Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
[adrotate group="10"]
Hvorfor stenges nye tunneler?

Emner
Tunnel

Publisert
07.februar.2019

Hvorfor stenges nye tunneler?

Mesterutdanning Articleboard

– Sikkerhet for trafikantene er det viktigste for oss. Hvis en tunnel er stengt er det fordi vi har oppdaget mangler i tilgjengelig sikkerhetsutstyr, og disse må korrigeres før tunnelen kan åpnes for vanlig drift.

Det sier Oddvar Kaarmo, sjefingeniør i Statens vegvesen.

– Åpningsdatoen for en ny tunnel blir ofte satt i en tidlig fase i prosjektet, og datoen tar som oftest ikke høyde for eventuelle forsinkelser og mangler som innebærer at tunnelen ikke kan være i full drift på den annonserte åpningsdatoen.

Omfattende sikkerhetstester tar tid

– Når det nærmer seg åpningstid, utfører vi omfattende uttesting av alt tilgjengelig utstyr i tunnelen, for eksempel kameraer og nødtelefoner. I slike testperioder har vi tett dialog med Vegtrafikksentralen (VTS) som skal overvåke tunnelen, for å sjekke at alt fungerer som det skal, forklarer Kaarmo.

– Dersom vi ser at tunnelen ikke er klar for full drift, har vi to valg – vi kan enten utsette åpningen, eller gjennomføre en offisiell åpning selv om tunnelen faktisk er stengt for trafikk, oftest gjør vi førstnevnte, sier han.

«Ville du ha hoppet ut av et fly med en fallskjerm som ikke er testet og godkjent for bruk?»

Kaarmo forklarer at Vegvesenet ikke har lov til å sette tunneler i ordinær drift hvis for eksempel nødtelefonene ikke fungerer.

– Hvis noe skulle skje, og nødtelefonene ikke fungerer, kan det få fatalt utfall, og det vil vi selvsagt gjøre vårt ytterste for å unngå, sier han.

For å sette det litt på spissen spør Kaarmo:

– Ville du ha hoppet ut av et fly med en fallskjerm som ikke er testet og godkjent for bruk?

Jevnlig vedlikehold er nødvendig

Det er mye teknisk utstyr i nye tunneler som må sjekkes jevnlig for å ivareta sikkerheten til trafikantene. Høytrafikkerte tunneler stenges oftere enn lavtrafikkerte.

– Det er nødvendig med jevnlig vasking og sjekking av sikkerhetsutstyr, forklarer Kaarmo.

– En høytrafikkert tunnel inneholder mange tekniske installasjoner og utstyr for å ivareta sikkerheten. Vegtrafikksentralen overvåker alle signaler for styring, regulering og overvåking (SRO) fungerer slik de skal. Alle SRO-signalene må testes jevnlig ut i fra tidligere erfaring og hva leverandøren av teknisk utstyr anbefaler.

– I høytrafikktunnel er slitasjen større og må derfor testes oftere. Testingen skjer mellom tunnelen og Vegtrafikksentralen i Oslo. Sentralen skal kunne styre og overvåke tunnelene og ivareta sikkerheten til trafikantene døgnet rundt, hele året, understreker Kaarmo.

«Vi ønsker selvsagt ikke å stenge veier og tunneler, men det er helt nødvendig.»

– En viktig del av utrustningen er videoovervåking av de høytrafikkerte tunnelene, og kameraene må rengjøres ofte nok slik at Vegtrafikksentralen skal ha mulighet til å utøve ansvaret sitt. Vi utfører jevnlig tunnelvasking for å fjerne skitt for å unngå unødvendig slitasje og sikre levetiden til de tekniske installasjonene i tunnelen, sier Kaarmo.

– Skitt og utslipp av avgasser fra kjøretøyene legger seg i tunnelen, og vi kommer ofte opp i 15 planlagte stengninger i året for hver tunnel. Høytrafikkerte tunnelen noen ganger oftere også.

Tilpasser stengning hvis mulig

Alt planlagt arbeid er alltid tilpasset trafikken og foregår stort sett på natten, slik at vi unngår ulemper for majoriteten av trafikantene. I tillegg prøver vi å gjøre flere vedlikeholdsoperasjoner samtidig, slik at vi slipper å stenge mer enn nødvendig.

– Vi ønsker selvsagt ikke å stenge veier og tunneler, men det er helt nødvendig. Jeg skjønner at enkelte synes vi stenger mye, men vi stenger ikke mer enn høyst nødvendig, og det er til beste for driftsstabiliteten av tunnelen og igjen til sikkerheten til trafikantene avslutter Kaarmo.

Tunnelutbedringer i hele landet

Statens vegvesen skal utbedre 217 tunneler innen 2021, innen utgangen av 2019 vil vi være ferdige med 82 tunneler.

Les Også

Zero: Ser lys i norske tunneler

Omstillingsviljen i anleggsbransjen er imponerende, slår Ingvild Kilen Rørholt i miljøstiftelsen Zero fast. Den positive utviklingen går også fortere, mener rådgiveren. – Jeg er veldig imponert over hvor fort aktørene i bygg og anlegg har snudd seg run…

Les Også

Frøhvelvet: Tunnel rehabiliteres

Statsbygg planlegger å rehabilitere adkomsttunnelen til Frøhvelvet på Svalbard. Årsaken er at permafrosten ikke har reetablert seg etter at tunnelen stod ferdig i 2008.Rehabiliteringsprosjektet sammenfaller med en nødvendig oppgradering av de tekniske…

På Forsiden Nå

Verdens første energipositive bade- og idrettsanlegg

Orkdal kommune er i gang med bygging av et klimapositivt folkehelsesenter for å fremme helse og velvære. I prosjektet, der Norconsult har deltatt i prosjekteringen, inngår servicesenter med mange forskjellige funksjoner, ny klatrehall og et stort badeland med over 1 500 kvadratmeter vannflate med tilhørende garderober og dusjer.

På Forsiden Nå

Reduserer klimaavtrykket med bærekraftig isolasjon

Behovet for bærekraftige og energieffektive løsninger har utfordret byggenæringen til å tenke nytt. Glava har lenge brukt resirkulert glass i sine moderne fabrikker for glassullproduksjon i Stjørdal og Askim, og nå satser selskapet på ytterligere reduksjon av miljøavtrykket i hele verdikjeden.

På Forsiden Nå

Kunstig intelligens skal gi bedre prosjekter

Etter å ha samarbeidet tett siden 2017, utvider nå AF Gruppen avtalen fra enkeltprosjekter til å omfatte hele eiendomsporteføljen. Målet er å gi bedre boliger, samt å sikre best mulig utnyttelse av tomter til bolig- og næringsbygg.

På Forsiden Nå

Glassfasader med en av bransjens grønneste legeringer blir standardløsning

Sapa demonstrerer nok en gang sitt fokus på bærekraft ved å bruke Hydros aluminiumlegering CIRCAL i sine glassfasadeløsninger Sapa 4150. CIRCAL har den høyeste andelen resirkulert forbrukerskap som finnes på markedet og de første prosjektene med denne legeringen i Sapas glassfasader er allerede i gang både i Norge, Belgia og Nederland.

På Forsiden Nå

Aldri strømløs

Det er lite som er så irriterende som å gå tom for batteristrøm når man er midt i en jobb. Med HiKOKIs nye multiportlader UC18YTSL er du aldri strømløs. Med denne lader du opp 4 batterier – samtidig. Dermed kan du opprettholde jobben og utnytte kapasiteten maksimalt. Laderen har i tillegg to USB-uttak slik at du kan lade dine mobile enheter som mobiltelefon, iPad (nettbrett) etc.