransjen interessert i det tidligere?

– Det er et veldig stort spørsmål, uten et entydig og enkelt svar. Overordnet har bransjen planlagt altfor lineært og ikke sirkulært. Blant annet har man designet uten å ha helhetlige tanker om betydningen av materialer som kostbar ressurs. For få faggrupper har vært involvert, og de har i mange tilfeller ikke snakket nok sammen. Det har ikke vært rasjonalisert på materialer, ei heller designet for ombruk. For 20-30 år siden ble bygg ofte designet for behovene akkurat der og da. Men bygg som ikke er planlagt for behovene langt frem i tid er uheldig i miljøperspektiv, og det er også kostbart på sikt. En sirkulærøkonomisk planlegging designer bort svinn før bygget er oppført, sier han.

Ombruk av bygg gir store klimagasskutt

Han minner om at så mye som 50 prosent av klimagassutslipp kan reduseres ved ombruk av bygg, og ved å bygge med klimagassreduksjon som mål. Før 80-tallet var materialene mye dyrere og arbeidskraften var billigere.

– Da brukte prosjekterende mer tid på å optimalisere byggene for akkurat den funksjonen som trengtes umiddelbart. Senere fikk bransjen tilgang på altfor rimelige materialer, arbeidslønnen ble dyrere, og det var mulig å «sløse» uten at det hadde store økonomiske konsekvenser, presiserer han.

Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

Har det vært for lite innovasjon og kreativitet i BAE-næringen i Norge?

– Både ja og nei. Det kunne så klart ha vært mer innovasjon og kreativitet. I Norge er det ofte en del motvilje mot å forsøke andre løsninger enn de man alltid har brukt. Dette er etter min erfaring særlig gjeldende i Norge, men med sammensatte årsaker. Noen av årsakene er rettslig ansvarsrett, gjeldende garantiordninger, ensidig bruk av preaksepterte løsninger, mangel på nysgjerrighet, og nok også litt «bekvemmelighet» - det er det enkleste, sier han.

Alle bygg er i tillegg avhengige av hvordan bestillere tenker om byggenes fremtidige rolle, i kombinasjon med lovgivning som motiverer til endring.

– Det er heldigvis en gradvis transformasjon på gang. Både private og offentlige bestillere tenker mer på bærekraft og miljø. Bevisstheten rundt miljø har blitt så mye sterkere, og FNs bærekraftmål har kommet høyt opp på forretningsagendaen til flere virksomheter. Vi kan ikke «tvinge» bestillere til å ta riktige miljøvalg – men det trenger vi ofte ikke heller. Vi ser at bestiller er mer motiverte når bærekraft både lønner seg og er i vinden i samfunnet. EU, norske myndigheter og finansnæringen stiller også større krav til hvordan bygg skal utformes nå, sier Førland-Larsen.

Arne har vært, og er fortsatt, ansvarlig for utviklingen av LINKs eget bærekraftkompass; LINK Kompass (lansert i 2017). Det brukes som et verktøy for å finne bærekraftige løsninger som omfatter energibruk, miljøvennlighet, økonomi og sosial ansvarlighet.

– Det er et dialogverktøy som kan brukes til en rask screening for kundene, ofte som en kort workshop, tilpasset ambisjonsnivået til de vi jobber sammen med. Vi bruker det internt i konkurranser og ut til kunder, og holder på å implementere det som innledende verktøy for alle våre prosjekter, sier han.

Er det en fasit? Hvordan designes bærekraftige bygg?

Arne Førland-Larsen forteller at estetikken alltid er en viktig byggkvalitet, fordi estetikk sikrer lang levetid. Bygget må også tilpasses stedet og konteksten for å være varig.

– Lang levetid er en av grunnpilarene i bærekraftig design. Bygget skal gi og ikke ta fra området det plasseres i. Kun slik bidrar bygget til sosial bærekraft og tar hensyn til samfunnet og menneskene rundt det. Til sist er det viktig at funksjonen følger byggets utforming. Bærekrafthensyn i bygget må være en naturlig del av byggets design – det må ikke fremstå kunstig påklistret, sier han.

Han mener et bygg må uttrykke bærekraften umiddelbart, gjennom alt fra samlet gjennomgående design-idé og konsept, til detaljeringen. Han beskriver et moderne og funksjonelt bygg som en velfungerende, «levende organisme».

– Alt som er del av organismen, alt som er del av bygget, skal fungere godt sammen. Ja, som en koordinert helhet av bygg og tekniske systemer. Spesifikt må designet følge funksjonen, og designet må utvikles i en integrert designprosess. Konsepter og løsninger må vurderes, testes og velges i prosjektets tidlige faser. Tidlige vurderinger må avdekke hva som bør brukes og ikke. Designvalg må testes, velges og spikres i tidligfase for å unngå kompliserende og fordyrende omkamper i de neste byggefasene, sier han.

Design og valg av materialer må være basert på sirkulær og ikke lineær tankegang: Sistnevnte fører kun til bruk og kast.

– Alt i et bygg må være kortreist, uten miljøgifter, ha lave klimagassutslipp, ingen bruk av knappe ressurser, designet og produsert så lokalt som mulig og designet for å kunne vare lenge og vedlikeholdes. Så må vi tenke ombruk av eksisterende bygg der det er mulig. LINK Arkitekturs kontor Kirkegata 4 i Oslo, er et eksempel på et funksjonelt og fleksibelt kontorareal i et eksisterende bygg. Bygget kan levere på vesentlige kvaliteter og krav, som angitt i Grønn Byggalianse og Enova’s nye «Veileder for bærekraftige leiearealer», sier Arne Førland-Larsen.

Byggenæringen står for rundt 40 prosent av forbruket av Norges energi, og forbruker rundt 40 prosent av materialene. Materialbruk og energibruk gir klimagassutslipp og de må vi kutte ned på umiddelbart, mener Arne Førland-Larsen.

– Her er bærekraftig arkitektur et virkemiddel. Vi må videre ombruke så mange eksisterende bygg som mulig, for det gir klimakutt i dag. Når vi ikke kan ombruke, må vi bygge nytt med lavest mulige klimagassutslipp i den totale livssyklusen, sier han.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring