Gunnar Røste. Foto: Erik Burås / Studio B13 for Fremtidens Byggenæring
Tekst
Rita Tvede Bartolomei
Publisert
06.jul.2020

Er arkitekter mer «slave enn sjef» i norsk byggebransje?

President i NAL, Gisle Løkken, sier kritikken av norsk byggebransje fra salgs- og markedssjef hos Hi-Con, Gunnar Røste, belyser en reell problemstilling ved mange byggeprosjekter. EBAs direktør, Kari Sandberg, mener samarbeidet mellom arkitekter og entreprenører er godt.

Gunnar Røste sier til Fremtidens Byggenæring at arkitekter i Danmark har høyere status enn arkitekter i Norge: Hos entreprenører, byggherrer og myndigheter.

– Arkitekter er «mer slave enn sjef» i norsk byggebransje. Danske arkitekter tar ansvar for hele bygget, mens i Norge er det entreprenøren som tar over den praktiske utførelsen sammen med underleverandørene når entreprisen er vunnet. Så er neste steg å presse prisene videre ned. I Danmark har arkitekten mye større makt, siden det er tydelig at de bestemmer designet og hvordan riktig bruk av materialer og produkter skaper et godt bygg, sier Gunnar Røste, som er salgs- og markedssjef for høystyrkebetong-selskapet Hi-Cons filial i Norge. Han har arbeidet for Block Watne, Hallmaker og Spenncon tidligere.

Byggherre, entreprenør og arkitekt må bli enige om optimale løsninger tidligere, ifølge Røste.

– En annen mulig løsning er at arkitekten kommer senere inn i bildet når bygget er teknisk løst - sammen med byggherre og rådgivende ingeniør. Arkitekten kan deretter gi sine faglige vurderinger i form av fasadeuttrykk og planløsning. Dessuten bør konkrete tiltak iverksettes fra myndighetene, når det skjer villedende markedsføring av prosjekter, sier Røste.

Hans erfaring er at BAE-bransjen preges av profittjag på bekostning av design, estetikk og brukervennlighet.

– Arkitektenes makt til å bestemme har blitt mindre etter hvert som entreprenørene kun kjemper på pris og ikke nødvendigvis den beste løsningen. Markedet presser dette frem når byggherre ikke ser det store bildet, men kun profitt. Fra vårt ståsted som produsenter, opplever vi ofte at arkitekter har tegnet inn Hi-Cons betongprodukter i prospektene til et boligprosjekt – med eksempelvis tynne, elegante balkonger uten søyler. Så tar byggeprosjektet form og virkeligheten blir tykke balkonger av stål: Eller betong-balkonger med massive søyler. Kunden har ikke ønsket eller betalt for dette, men det virker som om byggherrene, entreprenørene og meglerne får gjøre som de vil, sier Gunnar Røste.

Arkitektene har ikke all bestemmelsesrett

Gisle Løkken, president i Norske arkitekters landsforbund (NAL) og daglig leder for arkitektkontoret 70°N arkitektur i Tromsø, mener Røste tar opp en reell problemstilling.

President i NAL, Gisle Løkken. Foto: Erik Burås / Studio B13 for Fremtidens Byggenæring

– Selv om mange sikkert tror at arkitekter har all bestemmelsesrett over hvordan bygg skal se ut, så er arkitektene kun del av et større puslespill. Flere aktører er med på å bestemme utformingen av et bygg; både entreprenører, bestillere og offentlige myndigheter. Dessuten er det et stort og komplekst lovverk som er retningsgivende og setter begrensninger. Men å si at arkitekter er slaver i norsk byggebransje er etter jo litt tabloid beskrevet, sier Løkken.

Gisle Løkken sier NAL er opptatt av at arkitekter får muligheten til å bruke fagkompetansen de har, nettopp fordi arkitekter er utdannet til å kunne løse komplekse utfordringer i plan- og byggesaker. Arkitekter løser slike utfordringer på en måte som ivaretar behovene til samfunnet, enkeltmennesker, og de økonomiske rammene i et prosjekt.

– Det er ikke gunstig når arkitekter føler de må løpe etter gode løsninger og bruke enorme ressurser på å «overtale» de andre involverte partene om verdien av god arkitektur. Jeg skulle nok ønske at arkitekter fikk mer tillit i prosjekteringen, sier presidenten i NAL.

Gisle Løkken minner om at ikke alle bygg som reises har en høy nok ambisjon: Som gode bygninger for mennesker og samfunn. Ofte blir ikke arkitekter involvert i det hele tatt.

– At arkitekter i noen land opplever større gehør for sine fagkunnskaper kan godt være mulig, men ambisjonsløse byggeprosjekter - uten et klart samfunns- og brukerperspektiv- finnes det mange av både i Norge og utlandet, sier Gisle Løkken.

EBA: Digitalisering gir bedre samarbeid

Kari Sandberg, direktør for Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) sier til Fremtidens Byggenæring at både arkitekter og entreprenører jobber tett sammen for å finne de beste løsningene for byggeprosjekter.

EBAs direktør, Kari Sandberg. Foto: EBA

– Samarbeidet mellom arkitekt og entreprenør er i dag meget bra. Det er en prosess som fører frem til et gjennomarbeidet produkt. Men ikke alt som blir foreslått er realiserbart med hensyn til det estetiske, tekniske og økonomiske. Brukes penger på feil kvaliteter, vil det gå på bekostning av mer avgjørende kvaliteter. Det betyr ikke at enklere og billigere løsninger er estetisk eller teknisk dårligere, sier Kari Sandberg.

Sandberg sier bransjen EBA representerer, har opplevd problemer med enkelte danske arkitekters metodikk opp mot det norske markedet.

– Disse arkitektene har blitt kjøpt ut av kontraktene på grunn av uoverensstemmelser og kulturforskjeller med hensyn til byggeprosjekter. Det er til slutt byggherre som bestemmer og betaler – men arkitekt og entreprenør skal likevel løse oppdraget sammen på best mulig måte, sier hun.

EBAs direktør sier arkitekt og entreprenør utfyller hverandre med kunnskap og ideer. Digitaliseringen gjør samarbeidet bedre.

– Samarbeidet blir ytterligere styrket gjennom BIM, VDC, ICE, involverende planlegging, parametrisk design med mer. EBA har et godt samarbeid med AiN (Arkitektbedriftene i Norge) hvor viktige temaer blir tatt opp, sier Kari Sandberg.

 

Arkitema-direktør: Mener norsk byggebransje nå endrer seg til det bedre

Wilhelm Berner-Nielsen Foto: Lars Gundersen

Wilhelm Berner-Nielsen sier deres arkitektfirma har strevd med å overføre erfaringer fra danske prosjekter til det norske byggemarkedet.

Danske Arkitema har kontorer i Århus og København, med avdelingskontorer i Norge og Sverige.

– Vi har også opplevd problemer med å overføre og iverksette våre erfaringer fra Danmark i det norske byggemarkedet. Men vi merker en endring i bransjen, trolig på grunn av høyere krav til byggteknikk og byggestetikk. Generelt så opplever jeg likevel at danske arkitekter møter stor respekt her i Norge, spesielt innenfor komplekse byggeprosjekter, der vår omfattende kunnskap og erfaring fra gjennomførte prosjekter, gir stor verdi for byggherren. Det er med på å sikre og opprettholde innflytelse på de løsningene vi som arkitekter velger, sier Wilhelm Berner-Nielsen, som er arkitekt, partner og markedsdirektør for offentlige byggeprosjekter hos Arkitema.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring