Omstillingsviljen i anleggsbransjen er imponerende, slår Ingvild Kilen Rørholt i miljøstiftelsen Zero fast. Den positive utviklingen går også fortere, mener rådgiveren.

– Jeg er veldig imponert over hvor fort aktørene i bygg og anlegg har snudd seg rundt og tenkt nytt. Det er ikke lenge siden det var få eller ingen miljøkrav. I løpet av kun tre år ser vi at en lang rekke aktører er klare for å tenke nytt, og de sørger for at det skjer noe.

Ingvild Kilen Rørholt er rådgiver i den ideelle miljøstiftelsen Zero, som heller driver frem nullutslippsløsninger enn å bruke tid på å snakke nedsettende om bensinbiler og andre utslippssyndere. Innen tunnelbygging er det en lang vei å gå når det gjelder bruk av sprengstoff, mener Rørholt. Men det er også mye bra som foregår.

– Bruk av elektriske maskiner er de allerede gode på innen gruvedrift og tunnelbygging. Det er jo også ekstra viktig på slike anleggsplasser, gitt utfordringene med ventilasjon.

Må kreve betong med karbonfangst

– Det viktigste vi kan gjøre fremover, er å få alle utbyggere innen vei og bane til å velge sement med karbonfangst - altså utslippsfri betong - når det er tilgjengelig. Da skaper vi et marked for dette. Norcem tester allerede karbonfangst. Med politisk vilje kan det bli sementproduksjon med karbonfangst fra 2022/23.

– Da er det samtidig viktig for Norcem å ha et marked. Vi mener det er helt reelt å ha flere produsenter av betong med karbonfangst både i Norge og Europa før 2030. Da kan sement være en del av løsningen i bygg og anlegg fremover, og ikke som i dag – et veldig stort problem.

Skal vi nå våre klimamål, er vi helt avhengig av å utvikle nullutslippsindustri, både i Norge og ellers i verden, mener Rørholt. Og vi er allerede på god vei.

– Noen selskaper leverer 99 prosent resirkulert armeringsstål i dag. Det innebærer store utslippskutt. Det er derfor viktig at vi har et marked for dette, slik at vi ikke ender opp med å importere nytt, jomfruelig stål fra Kina – for eksempel.

Mange gode initiativer

Både Peab og Veidekke produserer allerede med fornybar energi i Norge. Vi ser også resirkulering av asfalt, og mange andre leverandører som leverer produkter basert på resirkulerte materialer.

– Det vi trenger er en betydelig etterspørsel etter disse varene. Hvis aktørene sier at de kun kjøper asfalt laget på fornybar varme eller energi, betyr det at alle asfaltverk i Norge må fyre med fornybar energi.

– Tar vi skrittet videre og krever bio-asfalt vil det ha store konsekvenser for hvilke oljefrie materialer som blir brukt i produksjon. Slike krav i forbindelse med bygging av vei og bane er svært viktig. Og det kan være et stort marked for utslippsfri industri.

– Vi trenger et næringsliv som trekker i riktig retning, og vi trenger politikere som viser vilje til å få gjennomført karbonfangst her hjemme, og senere ta det ut til resten av verden. Da kan vi i Norge bidra til å realisere en reduksjon i utslipp fra industrien på et globalt nivå. Det trengs. Får vi ikke dette til, når vi ikke de klimamålene vi har satt oss.

– Jeg er optimist på vegne av bygg og anlegg. Jeg ser store endringer allerede, og de kommer fort. Ser vi på utviklingen innen transport - med introduksjonen av elbiler – var det ikke så mange som trodde at det ville ta av så fort og grundig som det har gjort. Det forteller meg at grønne skifter kan skje fortere enn hva vi venter oss.