Publisert: 15.11.2017 

Forbereder gigantutbygging med ny elvepromenade

Med beliggenheten rett ved Oslofjorden og elva som renner gjennom byen, spiller vannet en viktig rolle i Sandvika i Bærum....

Med beliggenheten rett ved Oslofjorden og elva som renner gjennom byen, spiller vannet en viktig rolle i Sandvika i Bærum. Nå skal elva løftes frem gjennom etableringen av en ny elvepromenade.

Sandvika står foran en rivende utvikling. Store deler av den gamle delen av sentrum skal rives.

– Ny reguleringsplan for «gamle Sandvika» ble vedtatt 31. mai i år, etter mange års planprosesser og utredninger. Nå er det politisk vedtatt å bygge butikker, næring og leilighetsbygg opp til 16 etasjer. Det blir tre ganger så mye areal som i dag. Den gamle delen av Sandvika blir i løpet av få år veldig moderne, med mange leiligheter og mye folk, sier prosjektdirektør Johan Steffensen i Bærum kommune.

Fornyelsen av Sandvika

Planleggingen er i gang og utbyggerne ønsker å starte riving og bygging allerede i 2019.

– Det blir en veldig stor transformasjon, og når E18 er borte blir det en ny runde med bebyggelse nærmere sjøen. Det koster mye penger å bygge om hele gamle Sandvika, og når vi lager utbyggingsavtaler, er utbyggerne med og bekoster plasser, torg og så videre.

Oppgraderingen av strekningen på rundt 450 meter langs Sandvikselva til 150 millioner kroner er det kommunen som skal betale for.

– Det blir kommunens bidrag i fornyelsen av Sandvika. Bærum kommune viser at vi vil noe med gamle Sandvika og klargjør for bebyggelsen og alle som kommer hit, sier han.

Byggingen skal settes i gang i nær framtid.

– Vi har holdt på å planlegge dette i snart to år, og skal velge entreprenør i november. Vi regner med anleggsstart før jul og at alt skal stå ferdig til sommeren 2019, sier Steffensen.

««Det er helt menneskelig å bli tiltrukket av vannet. Det er bare å se til Aker brygge, Sørenga, Tjuvholmen og Drammen. Jeg tror det blir et strålende prosjekt.»»

- Johan Steffensen

Han mener det er på høy tid at elva får et løft.

– Sandvika har en elv som i liten grad er utnyttet godt. Siden som vender mot rådhuset og den gamle delen av Sandvika er byens fineste solside. Men fronten mot elva er litt stusselig, gammel og dårlig. Tanken er å virkelig få maksimalt ut av den flotte ressursen vi har i byen.

Is, strøm, vannivåvariasjoner og drivved er noe av det som gjør prosjektet utfordrende.

– Den ytterste delen av brygga mot Kalvøya som allerede er bygget, er veldig høy på grunn av vannstandsvariasjoner og is. Det har vært et diskusjonstema hvordan vi skal komme helt ned til vannflaten i elva. Derfor har vi lagt inn ekstra kostnader for å få et lavere nivå på brygga så man kan komme inntil med småbåter og kajakker. Dette er et viktig grep, men det må fundamenteres godt.

Ifølge Steffensen er det snakk om ganske tunge bygnings- og anleggstekniske konstruksjoner som må på plass for å få en stødig brygge ned mot vannet som tåler både is og variasjoner i vannstand.

– Vi skal ikke fylle ut i elva, og vannet vil kunne strømme under det som bygges ut.

Prosjektet omfatter ikke bare løsningen ved elva.

– Målet er egentlig å få en elvebredd som blir en miniatyr av Aker brygge med uterestauranter og promenade.

For å få en best mulig løsning har man valgt å lage ulike nivåer med gate, promenade og to nivåer på selve brygga. I tillegg kommer blomster og belysning. Dronninga landskap er hovedarkitekt og fungerer som prosjektleder.

Steffensen er ikke i tvil om at dette blir et viktig løft for Sandvika.

– Det er helt menneskelig å bli tiltrukket av vannet. Det er bare å se til Aker brygge, Sørenga, Tjuvholmen og Drammen. Jeg tror det blir et strålende prosjekt.

Vannveiene

Ingrid Merete Ødegård, Førsteamanuensis ved Fakultet for landskap og samfunn, Institutt for landskapsarkitektur ved NMBU i Ås, mener det er flere viktige aspekter ved å legge til rette for bruk av vannveiene i byene.

– Helt fra vi er små er vi veldig nysgjerrig på vann. Det er aktiviserende for mange sanser, og inviterer både til lek, læring og opplevelser. Det er mye liv og biologisk mangfold knyttet til vannet, som igjen gir mangfoldige opplevelser til folk som bor i byen. Folk har liksom ikke skogen nær seg lenger. Så når man bor i byen må man sørge for at naturen kommer til syne og blir noe man kan bruke og oppleve i nærområdet. Derfor er det veldig viktig å gjøre det tilgjengelig og legge til rette for den flerfunksjonelle, grønne strukturen.

««Å få naturen inn i byen er veldig viktig, ikke bare for å håndtere flom, men også for mennesker som skal bo og trives der.»»

- Ingrid Merete Ødegård

I tillegg til det rent estetiske, er det positivt for folkehelsa å lage gode turområder langs elvene. I tillegg kommer det rent praktiske der vegetasjonen langs elvene sørger for at vann og overvann blir tatt imot og renset. På grunn av arealpress har elver og bekker tradisjonelt måtte konkurrere om plassen med veier, bygg og parkeringsplasser.

– Med klimaforandringer og økt nedbør må man ha mer vanngjennomtrengelige områder som tar imot, fordrøyer og forsinker vannet. Den konvensjonelle måten har vært å legge det i rør, og bli kvitt vannet så fort som mulig. Men trendene har snudd og nå åpner vi bekkene, gjør dem mer tilgjengelige, tar dem med i planleggingen og ser på dem som en viktig ressurs.

Ødegård mener det varierer en del hvor stort fokus de forskjellige kommunene har på å bruke bekker og elver som en ressurs.

– Under prosjektet Framtidens byer var det mye fokus på håndtering av overvann. Men det er også en del steder hvor man ikke har hatt så mye utfordringer med flom. Dermed blir ikke problemet så påfallende, og så glemmer man de andre verdiene som ligger i elvene. Å få naturen inn i byen er veldig viktig, ikke bare for å håndtere flom, men også for mennesker som skal bo og trives der.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring