Publisert: 30.01.2018 

Crowdfunding: Bedre avkastning eller manglende egenkapital

- Crowdfunding er ikke så veldig vanlig her til lands enda. Svenskene er lenger fremme, og har høstet gode erfaringer....

- Crowdfunding er ikke så veldig vanlig her til lands enda. Svenskene er lenger fremme, og har høstet gode erfaringer. Vi i Kameo har jo også en del erfaring med dette etterhvert, og de er utelukkende positive.

Sebastian Martens Harung, daglig leder Kameo. Er blant dem her i landet som har mest erfaring med crowdfunding. Han ser på det som en svært så positiv finansieringsform, og da mener han både for långiverne og dem som har behov for å finansiere et prosjekt.

Egenkapital

- Det er jo slik at crowdfunding er et spennende alternativ for dem som mangler den nødvendige egenkapitalen, eller kanskje er svært eksponert gjennom mange prosjekter. Men det er også andre faktorer som kan spille inn: Man kan ønske seg en såkalt brofinansiering til banklånet kommer, eller også ønske en høyere avkastning enn det bankene tilbyr på innskudd. I praksis betyr jo dette at et lån ofte blir gitt mot sikkerhet i eiendommen, så det er et ganske så sikkert investeringsopplegg. Når det er sagt, så er det klart at det finnes en viss risiko. Vi har hittil ingen mislighold på de nærmere 100 millionene vi har formidlet, men det er klart at det er risiko involvert, og den er det investorene som bærer, understreker han.

«Crowdfunding er jo ganske nytt i Norge, og har liksom ikke tatt helt av enda.»

- Geir Atle Bore

- Hva kan formidlerne bidra med?

- Vi må jo være flinke til å regne da, smiler han. Formidlerne skal jo være en profesjonell aktør som bidrar til at både långiverne og prosjektutviklerne kjenner seg trygge i samarbeidet, og ikke minst at man får til gode prosjekter som gir en grei avkastning for alle parter. Og han understreker at for dem som yder lån, ligger det an til en meget bra avkastning. Utviklerne men han generelt også er riktig så gode til å gjøre kalkulasjonene sine, så de aksepterer høyere rentekostnader fordi det er viktigere å få gjennomført prosjektene, så han kjenner seg trygg på at prosjektutviklerne som velger å satse i crowdfundings-markedet, gjør kloke valg.

- Men de må likevel gjøre sine egne undersøkelser?

- Det er klart. Alt koker jo ned til hvilket prosjekt det er snakk om, og at man som sagt gjør sine egne undersøkelser. En god tommelfingerregel for investorene er jo at man aldri skal låne ut mer enn 10% av sin tilgjengelige kapital, for å ikke satse alt på en ny investeringsform. Og en av de virkelig spennende tingene ved crowdfunding, er jo at de som ikke har all verdens penger å rutte med, likevel kan delta i prosjektene, minner han om da minste investeringsbeløp er 500 kroner Kameo har til nå fasilitert 53 prosjekter.

Kommer snart

Geir Atle Bore i Foundingspartner AS sier at selskapet ble startet opp i februar 2016, og understreker at det er en formidabel prosess for å bli godkjent som formidler i en crowdfundingsprosess. Men han er sikker på at det kommer til å bli veldig populært:

- Crowdfunding er jo ganske nytt i Norge, og har liksom ikke tatt helt av enda. Men i Sverige er det jo fint driv i dette markedet, og ser man til England, er formidable 14% av prosjektene innen næringseiendom og boligområder finansiert via crowdfunding. Og skulle det samme skjedd her i landet, så hadde man jo snakket om omsetningen til en middels stor bank, understreker han.

«Bankene forlanger ofte at en stor del – eller aller helst at hele prosjektet skal være solgt på forhånd, og det er ikke alltid like enkelt.»

- Carsten Stryn

Likevel tør han ikke si akkurat konkret når crowdfunding vil bli mer vanlig i Norge, fordi vi her i landet ofte er konservative i forhold til å hoppe på spennende løsninger. Likevel er han altså optimist, og ser for seg at et skikkelig gjennombrudd er rett rundt hjørnet. De har selv ikke gått bredt ut i markedet enda, og han vil derfor ikke ha noen mening om hvordan de selv vil komme til å plassere seg i markedet.

Forhåndssalg

Finansdirektør Carsten Stryn i Vari-konsernet sier seg enig med dem som opplever at crowdfounding er i fremvekst. Han peker på de vanskelighetene mange prosjekter har i forhold til tomtens beskaffenhet:

- Vi har som sagt brukt crowdfunding ved en del anledninger, og det har fungert svært bra. Saken er jo at bankene ofte forlanger at en stor del – eller aller helst hele prosjektet skal være solgt på forhånd, og det er ikke alltid like enkelt. Folk har ikke bestandig så god evne til å se for seg hvordan et prosjekt vil komme til å se ut, spesielt dersom tomten er kupert. Og dersom vi ikke har lykkes godt nok med å visualisere hvordan prosjektet vil komme til å se ut, kan forhåndssalget gå tregt, og banken er tilsvarende tilbakeholden med å være med på en finansiering. Det betyr overhode ikke at prosjektet har mangler, eller for den saks skyld er dårlig. Saken er at bankens krav kolliderer litt med enkelte prosjekters utfordringer. Da kan det ligge til rette for å søke en crowdfunding, og det har vi altså gjort med hell flere ganger. Det vil jo bety en høyere kostnad for utviklerne, så det er avgjort en vurdering man må ta. Men om alternativet er at det ikke ville latt seg gjøre å gjennomføre prosjektet på en god måte, tror jeg at mange vil falle ned på at dette er å anbefale. I alle fall har det så langt fungert absolutt positivt for oss, slår han fast.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring