– Vårt hovedområde innen bærekraftig miljø er å fremme bruken av gips i byggeteknikken, sier Christian Stålem, administrerende direktør i Norgips AS. Han påpeker at gips generelt er det eneste produktet som kan konkurrere på lyd- og brannkrav mot produkter med et helt annet CO2-avtrykk, for eksempel betong.

Naturprodukt

Stålem tror ikke folk flest vet hva gips er; at det er et rent naturprodukt fra mineraler i naturen. Mineralet er et vannholdig kalsiumsulfat, og det er nettopp evnen til å binde vann som gir de gode brannegenskapene i gipsplater. Det brukes også industrigips, som er et bi-produkt fra europeisk kraftproduksjon, samt resirkulert gips fra norske byggeplasser. Dette gjøre for å begrense uttak av jomfruelige naturressurser, forklarer han.

Christian Stålem. Foto: Norgips AS

– Vi jobber for å bruke mest mulig resirkulert gips i produksjonen, 20 prosent av alt vi produserer nå kommer fra resirkulerte materialer. Det fine med gips er at den er 100 prosent resirkulerbar. Så lenge gipsen ikke blir lagt i avfallsdeponi, kommer den rett tilbake til oss og blir brukt som kortreist, prima råvare i ny produksjon, forklarer Stålem.

– Dette kan vi gjøre igjen og igjen og igjen, legger han til.

Sirkulær økonomi

Bransjen har snakket med Klima- og miljødepartementet om et deponiforbud når det gjelder gips, men foreløpig uten ønsket respons, forteller Stålem.

– Jeg synes vi får for lite hjelp, sier han.

– Vi har brukt store ressurser de siste fem-seks årene på å bygge en sirkulær verdikjede: Med partnere som henter og sorterer avfallet, og på en fabrikk i Holmestrand, bare noen kilometer fra oss, resirkuleres dette gipsavfallet til prima råvare som vi lager nye plater av, forteller Stålem.

Han synes det er provoserende at en betydelig andel av gipsavfallet fortsatt graves ned i bakken. Hvis ikke det kommer et deponiforbud, bør satsene endres slik at det blir langt dyrere å levere gipsen til deponi enn til sortering.

– Det har vært en reise, og vi har nå en sirkulær verdikjede som vi har bevist fungerer. Investeringene er gjort, og vi betaler for avfallet. Men så lenge det er billigere for kundene å levere til deponi, så fortsetter de med det, sukker han.

Oprimering

Norgips har utviklet produksjonen av gipsplater slik at de nå produserer gipsplatene og stålstenderne (profilene) på nøyaktige mål. Det har det holdt på med over tid. Men nå klarer de å produsere platene på en smartere måte:

– Før måtte vi ta oss godt betalt for dette, fordi det krevde en stor ekstraprosess, men nå har vi automatisert prosessen, slik at vi kan gjøre det oftere og enklere og til en annen kostnad for kunden, forklarer Stålem.

– Det fine med dette er at det blir null avfall når det kuttes direkte på produksjonslinjen, legger han til.

– Hvis vi kutter platene på fabrikken, men etter produksjonslinjen, har vi avfallet hos oss og kan sende det rett i resirkuleringsprosessen. Avfallet er vårt, og vi har kontroll på det. På denne måten slipper man å frakte avfallet rundt, noe som ofte ender med at noe havner på fyllingen.

– Vi jobber nå med prosessen for utskjæringer av plater rundt dører og vinduer. I nye bygg blir det atskillig mer glass enn tidligere, og det betyr at mange flater må kappes til. Vårt mål er å kunne tilby en mer detaljert utskjæring, men det krever større investeringer på maskinlinjen, forteller Stålem.

Bedre produktivitet

Han mener at det fremover vil bli mer av industrialisering av byggeprosessen i byggebransjen. Stålem peker på behov for produktivitetsforbedring:

– Vi kan industrialisere mer av byggeprosessen enn å bygge alt ute på byggeplassene, noe som har skjedd med betongelementer, takstoler og veggeelementer. Jeg tror mye kommer til å gå i denne retningen i årene som kommer, konkluderer Christian Stålem.