– Dette er definitivt noe vi kommer til å se mer av i en tid med økende miljøambisjoner i byggebransjen, sier Ahmad Saade i Peab. Han er prosjektleder for tilbygg- og ombygging av Eikeli videregående skole.

Beregninger viser at løsningen på Eikeli sparer miljøet for over 100 tonn avfall og enorme mengder CO² sammenlignet med bruk av ny teglstein.

Hvordan finne riktig teglstein?

Da prosjektet startet, var den største utfordringen å finne noen som kunne levere store nok mengder CE-sertifisert ombruksstein.  Det holder nemlig ikke å bruke teglstein fra en hvilket som helst rivingstomt.

– Da saken ble kjent, kom vi i kontakt med firmaet Høine. Det viste seg at de hadde en samarbeidspartner i Danmark som spesialiserte seg på nettopp ombrukstegl, og som kunne dokumentere kvaliteten på leveransen, forteller Saade.

Løsningen med ombrukstegl på Eikeli vgs. sparer miljøet for over 100 tonn avfall og enorme mengder CO2 sammenlignet med bruk av ny teglstein. Foto: Høine

Dermed startet jakten på den optimale teglsteinen, og mange var med på diskusjonene. Felles for gammel teglstein er at den oftest har en naturlig patina.  Men det er store variasjoner i kvalitet, farge og utforming.

Best i test

Mjøndalen Mur og Puss ble leid inn til å gjøre murarbeidene. De laget første tre prøvemurer à 1,5 x 1,5 meter for å teste fremgangsmåte og estetisk uttrykk. Det ga byggherre og arkitekter et godt grunnlag for å velge teglstein til murveggene, som dekker til sammen 650 kvadratmeter.

– Når man ombruker gammel teglstein, har ikke alle steinene eksakt samme størrelse og fasong. Det kan også være små feil som oppdages under arbeidets gang, selv om ukurante steiner skal være sortert ut på forhånd. Dermed stilles det ekstra krav til håndverkernes årvåkenhet, og arbeidene tar noe lengre tid enn ellers, sier Saade.

– Det er selvsagt en stor fordel for miljøet å gjenbruke gamle bygningsmaterialer. Det er enorme mengder bra stein som kastes i Norge hvert år, og som kunne ha blitt utnyttet – hvis det fantes bedre systemer for det. Slik det er i dag, er det mange aktører som ikke er klar over at det faktisk er et marked for brukt tegl. Jeg håper det vi har gjort på Eikeli vil være med å øke interessen og bevisstheten hos aktørene i byggebransjen.

Et par utfordringer

Utfordring nr 1 i dag er å skaffe tilstrekkelig med ombrukstegl av dokumentert kvalitet.

Utfordring nr 2 er at det er mer arbeidskrevende, og dermed fordyrende, å gjenbruke teglstein.

– I takt med høyere ambisjoner og krav om bedre ressursbruk, er jeg sikker på at dette vil bli mer utbredt i fremtiden. Etter hvert som flere aktører kommer på banen, og det blir bedre rutiner, vil også kostnadene gå ned. Og jeg håper det blir enklere tilgang på norsk ombrukstegl, sier prosjektleder Saade.

Han anbefaler ombruk av gammel teglstein i alle byggeprosjekter med høye miljøambisjoner. Men han understreker at dette må bringes inn tidlig i planleggingen:

– Det er viktig å gjøre grundige undersøkelser og hente inn folk med erfaring og kunnskap om bruk av ombrukstegl. Det er også viktig å være tidlig ute med å avklare byggherrens ønsker og forventninger, sier Saade.

Sirkulær økonomi

Marit Vassmyr er miljøsjef i Peab og gleder seg over at gammel teglstein nå blir ombrukt i stor skala.

– Peab ønsker å bli mer sirkulære, og vi arbeider aktivt for mer gjenbruk og ombruk av bygningsmaterialer. Dette er viktig for å nå våre miljømål, sier Vassmyr, og tilføyer:

– Nybrottsarbeidet på Eikeli videregående skole gir oss verdifulle erfaringer som vi tar med oss inn i nye prosjekter.