– Det er viktig å sjekke grundig før du eventuelt deltar som investor/långiver i et crowdfunding-prosjekt. Man skal være klar over at prosjektene innebærer en viss risiko, og det må man ta høyde for før man investerer.

Advokatene Camilla Fiskevoll og Jarle Edler er begge partnere i advokatfirmaet Bing Hodneland, og er eksperter på crowdfunding. De mener at konseptet avgjort har mye for seg, spesielt for prosjekt hvor egenkapitalen er lav og det er behov for lånefinansiering ut over det bankene kan tilby.

Regelverket

– Det er forskjellige regelverk som gjør seg gjeldende for de forskjellige type crowdfunding – de begrensingene som gjeldende regelverket setter, er først og fremst på egenkapitalbasert crowdfunding (typisk prosjekteier innhenter penger ved at de som bidrar med finansiering får eierandeler i prosjekteier (aksjer), og lånebasert crowdfunding (en låner penger til en på forhånd fastsatt rente). vi snakker i denne sammenheng om investering som långiver i et prosjekt som «markedsføres» hos en crowdfunding-aktør.Her er en liten forklaring på de forskjellige type crowdfunding:

Tradisjonelt opereres det per i dag med fire hovedformer for crowdfunding:

donasjonsbasert crowdfunding, det vil si at bidragsyter gir en gave, og får ikke noen egentlig motytelse for sitt bidrag. Dette er typisk for idrettslag mv som ønsker penger til spesielle prosjekter;

belønningsbasert crowdfunding, det vil si at bidragsyter får produkter eller tjenester av en viss verdi (mer enn symbolsk) som motytelse;

lånebasert crowdfunding, der bidragsyter gir lån til prosjekteier som skal tilbakebetales med rente og;

egenkapitalbasert crowdfunding, det vil si at bidragsyter får (direkte eller indirekte) en eierandel i prosjekteier, dersom prosjekteier er et selskap – noe denne finansieringsformen forutsetter.

Lånebasert og egenkapitalbasert crowdfunding benevnes gjerne som finansiell crowdfunding. Det er disse typene crowdfunding som skaper særlig utfordring i forhold til det norske lovverket, og som gjør at denne måten å finansiere prosjekter på til nå ikke har vært særlig utbredt.

Få i Norge

– Det er jo forholdsvis få slike prosjekter i Norge enda, men i Sverige er det mer på gang. Her i landet er det akkurat startet en forening for Crowdfunding, og partiet Venstre, med Trine Schei Grande i spissen, har foreslått at det skapes et eget lovverk for dette området. Grunnen er at det per i dag er en rekke lover som er inne i bildet, og som legger begrensninger særlig for muligheten for å innhente egenkapital eller lån via crowdfunding, for eksempel aksjeloven,lov om finansforetak, osv,osv. Hadde man hatt et eget lovverk for crowdfunding, ville det ha gjort ting mye enklere, tror de to advokatene.

– Hvem kan organisere crowdfounding?

– Allerede der kommer man i kontakt med de første juridiske problemstillingene rundt ordningen: med gjeldende regler for lånebasert crowdfundning, må den som tilbyr slik type crowdfunding være godkjent av Finanstilsynet, og det er ikke så veldig mange aktører som innehar slik godkjennelse per i dag som driver crowdfunding. Likevel ser vi at erfaringene fra Sverige er positive, så det er liten tvil om at dette vil vokse ganske mye fremover. For dem som skal finansiere et prosjekt, er det jo viktig å komme i kontakt med dem som ønsker å investere. Da gjelder det at formidleren er seriøs og består av gode fagfolk, og altså ikke minst at de er godkjent for å drive denne typen virksomhet.

Spennende

– Likevel tenker dere at dette kan være en spennende måte å arbeide på?

– Ja, absolutt. Vi har vært interessert i dette en god stund allerede, og sett i forhold til suksessen dette har hatt innen ikke- kommersielle folkefinansieringer til ideelle formål, tror vi at det er muligheter for slik finansieringsløsninger også i kommersielle eiendomsprosjekter. Det kreves imidlertid en viss innsikt i gjeldende regler . Alle må være oppmerksom på at det i all finansiering finnes en viss risiko, og det må man ta høyde for. Tap av alle pengene som er investert, er en konkret mulighet for alle som er med på et slikt prosjekt. Så i grunnen gjelder jo alle betingelser som for andre prosjekter man eventuelt vurderer å investere i. Er prosjektet i seg selv så godt/interessant at man virkelig vil sette pengene sine på det? Om man for den fortjenesten som følger av de betingelser lånet er gitt på, avhenger jo av hvor bra prosjektet går. Så man bør gjøre sine egne undersøkelser og vurderinger av prosjektet som sådan, i tillegg til man altså må forsikre seg om at formidleren har de nødvendige godkjenninger for å jobbe med slikt. Først når alt dette er på plass, kan det ligge til rette for et vellykket prosjekt. Imidlertid er det viktig å understreke KAN, fordi det som sagt er en viss risiko forbundet med det, sier de advarende.

Egenkapital

– Men for den som manglet penger, kan dette være en god løsning?

– Ja, crowdfounding blir jo ofte løsningen når vi snakker om prosjekteiere som ikke har tilgjengelig den nødvendige egenkapitalen for å kunne realisere prosjektet. Bankene er jo blitt stadig strengere, og dermed kan flere gode prosjekter bli vanskelige å få til, om man ikke hadde denne finansieringsformen. I utgangspunktet sprer man jo risiko ved denne finansieringsmetoden, noe som vel er klokt i og med at egenkapitalen ikke finnes, eller i alle fall ikke er til stede i tilstrekkelig grad. Som sagt er jo dette rett og slett en formidling av lån, og det er den som tilbyr denne formidlingen, som trenger en godkjenning. Den som ønsker å finansiere prosjektet sitt ved crowdfunding, må strukturere og dokumentere prosjektet slik at plattformen som formidler slike prosjekter til potensielle långivere, faktisk vil ta inn prosjektet i sin portefølje. Når prosjektet er godkjent av plattformen, blir det opp til crowden å investere – har den tilstrekkelig tro på prosjektet, vil prosjekteier oppnå finansiering for å realisere prosjektet.