Foto: Maiken Johansen/HENT
Tekst
Gunn Iren Kleppe
Publisert
22.jul.2021

Nullutslipp – fra science fiction til realitet

HENT ville ikke sitte på gjerdet og vente, men ønsket å ta grep nå ved å ta klimautslippene der de ser dem. Her deler de noen synspunkter på bærekraftig materialvalg, ombruk, rehabilitering og renovering.

Vi snakket med konserndirektør for teknologi og bærekraft, Tomas Jonsson og leder for seksjon bærekraft, Lars Lægran i HENT, om omstillingen til en grønnere bransje.

Kan dere si litt om viktigheten av bærekraftige materialvalg?

– Reduksjon av klimagassutslipp ved produksjon av materialer bidrar til utslippskutt i dag. Du har et direkte utslippskutt i dag når du bygger, i motsetning til energieffektivitet hvor man heller har kutt i utslipp fremover, svarer Lægran.

– Det vi bygger i dag, det er såpass bra kvalitet når det gjelder U-verdier og tetthet og energieffektivitet på bygningskroppen. Det vi må jobbe hardt med er nettopp ombruk og gjenbruk av materialer, samstemmer Jonsson.

– Hvordan skal man definere bærekraftig materialvalg – mange vil kanskje tenke trebygg. Men betongbransjen er jo også veldig innovativ og proaktiv når det gjelder klimagassreduksjon i betong, påpeker Lægran.

– Tre etterspørres i stadig større grad. HENT har bygget og bygger blant annet verdens to høyeste trehus, Mjøstårnet i Norge og Skellefteå kulturhus og hotell i Sverige som er under oppføring. I Skellefteå gir det 57 % reduksjon i klimagassutslipp sammenlignet med et referansebygg.

– Det er ikke dermed sagt at trebygg alltid er bedre enn betong. Vi ser at jo høyere man bygger, og i hvert fall hvis man bygger bolig og hotell, så kan man få utfordringer med trinnlyd og lydeutfordring som gjør at man må inn med en del betong også. Man må finne løsninger sammen, mener Lægran.

Materialbanker

Hvordan best fremme ombruk og resirkulering av byggematerialer?

– Fokus på klimagassutslipp og at det stilles strengere krav til lavere utslipp og reduksjon av klimagass blir svært viktig fremover. Her har byggherren og myndighetene en viktig rolle i å sette en standard prosjektene må følge, sier Lægran.

Foto: Maiken Johansen/HENT

– Vi skal ikke legge alt ansvaret over på byggherre, men det er klart at byggherre må gå foran og være pådriver.

– Vi har god erfaring med at byggherre henter inn ombruksrådgivere tidlig for å kartlegge mulighetene og tillate litt slakke i fremdriften for å kunne ta seg av uforutsette ting. Og store byggherrer bør ideelt sett ha god oversikt over egen portefølje og mulighetene for ombruk og gjenbruk når de skal bygge nytt.

– De byggene vi bygger i dag er jo fremtidens rehabiliteringsprosjekter, og når man bygger nytt i dag så burde man hatt større fokus på rehabilitering i fremtiden, understreker Lægran, eksempelvis ved å sette krav til demonteringsanvisning i FDV-dokumentasjonen.

Hva med bruktmarkeder for byggevarer?

– Vi har et verktøy som vi har valgt å kalle HENT-torget, som er vår markedsplass internt for materialer og hvor man i dag sender de mellom prosjektene kostnadsfritt, forteller Lægran.

– Jeg tror at det er et stort forbedringspotensial når det gjelder dette, så det er nesten viktigere å starte i det små enn å skulle prøve å fange alt med en gang, sier han om større, åpne bruktmarkeder.

Andre krav

Kan dere si litt om utfordringene med å rehabilitere?

– Kravene før var helt annerledes, påpeker Jonsson, både byggteknisk og materialmessig.

– Dokumentasjon finnes jo ikke nødvendigvis på det som er gjort for så mange år siden. Det er så mange ting som kan dukke opp som gjør at både fremdrift og økonomi blir litt usikker når man åpner opp. Så det er utfordringer med det, men det er absolutt løsbart, forsikrer Jonsson.

– Dette må håndteres fortløpende eksempelvis med noe slakke i fremdriftsplanen eller fleksibilitet i bemanning. Dette er noe HENT har lang erfaring med gjennom flere store og komplekse rehabiliteringsprosjekter. HENT jobber stadig med å bli bedre på gjennomføring av denne type prosjekter, og ønsker sterkt å bidra til at rehabilitering og ombruk og gjenbruk er og blir lønnsomt, understreker han, både miljømessig, økonomisk og fremdriftsmessig.

– Hvis vi skal se fremover må vi planlegge for fremtidige utfordringer når det gjelder rehabilitering med tanke på klimarisiko, fortsetter Lægran, og at det kanskje stilles større krav i den sammenheng.

– Det er større utfordringer på prosjektering fra rådgiverne når det gjelder eksisterende bygg, som også krever fokus og kompetanse hos underentreprenører og rådgivere. Det er ikke for å dytte ansvaret over på noen, men det er mer for å rette fokus på at det omfatter alle ledd.

Hva monner mest

Er renovering bedre både miljø- og kostnadsmessig, i forhold til å rive og bygge nytt?

Foto: Maiken Johansen/HENT

– Hvis man klarer å bruke opp igjen de tunge konstruksjonene, så er det jo en veldig besparelse i klimautslipp, sier Lægran.

– I rehabiliteringsprosjektet Tempeveien 15 i Trondheim er det stor andel gjenbruk. Her blir det 70 % lavere utslipp i forhold til å bygge nytt og ofte ser vi at man ligger i størrelsesorden 50 – 70 % lavere utslipp ved gjenbruk av de tunge konstruksjonene. Når det gjelder kostnad er det et vanskelig spørsmål, siden det er mange faktorer som spiller inn.

– Vi ser på Tempeveien 15-prosektet vårt at vi også tilfredsstiller dagens standard til energi og myndighetskrav, legger han til.

Hvilke løsninger gir størst effekt for miljøet?

– Det er jo klart at man bør gjenbruke de tunge materialene som søyler og bjelker, dekker, fundament, bunnplater og de virkelig ressurskrevende komponentene i et bygg, sier Lægran.

– Vi må skille litt mellom det som monner og det som høres hyggelig ut.

Rask utvikling

Hvordan ser dere på utsiktene i den grønne omstillingen?

Foto: Maiken Johansen/HENT

– HENT ønsker å bygge flere grønne prosjekter, vi har derfor måltall når det gjelder andel bærekraftighet i prosjekter, svarer Lægran.

– I starten av januar 2020 var andel omsetning i bærekraftige prosjekter 25 %. Omsetningen økte til 50 % i desember 2020 og i april 2021 var den 58 %.

– Og da er det ikke bare standard bærekraftige prosjekt. Det er prosjekter med en tydelig bærekraftprofil. Der ser man en markant økning, altså, påpeker han.

– Og i 2020 var det en fordobling på andel prosjekter med fossilfri byggeplass, det samme med BREEAM.

– Vår omsetning i BREEAM øker også markant år for år. Fossilfri byggeplass er jo mer eller mindre standard når det gjelder store byggeprosjekt og for byggherrer med fokus på bærekraft. Nå ser man også at utslippsfri byggeplass er litt der fossilfri byggeplass var utopi for noen år siden. Så det synes vi er veldig, veldig spennende. Vi ønsker jo dette skiftet her velkommen, understreker Lægran.

Er nødvendig kompetanse på plass?

– HENT har en bærekraftsavdeling med 20 energi- og miljørådgivere, så kompetansen og viljen til å bidra med nye løsninger inn i det grønne skiftet er absolutt til stede, men både vi og resten av byggebransjen har fortsatt en vei å gå, sier Lægran.

– Vi blir jo også stadig bedre. Og det må bli interessant for byggherre både når det gjelder økonomi og fremdrift, at vi er gode på den gjennomføringen.

– Vi gjør våre ting for å bli god og effektiv både på prosjekter og design når det gjelder rehabilitering og bygging.

Ville ta grep nå

2020 var et merkeår for HENT?

I 2020 laget HENT en klimavei frem mot nullutslipp.

– Alle skal bli klimanøytrale. Det vi ønsket å gjøre var å sette opp en konkret plan for hvordan vi skulle løse det. Fordi nullutslipp i 2045 er jo egentlig science fiction i dag. Det er ingen som har en plan for hvordan man skal løse det. Man er jo avhengig av myndighetene hvordan lovkravene blir. Istedenfor å sitte på gjerdet og vente i flere år fremover, så ønsket vi å ta grep allerede nå, forteller Lægran.

– Istedenfor å kjøpe klimakvoter og plante trær, så ønsket vi å ta klimautslippene der vi ser dem. Vi har satt en plan for de nærmeste årene for hvordan vi skal redusere utslippene med 50 % til 2030. Det er også dypt forankret på topp og noe hele firmaet jobber mot. Og da ser man jo at det er avfall fra byggeplassene våre og byggvarme som er de store utslippsfaktorene, sammen med arbeidsreiser for ansatte.

– Det her er jo veldig spennende og vi ser bare at trenden øker når det gjelder bærekraftige prosjekter også.

Spennende og viktig

Har dere noe nytt og spennende på trappene?

– Vi har et pilotprosjekt i Trondheim, Tiller videregående skole, hvor vi gjenvinner trevirke fra prosjektet, forteller Lægran.

– Trevirket resirkuleres og omgjøres til sponplater som kjøpes tilbake til prosjektet og monteres.

Hvorfor jobbe med dette?

Lægran så at HENT var et fremoverlent firma som satset på bærekraft, og begynte i HENT for fem år siden for å kunne jobbe mer med energi. Etter hvert har han rykket opp i gradene og får nå også ansvaret for miljø og bærekraft.

– Jeg ser at det er ekstremt spennende og viktig for framtida, selvfølgelig, og at enkle grep kan gjøre mye. Byggebransjen er jo en bransje med betydelig utslipp, og det er ekstremt spennende å få være med og gjøre den litt grønnere, sier han.

– Så har vi sammen jobbet med å bygge den her kulturen i HENT med at bærekraft er en del av vår hverdag og våre prosjekter, og det har vi kommet langt med, avslutter han.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring