– Jeg pleier å si at vi skal arbeide for å bli den mest fremtidsrettede energi- og teknologiparken i Norge. En slik ydmykhet tror jeg er viktig for at vi skal kunne lykkes med det, sier Alf Sognefest, daglig leder i Bjørnafjorden Utviklingsselskap.

Utviklingsselskapet Sognefest leder, er heleid av Bjørnafjorden kommune. Næringsområdet på 700 dekar ligger 3 kilometer nord for kommunesenteret Osøyri. 500 dekar er ferdig regulert. Etter siste avklaring fra Statsforvalteren, regner Sognefest med at anleggsarbeidene starter rundt årsskiftet, eller tidlig vår 2024.

– Før var E39 en kronglete vei. Etter åpning av ny E39 er vi nå svært sentralt plassert og bare noen minutter unna Flesland, og bussen går hvert 6. minutt inn til Bergen, sier han.

Velg rett bedrift

Utviklingsselskapet skal legge til rette for at Lyseparken får en miks med bedrifter med miljøvennlig og energieffektiv drift.

For å sikre Lyseparken en slik grønn og bærekraftig fremtid, er det ikke tilfeldig hvilke bedrifter som får slippe til. Bedriftene må ha høye miljøambisjoner for drift og produksjon. De må bidra til å skape et godt miljø for næringsutvikling. Derfor vektes mer enn betalingsevne per kvadratmeter når interesserte bedrifter skal siles ut. Innovasjon og konkurransekraft, og gevinst for Bjørnafjorden kommune, er blant kriteriene som legges til grunn for å passere gjennom nåløyet.

– Jeg har sett mange næringsparker som ikke ser ut. De har blitt ødelagt av hastverk. Det er tillatt etableringer som har brutt med den opprinnelige filosofien for næringsparken, sier Sognefest.

Grunnen til det kan være pengemangel, og usolgte tomter over lang tid.

Ifølge Sognefest mangler det ikke på bedrifter som vil til Lyseparken. Det er han glad for, for feil miks av bedrifter kan drepe det innovative og levende miljøet han ønsker å skape. Skal næringsparken tiltrekke seg attraktive bedrifter nå og senere, må utviklingsselskapet kunne tilby et næringsområde bedriftene vil være stolte av å bli del av.

– Det blir mindre og mindre jomfruelig areal å bruke til næringsområder. De eksisterende arealene må utnyttes på en så god måte som mulig. Derfor må vi være litt kresne med hvem vi slipper til, sier han.

Men hvordan få til denne miksen? En mulighet er å spørre bedriftene hvem de kunne tenkt seg til nabo. Svaret er ofte en underleverandør. Eller to. Samlokalisering av samarbeidene bedrifter kan gi økt konkurransekraft og verdiskaping, samt positive miljøeffekter og enklere logistikk.

Dropper energisentral

Opprinnelig var planen å bygge en stor energisentral der energioverskudd fra bedriftene skulle både samles og videreformidles til naboene i Lyseparken. For eksempel i form av et fjernvarmesystem. Men etter som Sognefest pratet med flere og flere potensielle bedrifter, skjønte han at det ikke hadde noen hensikt.

– De fleste bedriftene har nullvisjon for energiforbruket i byggene sine. Blant annet ønsker flere å bruke overskuddsvarmen selv, sier han.

Ifølge Sognefest ga det økonomisk gevinst for næringsparken da den store energisentralen ble skrinlagt. Man slipper kostnader med legging av fjernvarmerør, og unngår energitap i sirkulerende varmtvann.

Danner lokalt energiselskap

Men nok energi, til overkommelig pris, er en vesentlig faktor for hvor en bedrift velger å etablere seg. Selv om den store energisentralen ikke blir noe av, legges det likevel til rette for deling av lokalt energioverskudd fra solceller og energibrønner. Lyseparken har inngått samarbeid med fornybarselskapet Eviny i Bergen for å bistå med denne energiproduksjonen.

– Alle solcellepanel i parken skal driftes av et lokalt, felles energiselskap for Lyseparken. De som etablerer seg her, får aksjer i dette energiselskapet. Bedrifter med solceller på tak eller fasade, får betalt for det, sier Sognefest.

For at overskuddsenergi fra solcellene skal komme naboen til nytte, ser Sognefest for seg etablering av «mini-energisentraler» rundt om i de ulike byggene der solcellestrøm lagres i batteripakker.

– Vi skal eksempelvis bruke batteripakker fra Corvus Energy på Nesttun. De planlegger å flytte til Lyseparken og produsere batteripakkene sine hos oss, sier han.

Ønsker samarbeid med utdanningsinstitusjoner

Både Universitetet i Bergen, Høgskulen på Vestlandet og Fagskulen Vestland er invitert til å etablere seg, men det tror ikke Sognefest blir noe av.

– Et område i Lyseparken er regulert inn som campus, men jeg tviler på at vi får undervisningsrom her. Derimot ønsker vi «undervisningsrom» i bedriftene som etablerer seg, og et tett samarbeid med utdanningsinstitusjonene om dette, sier han.

Kreativ bistand

For å gjøre Lyseparken mer attraktivt, har Sognefest flere ganger tydd til arkitekter. Blant annet for å få kreative innspill til en ny energistasjon for fylling av alle typer drivstoff. Her er ønsket å få noe mer spenstig enn en ordinær bensinstasjon med vaskehaller og pølsedisk. Forslaget Sognefest falt for viser hvordan fremtidens «bensinstasjon» kan bli. Et sirkulært og fleksibelt bygg i 4 etasjer med skalerbare sektorer for fylling av diesel, bensin, og i stadig større grad hydrogen og elbillading. Solceller på taket sørger for lokalprodusert kraft til elbilene. Samtidig fylles bygget med et betydelig større servicetilbud enn grill eller wiener med ketchup og sennep.

– Lyseparken blir et logistikknutepunkt. På denne energistasjonen blir det påfyll til alle typer biler, men ikke minst påfyll for både sjåfør og passasjer, sier han.