Vil ha byggfag ut av klasserommene

Publisert
25.April.2019

Vil ha byggfag ut av klasserommene

Byggenæringen trenger flere dyktige håndverkere. «Produksjonskompetanse», på fint. Behovet er allerede skrikende stort. I tillegg er det ikke mange nok som velger yrkesfag etter ungdomskolen, og blant de som faktisk gjør det er frafallet under utdanning for høyt. Spørsmålet er hvorfor? Det er mindre skruing i dag. Kanskje er det er viktig årsak. Hos Byggenæringens landsforening (BNL) er skrekkscenariet en rekke studenter i et klasserom som teoretiserer over en ødelagt sykkel, i stedet for faktisk å fikse den der og da.

– Jeg skulle ønske de ville «legge ned» klasserommet, for å si det litt flåsete. Jeg skulle ønske at all undervisning fant sted i verkstedet. Det er gjennom arbeidsoppgaver du tar en fagutdanning. Og gjennom de oppgavene skal du gjennom materiallære, læren om helse, miljø og sikkerhet, samt fagterminologi. Du skal lære å gjøre ting riktig, få opp farten – kort sagt: Mestre faget.

Vi har her på berget laget oss en idé om hva som er «fin» utdanning, og det rammer AS Norge. Er det noe vi trenger fremover, er det nettopp produksjonskompetanse.

– Du kan også lære norsk, matte og naturfag sammen med faget. Det er ikke vanskelig å knytte fellesfag til yrkesfag. Men det er en ganske stor jobb å få dette til.

Å gjøre er å lære

Leegaard sitter med helt ferske tall for antall søknader til fagutdanning. I 2018 var det 4 550 som søkte bygg og anleggsfag vg1, og i 2017 var det 4 269. Nå er det 4 188, altså en svak nedgang.

– Vi er tilbake til mellom 2016 og 2017 i antall søkere. Det kan nok skyldes at teknikk og produksjon gikk opp 13 prosent. Det er det samme brutto – altså cirka halvparten av de som søker seg til yrkesfag, av totalkullet. Det betyr at det går ned til bygg- og anleggsfag.

– Vi har her på berget laget oss en idé om hva som er «fin» utdanning, og det rammer AS Norge. Er det noe vi trenger fremover, er det nettopp produksjonskompetanse. Nå må veksten komme blant de som tar fagutdanning og yrkesfagutdanning. Fagutdanning er rett og slett god næringspolitikk. Kunnskapsministeren er på rett vei, og departementet gjør mye riktig. Men det er litt halvveis. Det er ikke halvgjort, men de drar det heller ikke langt nok. Det bør ikke være noen fellesfag som bør ha litt yrkesretting, men alle fellesfag bør full ut yrkesrettes.

Må tenke nytt i utdanningen

Nå ser det ut som om inntil 30 prosent av norsk, engelsk og matte skal yrkesrettes i fagutdanningen. Det er bra, mener Leegaard. Men det er fortsatt «lapping», det som skjer.

– Undervisningen bør knyttes til den utdanningen du har valgt deg. Grunnen til at det ikke skjer er en frykt for at eleven da ikke lærer nok. Min hypotese er at vi kan putte mye mer norsk og matte inn i disse jentenes og guttenes hoder, hvis de får lov til å lære det i forbindelse med at de løser praktiske arbeidsoppgaver. Det å løse oppgaver er ikke begrensende. Det er tvert i mot utvidende. Frykten for at elevene ikke skal lære nok er helt ubegrunnet. Jeg er overbevist om at vi hadde hatt mye mindre frafall om vi hadde gjort det på den måten. Det er lettere å ta til seg også mer teoretisk kunnskap gjennom praktisk lære.

Det er mindre skruing i dag. Jeg skulle ønske de ville «legge ned» klasserommet, for å si det litt flåsete. Jeg skulle ønske at all undervisningen fant sted i verkstedet.

BNL ønsker å likestille fagskoleutdanning med bachelor og masterutdanning. Interesseorganisasjonen for bedrifter og arbeidsgivere i byggenæringen ønsker også at fagskolene skal finansieres direkte av staten, ikke av fylkeskommunene som i dag. Det har de så langt ikke fått gehør for.

– «Høyere yrkesfaglig utdannelse», blir ikke det bare sminke på grisen?

– Både bachelor, master og fagskole ligger på nivå over videregående. Vi har altså fått innplassert fagskolen der den hører hjemme. Nå gjenstår arbeidet med å gjøre det slik at yresfagutdanningen står på egne ben, i større grad enn hva den gjør når den er en del av den videregående skolen og studieforberedende. Det ene er forberedelse for utdanning, og det andre er en avsluttende yrkesfagutdanning hvor du faktisk får et yrke – en profesjon. Vi må likestille disse retningene, men gi dem forskjellige rammer.

Les Også