Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
[adrotate group="10"]
Klimakur 2030 og ny klimamelding er vesentlig for bygg- og eiendomssektoren Daglig leder i Grønn Byggallianse, Katharina Th. Bramslev. Foto: Inge Trondsen / Studiodesign

Emner
Klima

Publisert
17.februar.2020

Klimakur 2030 og ny klimamelding er vesentlig for bygg- og eiendomssektoren

For å begrense den globale temperaturstigningen må store utslippskutt på plass før 2030. Bygg- og eiendomssektoren spiller en avgjørende rolle for å nå målene. Både EU og norske myndigheter varsler tiltak som vil påvirke vår sektor radikalt.

– Konsekvensen av en nødvendig hestekur vil trolig blant annet være krav til resirkulerte råvarer i nye produkter, forbud mot fossil byggeplass, utfordringer med å få rivetillatelse av bygg og større offentlig etterspørsel etter lavutslippsmaterialer, sier daglig leder i Grønn Byggallianse Katharina Bramslev.

For få dager siden spilte norske myndigheter, som første landet i verden, inn et nasjonalt mål om minst 50 prosent og opp mot 55 prosent klimakutt innen 2030. Dette er et gledelig signal om vilje til vesentlig innsats.

Nylig overleverte Miljødirektoratet også utredningen Klimakur 2030 til klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V). Der utredes tiltak og virkemidler som kan kutte ikke-kvotepliktige utslipp med minst 50 prosent innen 2030, sammenlignet med 2005.

Utredningen skal være et kunnskapsgrunnlag for regjeringens videre arbeid og for andre aktører som er en del av den nødvendige omstillingen. Den skal danne grunnlag for en stortingsmelding om klimakutt, som skal lanseres i år.

Stort potensiale for å redusere utslipp på tvers av sektorer

I Klimakur analyseres mulige utslippsreduksjoner og tiltakskostnader for 60 ulike klimatiltak. Tiltakene kan til sammen kutte utslippene med 40 millioner tonn CO2-ekvivalenter i kommende tiårsperiode.

Det er få direkte klimagassutslipp fra bygg. Her regnes primært fossil oppvarming av bygg og fossil energibruk på byggeplasser. Klimakur foreslår tiltak for å stanse all fossil oppvarming av bygg, også med gass, og den foreslår tiltak for å stanse fossil energi til byggvarme på byggeplass.

– Byggsektoren bidrar samtidig til store indirekte utslipp, hovedsakelig fra industri-, transport- og energisektoren (Eiendomssektorens veikart mot 2050), men også avfallssektoren. Byggsektoren må derfor sees på i et større bilde der vi har en avgjørende rolle i å utvikle bærekraftige byer og samfunn. Vår sektor kan spille en viktig rolle for å gjennomføre mange av tiltakene som utredes i Klimakur. Men da må vi bryte siloene og se tiltakene i sammenheng, sier Bramslev.

Klimakur adresserer mye av dette ulike steder i rapporten. Ikke minst pekes det på hvordan offentlige byggherrer bør stille miljøkrav til bygg i sine anskaffelser. Bygg- og eiendomssektoren bidrar for eksempel til en stor del av veitransporten, som blir løftet frem som et viktig område for å redusere utslipp kraftig de kommende ti årene. Utredningen viser blant annet et stort potensial for lavere utslipp fra lastebiler, dersom man legger til rette for effektivisering ved færre, større lastebiler og bedre logistikk.

Effektiv arealutnyttelse og fortetting rundt kollektivknutepunkter er også nevnt som et tiltak for å redusere reisebehovet for den enkelte. Effektiv arealutnyttelse og fortetting framfor utbygging av myr, skog og landbruksarealer er et annet viktig tiltak, både med hensyn til klimagassutslipp og biologisk mangfold.

Forventer virkemidler for overgang til sirkulærøkonomi

Overgang til en sirkulær økonomi er viktig både for å kutte klimagassutslipp og utnytte materialressurser bedre. Design for lengre varighet og ombruk, mer effektiv materialbruk, økt materialgjenvinning av kasserte produkter og bruk av avfallsbaserte råvarer i nye produkter, er strategier for en sirkulær økonomi, og vi må forvente sterke virkemidler for å oppnå dette i årene som kommer.

– Våre beregninger viser at bruk av materialer med lave klimagassutslipp, som trebaserte materialer og lavkarbonbetong, også er tiltak som monner vesentlig. Vi mener derfor at krav til lavutslippsmaterialer må inn som et krav i nye TEK, sier Bramslev

Innsatsen trappes opp både i Norge og Europa

I EU er The Green Deal lansert. EU vil foreslå den første europeiske klimaloven’ innen mars 2020, der målet om klimanøytralitet i 2050 forankres i loven. Klimaloven skal sikre at all EU-politikk bidrar til klimanøytralitet og at alle sektorer spiller sin rolle.

– Byggsektoren er spesielt adressert i denne ambisiøse og viktige planen for Europa. Gjennom en rekke forslag som spenner fra tradisjonell renovering for å få ned energibruk og å inkludere utslipp fra bygninger i det europeiske utslippshandelen, til krav om sirkulærøkonomi og klimagassregsnskap for bygninger, vil behovet for endring og nye måter å tenke på tvinge seg frem raskt. Vi forventer nå at innsatsen for å nå målene i innstrammet Paris-avtale trappes opp både her i Norge og på europeisk nivå. Det er viktig at bygg- og eiendomssektoren setter seg inn i hva dette betyr for oss, og det vil Grønn Byggallianse legge til rette for, sier Bramslev.

Grønn Byggallianse følger prosessene nasjonalt og internasjonalt, og vil komme tilbake med mer informasjon om hva dette betyr for våre medlemmer, både som byggherre, prosjekterende, entreprenør og byggevareprodusent.

Klimakur sendes nå også ut på høring, der Grønn Byggallianse vil gi innspill.

Les Også

Nye klima- og miljøkrav i anbudskontrakter

De nye kravene i Oslo kommune gjelder allerede ved neste anskaffelse som Boligbygg gjør. Her er noen av de viktigste kravene som bransjen må forberede seg på.

Les Også

Klimatilpasning i en byggesak krever riktig kompetanse

– Det er liten tvil om at dersom vi skal nå de ambisiøse målene vi har satt oss for Klima 2050, er det viktig at alle dem som skal ha viktige funksjoner i en byggesak, må ha riktig kompetanse. Vi har hatt et samarbeidsprosjekt med Trondheim og Klæbu kommune, og resultatet er blitt en veileder.

På Forsiden Nå

Grønt skifte, digital omstilling – er du klar?

I dag står byggenæringen overfor en brå endring. Politiske mål til klima, miljø og bærekraft stiller nye og tøffe krav. For at bransjen skal lykkes med å oppfylle disse kravene, må vi finne mer effektive måter å samarbeide på.

På Forsiden Nå

Anbefalinger om smittevern på byggeplass

BNL har utarbeidet anvisninger om tilrettelegging for fortsatt drift av byggeplasser under hensyn til nødvendige regler for smittevern.

På Forsiden Nå

Fra avfall til bifall

Avfallsfrie byggeplasser er fullt mulig, sier John R. Moen i BA Digital. Når målet er nådd, har næringen samtidig gjennomført Norges største miljøtiltak

På Forsiden Nå

Solceller: Vil strømsløsingen til livs

Kanskje har Norge verdens varmeste kråker. Men nå er det stadig flere husholdninger som slutter å fyre for dem, ifølge solcelleleverandøren Otovo.

På Forsiden Nå

Forenkler byggeprosjekter med digitale verktøy

Moderne byggeplasser blir stadig mer komplekse og krevende med tanke på dokumentasjon. Takket være digitale verktøy kan nå dokumentasjon og oppfølging foregå på en mer effektiv måte.