Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
[adrotate group="10"]
– Nasjonalmuseet har stor betydning for steinbransjen

Emner
Nasjonalmuseet

Publisert
06.februar.2019

– Nasjonalmuseet har stor betydning for steinbransjen

Mesterutdanning Articleboard

Daglig leder for Oppdal Sten AS, Petter Bye, forteller at oppgaven med å levere skifer til det nye Nasjonalmuseet, har vært et løft for bedriften.

– Det har stor betydning for hele bransjen vår og ikke minst oss. Dette er vårt største prosjekt noensinne. Det har gjort at vi har begynt å ta i bruk wiresag for å ta ut blokker fra bruddet og for å dele opp blokkene i passende størrelser. De største blir sendt til Tyskland for mer bearbeiding der.

I Tyskland får de hjelp av firmaet Hofmann Naturstein som har mottatt 416 lass med blokker. Disse blokkene skal brukes på fasaden. I tillegg til dette står Oppdal Sten AS for skifer som skal brukes på en ca. 5800m2takterrasse.

– For å klare å produsere skiferen på taket, måtte vi investere i en ny sag og en kalibreringsmaskin for å justere tykkelsen på hellene. Vannforbruket for å avkjøle sagbladene på de to nye maskinene er så høyt at vi også måtte investere i et resirkuleringsanlegg for vann. Så det har vært noen utfordringer. Samtidig håper vi dette kan bli et flott referanseprosjekt for bedriften. Vi merker at når vi besøker europeiske steinforhandlere og produsenter, så har de hørt om dette prosjektet og er nysgjerrig på det, sier Bye.

Kan se gamle spor i skiferen

En som også er nysgjerrig på byggingen av det nye Nasjonalmuseet, er geolog og forsker Tom Heldal fra NGU. Han har ledende kunnskap om norsk naturstein og roser bruken av skifer.

– Det er kjempeflott at de bruker skifer på utsiden av det nye Nasjonalmuseet. Skifer er normalt brukt til fortau eller tak. Nå får man brukt et materiale som tidligere ikke ble brukt som fasade på slike bygg. Det gjør det mer spesielt. Vi geologer er ekstra begeistret siden skiferblokkene viser oss spor etter prosesser som skjedde dypt nede i jorda for mange millioner år siden, den gangen skiferen ble dannet.

Ville ta fjellet til det urbane

Statsbygg står bak byggingen av det nye Nasjonalmuseet. Slik forklarer kommunikasjonslederen for prosjektet hvordan de utarbeidet konseptet bak.

– Arkitekt Klaus Schuwerk ønsket seg norsk stein, fordi han mener at det å gå i fjellet er en del av den norske kulturen. Det å få fjellet til byen, sjøen og det urbane uttrykker kulturell identitet. Statsbygg måtte ut i det internasjonale markedet, men vi var så heldig at det var den norske skiferen som hadde den kvaliteten som arkitekten ønsket. Vi bruker en Oppdal Mørk Golan-skifer som er robust. Så robust at Hofmann Naturstein måtte gå til innkjøp av nytt utstyr for å få skåret den, forteller Birgitte Bye.

–Hvordan tror du publikum vil reagere på bygget når det er ferdig?

– Det har kommet noen reaksjoner på at bygget er for tungt. Det kom det også når det ble brukt italiensk marmor på Operahuset. I vårt tilfelle kan det nok også ha med at det fremdeles er en byggeplass. Da blir det foreløpig vanskelig å komme nær nok til å se hvordan det blir

– Forsker Tom Heldal fra NGU er allerede begeistret etter en kort omvisning i hvert fall.

– Hehe, det er bra. Jeg tror også at mange vil endre mening når de får komme nærmere bygget og får sett hvordan det ser ut på innsiden. Vi bruker også skifer på veggene i publikumsarealene. Her bruker vi blant annet skifer sammen med marmor, bronse, kalkstein og lys eik. Det vil se meget flott ut, forsikrer hun.

Etter planen skal det nye Nasjonalmuseet åpne dørene for publikum i 2020, så da kan alle endelig beundre bygget på både inn- og utsiden.

Les Også

Tuntre til Nasjonalmuseet

Eiketrær har hatt en viktig rolle i menneskes historie. Nå får et tysk tre rollen som tuntre foran Nasjonalmuseet. Eiketreet reiste først med semitrailer, før det tok Color Line fra Tyskland.

Les Også

Nytt nasjonalmuseum inne i sluttfasen

– Selv om dette har vært en utrolig spennende reise, er det jo nå det virkelig blir morsomt. Nå kommer massevis av det spennende overflatearbeidet som setter kronen på verket. Både innvendig og utvendig vil også publikum merke endringene. Kommunikasjon…

På Forsiden Nå

Slik kan kunstig intelligens gjøre Moelven mer bærekraftig

Ved hjelp av kameraer, mikrofoner og banebrytende teknologi, kan selskapet jobbe enda smartere. Med det tar Moelvens digitale sagbruk et nytt steg inn i fremtiden.

På Forsiden Nå

Et nettbasert verktøy som beregner energibehov, klimagassutslipp, kostnader og trafikk knyttet til ulike bosettingsstrukturer, er under utvikling. Verktøyet skal hjelpe myndigheter og fagfolk i arbeidet for en mer bærekraftig by- og regionutvikling. Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Vi vet at boligbygging påvirker miljøet og samfunnet. Men mange typer påvirkning blir gjerne ignorert eller oversett, slik som livssykluskostnader, energiforbruk og utslipp av klimagasser som kan tilskrives infrastruktur, samt endringer i etterspørsel eller kapasitet for reise og transport. Vil skape grunnlag for politiske beslutninger – Lokale planmyndigheter og folkevalgte ser ofte ut til å prioritere å tilfredsstille boligbehovet til innbyggerne eller å tiltrekke nye innbyggere. Denne tilnærmingen vil ikke nødvendigvis resultere i et bærekraftig bosettingsmønster, sier SINTEF-forsker Selamawit Mamo Fufa. Prosjektet EE Settlement tar for seg utfordringer knyttet til disse prioriteringene. Målet med prosjektet er å gi grunnleggende retningslinjer og verktøy for kommuner, regionale og sentrale myndigheter, så vel som for fagfolk og publikum, for å kunne vurdere konsekvensene av ulike boligutviklingsalternativer. Forskerne vil se på energibehov, miljøbelastning og kostnader over livssyklusen – ikke bare for bygningene, men også for omgivelser, infrastruktur og transport. – Vi holder på å utvikle et skreddersydd nettbasert verktøy som kan brukes til å diskutere fysisk planlegging og boligalternativer, og som grunnlag for politiske beslutninger, sier Mamo Fufa. Har sett til andre europeiske land En workshop med deltakere fra kommuner, offentlige etater, forskningsorganisasjoner og konsulentselskaper, og intervju med to kommuneadministrasjoner og en fylkesadministrasjon, har blitt gjennomført for å kartlegge behov og danne grunnlag for beslutningsstøtteverktøyet. Parallelt har forskerne sett på hvordan forskjellige boligtyper og bosettingsmønstre påvirker reiseatferd, for å kunne vurdere transportenergibehovet. En oversikt over mobilitet i og mellom kommuner for forskjellige aldersgrupper, samt motivene for reiseaktiviteten, er evaluert for å få kunnskap om bolig- og lokaliseringspreferanser. Videre har forskerne gått gjennom relevante verktøy for bygninger, infrastruktur, transport og scenarioplanlegging fra Østerrike og Norden, samt verktøy for kostnadsanalyse fra Tyskland. Blant annet er de to østerrikske prosjektene ZERsiedelt og ELAS evaluert. Dette arbeidet benyttes som grunnlag for det videre arbeidet i prosjektet. Skal testes av partnerne Kristiansand er en av flere planlagte casekommuner i Norge og Østerrike, og utfordringer i kommunen utgjør en viktig del av bakgrunnen for prosjektet. Testing og kvalitetssikring av prototypeverktøyet i casestudier fra Kristiansand vil bli utført i høst. – Vi ønsker flere kommuner fra Norge og Østerrike som kan tenke seg å prøve ut verktøyet og gi tilbakemelding velkommen til å teste det ut, sier Mamo Fufa. Les mer: Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlement Patterns Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlement Patterns. Background projects and toolsBeregningsverktøy for bærekraftig by- og regionsutvikling. Identifisering av behov FAKTA: EE Settlement Forskningsprosjektet EE Settlement – Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlements Patterns – finansieres av Norges forskningsråd innenfor Byforsk-programmet. Prosjektet er et bredt og tverrfaglig samarbeid mellom SINTEF Community, NIBR, TØI, Kristiansand kommune, NAL, BYLIVsenteret og to partnere fra Wien; Akaryon og IRUB (Institutt for fysisk planlegging, miljøplanlegging og omorganisering av land ved University of Natural Resources and Life Sciences). Kontakter Selamawit Mamo Fufa Forsker 46634780 [email protected] Kathrine Nitter Senior kommunikasjonsrådgiver +47 932 00 559 [email protected] Bilder Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund LAST NED BILDE Om SINTEF SINTEF SINTEF Strindveien 4 7034 Trondheim 40 00 51 00 http://www.sintef.no Dette er SINTEF Community SINTEF Community er et forskningsinstitutt for bærekraftig utvikling av bygg, infrastruktur og mobilitet. Vi skaper verdier for våre kunder og samfunnet gjennom forskning og utvikling, forskningsbasert rådgivning, sertifisering og kunnskapsformidling. Vi har spisskompetanse innenfor fagområder som arkitektur, bygg, vann, samferdsel og samfunnsøkonomi. Vi utvikler fremtidens løsninger for et bærekraftig samfunn. Følg saker fra SINTEF Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra SINTEF på epost fortløpende. Du kan melde deg av når

Et nettbasert verktøy som beregner energibehov, klimagassutslipp, kostnader og trafikk knyttet til ulike bosettingsstrukturer, er under utvikling. Verktøyet skal hjelpe myndigheter og fagfolk i arbeidet for en mer bærekraftig by- og regionutvikling.

Mest Lest

På Forsiden Nå

Byggebransjen vil møte sterkere krav

– Mye tyder på at fremtiden vil bringe helt andre krav til klima og miljøansvar i byggebransjen enn det som har vært tilfellet til nå. Det vil føre til økt fokus på ombruk av materialer.

På Forsiden Nå

Lyngården har blitt et av Norges mest bærekraftige bygg

Lyngården i Trondheim har smarthusteknologi som sørger for behovsstyrt ventilasjon, lys og varme. Dessuten har bygget solcellepaneler som gir strøm til 25 elbil-ladestasjoner. Men Lyngården ble bærekraftig lenge før det stod klart. Til og med kildesorteringen på byggeplassen var så god at den fikk innovasjonspoeng i BREEAM.

På Forsiden Nå

Christian V. Dreyer går av som Eiendom Norge-direktør

Christian V. Dreyer går av som Eiendom Norge-direktør.