– Sikkerhet for trafikantene er det viktigste for oss. Hvis en tunnel er stengt er det fordi vi har oppdaget mangler i tilgjengelig sikkerhetsutstyr, og disse må korrigeres før tunnelen kan åpnes for vanlig drift.

Det sier Oddvar Kaarmo, sjefingeniør i Statens vegvesen.

– Åpningsdatoen for en ny tunnel blir ofte satt i en tidlig fase i prosjektet, og datoen tar som oftest ikke høyde for eventuelle forsinkelser og mangler som innebærer at tunnelen ikke kan være i full drift på den annonserte åpningsdatoen.

Omfattende sikkerhetstester tar tid

– Når det nærmer seg åpningstid, utfører vi omfattende uttesting av alt tilgjengelig utstyr i tunnelen, for eksempel kameraer og nødtelefoner. I slike testperioder har vi tett dialog med Vegtrafikksentralen (VTS) som skal overvåke tunnelen, for å sjekke at alt fungerer som det skal, forklarer Kaarmo.

– Dersom vi ser at tunnelen ikke er klar for full drift, har vi to valg – vi kan enten utsette åpningen, eller gjennomføre en offisiell åpning selv om tunnelen faktisk er stengt for trafikk, oftest gjør vi førstnevnte, sier han.

«Ville du ha hoppet ut av et fly med en fallskjerm som ikke er testet og godkjent for bruk?»

Kaarmo forklarer at Vegvesenet ikke har lov til å sette tunneler i ordinær drift hvis for eksempel nødtelefonene ikke fungerer.

– Hvis noe skulle skje, og nødtelefonene ikke fungerer, kan det få fatalt utfall, og det vil vi selvsagt gjøre vårt ytterste for å unngå, sier han.

For å sette det litt på spissen spør Kaarmo:

– Ville du ha hoppet ut av et fly med en fallskjerm som ikke er testet og godkjent for bruk?

Jevnlig vedlikehold er nødvendig

Det er mye teknisk utstyr i nye tunneler som må sjekkes jevnlig for å ivareta sikkerheten til trafikantene. Høytrafikkerte tunneler stenges oftere enn lavtrafikkerte.

– Det er nødvendig med jevnlig vasking og sjekking av sikkerhetsutstyr, forklarer Kaarmo.

– En høytrafikkert tunnel inneholder mange tekniske installasjoner og utstyr for å ivareta sikkerheten. Vegtrafikksentralen overvåker alle signaler for styring, regulering og overvåking (SRO) fungerer slik de skal. Alle SRO-signalene må testes jevnlig ut i fra tidligere erfaring og hva leverandøren av teknisk utstyr anbefaler.

– I høytrafikktunnel er slitasjen større og må derfor testes oftere. Testingen skjer mellom tunnelen og Vegtrafikksentralen i Oslo. Sentralen skal kunne styre og overvåke tunnelene og ivareta sikkerheten til trafikantene døgnet rundt, hele året, understreker Kaarmo.

«Vi ønsker selvsagt ikke å stenge veier og tunneler, men det er helt nødvendig.»

– En viktig del av utrustningen er videoovervåking av de høytrafikkerte tunnelene, og kameraene må rengjøres ofte nok slik at Vegtrafikksentralen skal ha mulighet til å utøve ansvaret sitt. Vi utfører jevnlig tunnelvasking for å fjerne skitt for å unngå unødvendig slitasje og sikre levetiden til de tekniske installasjonene i tunnelen, sier Kaarmo.

– Skitt og utslipp av avgasser fra kjøretøyene legger seg i tunnelen, og vi kommer ofte opp i 15 planlagte stengninger i året for hver tunnel. Høytrafikkerte tunnelen noen ganger oftere også.

Tilpasser stengning hvis mulig

Alt planlagt arbeid er alltid tilpasset trafikken og foregår stort sett på natten, slik at vi unngår ulemper for majoriteten av trafikantene. I tillegg prøver vi å gjøre flere vedlikeholdsoperasjoner samtidig, slik at vi slipper å stenge mer enn nødvendig.

– Vi ønsker selvsagt ikke å stenge veier og tunneler, men det er helt nødvendig. Jeg skjønner at enkelte synes vi stenger mye, men vi stenger ikke mer enn høyst nødvendig, og det er til beste for driftsstabiliteten av tunnelen og igjen til sikkerheten til trafikantene avslutter Kaarmo.

Tunnelutbedringer i hele landet

Statens vegvesen skal utbedre 217 tunneler innen 2021, innen utgangen av 2019 vil vi være ferdige med 82 tunneler.