Foto: iStock
Emner
Tekst
Thor Lynneberg
Publisert
06.jan.2021

Bedre bestilling gir grønnere bygg

Byggevareprodusenter sitter med kompetanse som ikke blir benyttet til felles beste i tilstrekkelig grad, mener seniorforsker hos Norsus.

– Gode bestillinger fra byggherre er viktig. Det samme er kompetanse hos entreprenør. Vi bør kunne regne dette som lavthengende frukt, forteller seniorforsker Anne Rønning hos Norsk institutt for bærekraftsforskning AS, tidligere Østfoldforskning AS, Norsus.

– I dag tar bestiller ofte en beslutning på et materiale fremfor et annet, uten egentlig å se det store bildet. Det er viktig at vi også får frem den kompetansen materialprodusenten faktisk sitter med, inn i de totale miljøvurderingene av et bygg. Kvalitet, egenskaper, ytelse og ikke minst samspillet mellom ulike materialer bidrar alle i den samlede miljøprofilen.

Varsler ny veileder for bestillere

For å bedre bestillerkompetansen hos byggherrer, jobber Rønning og sentrale aktører med en veileder for NS 3720 (Metode for klimagassberegninger for bygg). Formålet er å rettlede byggherrer som ønsker å anvende standarden til beregninger av klimagasser. Beregningene bør være en del av beslutningsgrunnlaget i planlegging av byggeprosjekter. Det gjør det også enklere å få dokumentert klimagassutslippet når bygget er ferdigstilt.

Foto: Norsus

– Hvis bestiller ber om en kjeller eller fasade med minst mulig samlet miljøbelastning, ville sammensetningen av materialer kanskje vært en annen enn om det i en tidlig fase blir valgt et materiale som i seg selv har et lavt CO2-utslipp. Med andre ord: Bestiller du en bjelke, får du en bjelke med et gitt CO2-fotavtrykk. Bestiller du en funksjon, kan du få en løsning som er både økonomisk og miljømessig enda bedre.

Seniorforsker Rønning deltar aktivt i utviklingen av internasjonale standarder for miljøvurderinger, og hun sitter som nasjonal ekspert i flere komiteer i både ISO og CEN. Siden 2012 har hun vært convenor i ISO for arbeidsgruppen for Bærekraftig i bygg og anleggssektoren, og hun er godkjent verifikator av miljødeklarasjoner (EPD) for EPD-Norge.

BIM gir bedre bestillinger

– Det er potensielt store miljøgevinster i å gi produsentene lov til å jobbe innovativt. Kanskje koker dette ned til å være et kommunikasjonsproblem. Ofte trenger bestiller hjelp til å ta de riktige beslutningene. Bruk av BIM og andre digitale verktøy kan også være til stor nytte. Det kan hjelpe arkitekter og rådgivere til å koble design og miljøinformasjon sammen.

Det går imidlertid riktig vei, mener Rønning, som har jobbet med og i byggenæringen over drøyt 25 år. Hun merker en tydelig mentalitetsendring:

– Tidligere var miljøhensyn noe aktørene måtte gjøre. Nå ser aktørene uten tvil viktigheten av bærekraft og sirkulær økonomi. Det har vært en tydelig kunnskapsbygging de senere år. Dette gjelder i alle deler av næringen, fra arkitekter til leverandører, entreprenører, rådgivere, eiendomsutviklere og byggherrer. Slik var det ikke da jeg begynte. Statsbygg begynte å stille strengere krav for drøyt femten år siden. Det innebar et viktig veiskille. Senere er det kommet flere viktige drivere, som for eksempel ulike sertifiseringsordninger. Breeam er én av dem.

Grønt er både bedre og billigere

– I dag har vi et apparat som etterspør grønne produkter, og det er en vilje der ute til å tenke miljø. Det kommer på toppen av politisk vilje, og krav til miljøstandarder i bygg og på anleggsplasser. Jeg sier ikke at vi er i mål, men viljen er stor i næringen. Ofte kan vi si at miljø og økonomi går hånd i hånd, for ressurser på avveie er dårlig økonomi. Det er ofte slik at hvis du reduserer miljøbelastningen, reduserer du samtidig dine kostnader.

– Lavere levetidskostnad er et fornuftig valg. Hvis materialer og produkter kommer med lenger levetid og mindre miljøavtrykk, vil det være aksept for en noe høyere byggekostnad - hvis dette gir en bedre totaløkonomi.

– Byggevareprodusentene er opptatt av sirkulærøkonomi og gjenbruk. Det blir produsert stadig mer modulbaserte materialer og produkter, som lar seg ombruke. Fremveksten av sirklærøkonomi som begrep, presser frem en annen type innovasjon i næringen. Det resulterer i nye produkter, eller bedre versjoner av eksisterende produkter.

– Vi må også huske på at langt de fleste byggene vi har i fremtiden er allerede ferdigstilt. Veldig mye av det byggenæringen skal gjøre fremover vil bli utført på allerede eksisterende bygningsmasse. Det gir nye utfordringer, og et større behov for de gode løsningene innen ombruk og rehabilitering. En av utfordringene er at bygget skal understøtte det som blir kjernevirksomheten i det som er en fabrikk, en skole eller noe annet. Men det er ikke gitt at denne kjernevirksomheten vil være den samme gjennom byggets totale levetid.

– Vi må altså reise bygg som er så tilpasningsdyktige at de lett kan endre funksjon eller bygges om - for eksempel grunnet nye leietakeres behov. Ombygging skaper behov for nye materialer og skaper mer avfall. Dette er gir også miljøbelastninger. Ofte glemmer vi dette når vi skal vurdere hvor bærekraftige byggene våre er.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring