Mange trenger å komme i gang med å lære seg BIM, men mange modeller holdes tilbake og hindrer læring i BAE-næringen.

Mannen bak disse ordene er Lars Christian Christensen, som er senior rådgiver i MultiBIM. Han har jobbet med BIM-tema siden midten av 1980-tallet, og er en skikkelig entusiast. Kanskje nettopp derfor skulle han gjerne ønsket at byggebransjen begynner å utnytte BIM til noe mer enn å effektivt produsere tegninger.

Bredere

– Hvorfor får vi ikke bredere opptak av BIM i BAE-næringen tror du?

– Vi må legge godviljen til, slippe løs det gedigne lageret bransjen har av «tegningsproduksjons-avfall» eller enkle BIM modeller som bare er brukt til tegningsproduksjon, og dele dem med hverandre i verdikjeden. Dette er nemlig en ressurs som vi kan bruke til å lære med i prosjektene. Gjør bransjen dette, vil vi alle kunne tjene på det og skape mer verdi på sikt. Mange entreprenører opplever at de ikke får BIM modeller i anbudsprosjekter, og ingen forteller dem at det finnes BIM modeller i de fleste prosjekter idag. Og enkelte arkitekter og rådgivere snakker om «ikke BIM prosjekter» til tross for at de benytter BIM eller 3D basert tegningsproduksjon i de fleste prosjekter. I 2018 er det fortsatt mange i Norge som ikke vet hva BIM egentlig er og mange prosjekter som ikke vet at de har BIM. For disse vil det være kjempeverdifult å få bruke de enkle 3D modellene som er laget primært for tegningsproduksjon, til å lære hva BIM er i praksis i sine prosjekter.

Verktøy

BIM er verktøyet som ikke bare lager tegninger men som kan bygge opp en Prosjekt Informasjons Modell (PIM). Denne PIM’en er egentlig en stor prosjekt database om byggverket og prosjektet, og den har potensiale til å kunne understøtte mange arbeidsoperasjoner i hele verdikjeden og legge grunnlag for helt nye måter å jobbe på.

«Jeg skulle bare ønske at det begynte å gå opp for folk hvor mye mer effektiv byggeprosessen ville ha vært dersom man utnyttet BIM`ens muligheter skikkelig.»

- Lars Christian Christensen

– I 2005 i Oslo var jeg med og arrangerte en stor internasjonal buildingSMART konferanse, sier Lars, hvor vi hadde en «seeing is believing». På scenen var det 17 programvarer som utvekslet prosjekt informasjon via åpenBIM/ifc. Vi brukte Selvaags Munkerud boligprosjekt og vi startet i tidligfase og gikk igjennom kalkulasjon, ulike prosjekteringsoppgaver, kollisjonstesting og avsluttet med å løfte modellen inn i en spillmotor for skadestedsledelse som Oslo Brannvesen benyttet, og satte fyr på blokka for å få realistisk trening for brannfolka.

– Beklager, men jeg synes ikke vi har kommet noe særlig lengre siden den gang, og det er litt trist.

Kan tjene mer

– Mange spør om hvorfor BIM ikke blir utnyttet bedre, og det er nok et sammensatt årsaksbilde. Men hovedgrunnen er nok at de som virkelig kunne ha brukt dette fantastiske verktøyet både for å forenkle prosjekteringsarbeidet, forbedre produksjon og drift av byggverkene, ikke tar inn over seg hvor mye de kunne forenkle sin egen arbeidsdag ved å ta det i bruk på ordentlig. Deres mentale modeller er nok for preget av papirtegninger eventuelt for de litt mer avanserte pdf-tegningene. Noen arkitekter og rådgivere har virkelig satt seg ned og sett hvordan PIM kan endre prosjekteringsprosessen radikalt både gjennom forenkling og automatisering, og har begynt å tilby BIM baserte tjenester. Det er stort sett tegninger som leveres og kanskje noen fine illustrasjoner. Det skyldes nok som nevnt at tankesettet deres er veldig «tegningsorientert» og ikke beslutningsfokusert og informasjon som beslutningsstøtte orientert.

– Jeg jobbet for noen år siden med et stort amerikansk arkitektkontor som prøvde å få gå forbi BIM bare til tegningsproduksjon. På et gjennomsnittlig prosjekt brukte de 8 arkitekter, så tok de i bruk BIM til tegningsproduksjon og trengte bare 6. Etter å ha funnet ut at de trengte en egen database for å håndtere mengden av informasjon i prosjektet som er koblet til 3D modellen, kom de ned på 3-4 arkitekter over en 3 års periode. Og ikke minst de eldre arkitektene, som ikke var så gode på bygge modeller effektivt, kom til heder og verdighet og fikk mulighet til å bruke sin kunnskap på en helt ny og mer effektiv måte, fordi de kunne jobbe med prosjektinformasjon uten å gå via modell bygging.

IKKE BIM prosjekt selv om de bruker ArchiCAD og Revit

– Hva er et ikke BIM prosjekt?

– Når noen arkitekter og rådgivere snakker om «IKKE-BIM prosjekter» skjønner jeg kanskje litt hvorfor de holder igjen modellene sine. Det kan som nevnt være noen mangler i 3D modellene selv om de er grunnlaget for tegningene. Jeg har tilogmed opplevd det jeg kaller «BIM mobbing» hvor prosjekterende har blitt ledd ut av entreprenør og håndverkere i prosjekteringsmøter, fordi modellen har hatt grove feil og mangler – når de har delt noe de ikke ville dele fordi det var uferdig. Så er det jo også det at for å løfte 3D modellene til ekte BIM modeller kreves det absolutt arbeid, som noen må betale for. Men her synes jeg kanskje rådgivere og arkitekter ikke har vært flinke nok til å utvikle nye modell/BIM baserte tjenester som de kan tilby sine kunder. Man er fortsatt opphengt i gammeldagse tegninger og i liten grad transformert til modellbaserte tjenester. Men det er absolutt noe på gang. En kamerat av meg jobber med vannkraft og han nevnte at på et tilbud de hadde ute hadde de opsjon med rabatt dersom BH ikke ønsket tegninger.

– Jeg skulle bare ønske at det begynte å gå opp for folk hvor mye mer effektiv byggeprosessen ville ha vært dersom man utnyttet BIM`ens muligheter skikkelig, og altså brukte de modellene som verktøyet er konstruert for, i stedet for å sitte på en masse «tegningsavfall» som hverken de eller andre bruker til noen verdens ting. Jo flere modeller som slippes ut i prosjektene jo mere bruk av BIM, og jo mere læring desto mer etterspørsel etter gode løsninger for bruk av modellene og desto bedre blir kvaliteten på modellene eller de digitale tvillingene.

«Vi må ut av den onde spiralen vi er inne i.»

Lars Christian Christensen

Tegningsproduksjonsavfall

– Hva i alle dager er «tegningsproduksjonsavfall»?

– Det er den 3D modell databasen som ligger i BIM-filene og som er basis for de tegningene som blir høstet fra modellen. Dette er som sagt informasjonsressurser som kunne ha bidratt til masse læring og bidratt til en langt mer effektiv byggeprosess, men som i liten grad brukes eller utnyttes i dag. Poenget mitt med å kalle disse enkle modellene for «tegningsproduksjonsavfall» er for det første å få frem for de potensielle brukerne av disse modellene at disse modellene kan ha feil og mangler fordi de «bare» har vært brukt til tegningsproduksjon, og at de ikke kan stille krav til dem uten at det kan kreve en investering fra deres side. For det andre kan ikke ARK og RIx ta seg ekstra betalt for disse modellene fordi de har fått betalt for prosjekteringsarbeidet og tegningsdokumentasjonen som har skapt disse modellene.

Nå skjer det noe

– Føler du at noe er på gang, eller sleper næringa seg sakte fremover?

– Jo, for ca ett år siden skjedde det noe. BIM programleverandørene opplevde sommeren 2016 en skikkelig boost og en del av dem økte omsetningen med 30-40 %. Nå ser det ut som om stadig flere firmaer tar i bruk BIM til tegningsproduksjon og at de har lært seg verktøyene. Og denne boosten begynner vi å se spor av i prosjektene også, flere og flere modeller kommer ut.

– En av grunnene til at det går sakte er nok at BIM representerer det vi kan kalle et paradigmeskifte. I et slikt skifte må tenkningen eller våre mentale modeller om hvordan vi jobber effektivt bygges om og tildels radikalt. Dette er like betydelig for prosjektering og byggeplassene som overgangen fra seilskip til dampdrevne båter og fra hest til bil. I dag har vi et strekk i feltet hvor noen lykkes fordi de tar den nye teknologien og ser nye muligheter, mens andre fortsatt henger fast i den gamle oppfatningen om at det er tegningsproduksjon det primært handler om.

En dugnad for å tilgjengeliggjøre og resirkulere «tegningsproduksjonsavfall» i alle prosjekter

– For å få til en bedre utnyttelse, foreslår du altså en dugnad. Hvorfor det?

– Jeg observerer som sagt at veldig mange ikke har kommet i gang med å skaffe seg erfaringer med bruk av 3D, BIM eller informasjons modeller enda. Vi må ut av den onde spiralen vi er inne i: Mens 75-80% av alle tegninger blir laget ut fra modeller og BIM, er det ikke mer enn 3-10% av prosjektene som bruker disse modellene aktivt. Vi må ta i bruk alle de modeller som vi pr i dag har i prosjekter selv om de ikke er perfekte, det vil gi næringen en kraftig modell og digitaliserings dytt i riktig retning.

Effekter av BIM og digitalisering

– Du nevnte at det er store penger å spare/tjene på digitalisering. Kan du komme med et eksempel?

– I BAE-næringens Digitale Veikart for 2025 nevner de effekter i størrelsesorden; 25 prosent billigere, 50 prosent raskere, 50 % lavere klimagassutslipp og 50 % frigjort kapasitet som kan brukes til økt eksport. Så dersom man hadde tatt skrittet fullt ut, og satset på en dugnad for å resirkulere alt som finnes av tegningsproduksjonsavfall fra BIM tegningsproduksjon i BAE-næringen, kan vi få betydelige effekter. Dette er også på en måte å «digitalisere sammen» på, som det Digitale Veikartet har fokus på i sin muliggjører: «Kompetanse i bredde og dybde». Dette kan gjøre BAE-næringen langt mer produktivt enn noen gang før, men da må vi prosjektere og designe nye arbeidsprosesser som utnytter BIM på en helt annen måte enn i dag, sier Christensen til slutt.