Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
[adrotate group="10"]
Store miljøbesparelser med riktig tilpasset belysning Foto: Erik Burås / STUDIO B13

Emner
Belysning


Tekst
Gunn Iren Kleppe

Publisert
09.august.2019

Store miljøbesparelser med riktig tilpasset belysning

Vi har oppnådd store besparelser ved å gå over til LED. Med styringssystemer og god planlegging kan vi tilpasse enda bedre og spare enda mer.

Mesterutdanning Articleboard

Det har skjedd og skjer fortsatt mye innen utvikling av belysning. Siden rundt 19 % av verdens energi går til lys, er det mye å hente på å redusere energibruken. Med glødepærer går hele 95 % til varme og kun 5 % til lys. Å skifte til LED kan gi opptil 80 % energibesparelse, ifølge Tomas Sjögren, fagansvarlig hos kompetansenettverket Lyskultur.

I Europa har man da også spart mye strøm med å forby lyskilder som ikke er energieffektive. Bare retrofitting med LED-pærer har bidratt til store besparelser, for det meste i private hjem. Til profesjonell belysning er lysdiodene som regel integrert i armaturen.

Lyskvalitet viktig

Sjögren synes det har vært mye fokus på energieffektivitet, og understreker at lyskvaliteten og hvordan man planlegger belysningen også har mye å si.

– Har vi dårlig belysning på arbeidsplassen, så presterer vi ikke så godt, påpeker han.

Belysning påvirker også trivsel, helse og læringsevne samtidig som den viser vei og bidrar med trygghet og sikkerhet i mørke omgivelser.

– Kvaliteten, og måten vi planlegger lyset på, er premissgivende for hvordan vi opplever omgivelsene, understreker han.

I kontorbygg kan en individuell skrivebordsarmatur være et godt alternativ så hver enkelt kan kontrollere sin belysning. Alle ser ikke like godt og vi trenger også mer lys etter hvert som vi blir eldre.

Planlegging nøkkel

– Planlegging er nøkkelen. Det handler om å koordinere, planlegge med kunnskap om hvordan mennesker fungerer, understreker Sjögren, som mener mennesket må være i sentrum.

Foto: Erik Burås / STUDIO B13

Slik kan man oppnå besparelser uten at det går på bekostning av lyskvaliteten og den enkeltes behov. Det er viktig å ha alle fagene inne tidlig i prosjekter, inkludert faglig ekspertise på lys. Her må de spille på lag med arkitekt, interiørarkitekt og brukerne av lokalet.

– Vi ser heldigvis at det blir mer og mer tverrfaglig samarbeid, sier han.

LED ikke nok

LED er imidlertid ikke nok. Å skifte til LED i kombinasjon med styringssystemer gir ytterligere energibesparelser, og da kan man oppnå så mye som 90 %. Men det trengs fagkunnskap for å ta ut full gevinst.

Virksomheter har ofte overdimensjonerte anlegg, og da er det enda mer å hente med styringssystemer. Da kan man tilpasse belysningen til det som trengs til enhver tid. Er det mye dagslys, kan belysningen dempes, og med sensorer vet man hvor det finnes mennesker og dermed trengs belysning—eller ikke.

– Man kan spare veldig mye på å tilpasse, understreker Sjögren.

Et styringssystem i et kontorbygg bidrar også til muligheten for å lage scenarier basert på bruksmønstre. Uansett er det nødvendig med tett dialog mellom bruker og installatør i planleggingen.

En av de største fordelene med smarthus, er muligheten for å bygge scenarier basert på bruksmønstre.

Mye å si for klimaet

Ifølge Sjögren passer belysning inn under mange av FNs 17 bærekraftsmål og har mye å si for å redusere klimautslippene.

– Det er viktig å ikke overbelyse, da er det direkte energisløsing, understeker han.

Da er det avgjørende med planlegging og faglig ekspertise for å få full uttelling. Det vil si riktig lys til riktig tid og godt lys i det miljøet som er tiltenkt.

Samfunnet blir stadig mer digitalt og stadig flere IT-bedrifter kommer inn i belysningsbransjen knyttet opp mot styringssystemer. Når det gjelder fremtiden, tror Sjögren på enda mer digitalisering, automatikk og tilpasning etter behov. Smart belysning vil være en del av stadig flere smarte bygg, og økende tilpasning vil kunne gi enda mer besparelser.

Les Også

Belysning har blitt viktigere for proffmarkedet

Konserndirektør i SG Armaturen i Lillesand, Geir Tønnesland, sier proffmarkedet har blitt mer bevisste de positive effektene av god belysning: Både inne i og utenfor et bygg.

Les Også

Setter «drømmebygg» i et helt nytt lys

Lys er mer enn fravær av mørke i Sola Airport Arena. Ateas prisvinnende kontorbygg setter ny standard for moderne belysning, mener Tord Christensen, landssjef hos Signify Norge.

På Forsiden Nå

Slik kan kunstig intelligens gjøre Moelven mer bærekraftig

Ved hjelp av kameraer, mikrofoner og banebrytende teknologi, kan selskapet jobbe enda smartere. Med det tar Moelvens digitale sagbruk et nytt steg inn i fremtiden.

På Forsiden Nå

Et nettbasert verktøy som beregner energibehov, klimagassutslipp, kostnader og trafikk knyttet til ulike bosettingsstrukturer, er under utvikling. Verktøyet skal hjelpe myndigheter og fagfolk i arbeidet for en mer bærekraftig by- og regionutvikling. Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Vi vet at boligbygging påvirker miljøet og samfunnet. Men mange typer påvirkning blir gjerne ignorert eller oversett, slik som livssykluskostnader, energiforbruk og utslipp av klimagasser som kan tilskrives infrastruktur, samt endringer i etterspørsel eller kapasitet for reise og transport. Vil skape grunnlag for politiske beslutninger – Lokale planmyndigheter og folkevalgte ser ofte ut til å prioritere å tilfredsstille boligbehovet til innbyggerne eller å tiltrekke nye innbyggere. Denne tilnærmingen vil ikke nødvendigvis resultere i et bærekraftig bosettingsmønster, sier SINTEF-forsker Selamawit Mamo Fufa. Prosjektet EE Settlement tar for seg utfordringer knyttet til disse prioriteringene. Målet med prosjektet er å gi grunnleggende retningslinjer og verktøy for kommuner, regionale og sentrale myndigheter, så vel som for fagfolk og publikum, for å kunne vurdere konsekvensene av ulike boligutviklingsalternativer. Forskerne vil se på energibehov, miljøbelastning og kostnader over livssyklusen – ikke bare for bygningene, men også for omgivelser, infrastruktur og transport. – Vi holder på å utvikle et skreddersydd nettbasert verktøy som kan brukes til å diskutere fysisk planlegging og boligalternativer, og som grunnlag for politiske beslutninger, sier Mamo Fufa. Har sett til andre europeiske land En workshop med deltakere fra kommuner, offentlige etater, forskningsorganisasjoner og konsulentselskaper, og intervju med to kommuneadministrasjoner og en fylkesadministrasjon, har blitt gjennomført for å kartlegge behov og danne grunnlag for beslutningsstøtteverktøyet. Parallelt har forskerne sett på hvordan forskjellige boligtyper og bosettingsmønstre påvirker reiseatferd, for å kunne vurdere transportenergibehovet. En oversikt over mobilitet i og mellom kommuner for forskjellige aldersgrupper, samt motivene for reiseaktiviteten, er evaluert for å få kunnskap om bolig- og lokaliseringspreferanser. Videre har forskerne gått gjennom relevante verktøy for bygninger, infrastruktur, transport og scenarioplanlegging fra Østerrike og Norden, samt verktøy for kostnadsanalyse fra Tyskland. Blant annet er de to østerrikske prosjektene ZERsiedelt og ELAS evaluert. Dette arbeidet benyttes som grunnlag for det videre arbeidet i prosjektet. Skal testes av partnerne Kristiansand er en av flere planlagte casekommuner i Norge og Østerrike, og utfordringer i kommunen utgjør en viktig del av bakgrunnen for prosjektet. Testing og kvalitetssikring av prototypeverktøyet i casestudier fra Kristiansand vil bli utført i høst. – Vi ønsker flere kommuner fra Norge og Østerrike som kan tenke seg å prøve ut verktøyet og gi tilbakemelding velkommen til å teste det ut, sier Mamo Fufa. Les mer: Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlement Patterns Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlement Patterns. Background projects and toolsBeregningsverktøy for bærekraftig by- og regionsutvikling. Identifisering av behov FAKTA: EE Settlement Forskningsprosjektet EE Settlement – Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlements Patterns – finansieres av Norges forskningsråd innenfor Byforsk-programmet. Prosjektet er et bredt og tverrfaglig samarbeid mellom SINTEF Community, NIBR, TØI, Kristiansand kommune, NAL, BYLIVsenteret og to partnere fra Wien; Akaryon og IRUB (Institutt for fysisk planlegging, miljøplanlegging og omorganisering av land ved University of Natural Resources and Life Sciences). Kontakter Selamawit Mamo Fufa Forsker 46634780 [email protected] Kathrine Nitter Senior kommunikasjonsrådgiver +47 932 00 559 [email protected] Bilder Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund LAST NED BILDE Om SINTEF SINTEF SINTEF Strindveien 4 7034 Trondheim 40 00 51 00 http://www.sintef.no Dette er SINTEF Community SINTEF Community er et forskningsinstitutt for bærekraftig utvikling av bygg, infrastruktur og mobilitet. Vi skaper verdier for våre kunder og samfunnet gjennom forskning og utvikling, forskningsbasert rådgivning, sertifisering og kunnskapsformidling. Vi har spisskompetanse innenfor fagområder som arkitektur, bygg, vann, samferdsel og samfunnsøkonomi. Vi utvikler fremtidens løsninger for et bærekraftig samfunn. Følg saker fra SINTEF Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra SINTEF på epost fortløpende. Du kan melde deg av når

Et nettbasert verktøy som beregner energibehov, klimagassutslipp, kostnader og trafikk knyttet til ulike bosettingsstrukturer, er under utvikling. Verktøyet skal hjelpe myndigheter og fagfolk i arbeidet for en mer bærekraftig by- og regionutvikling.

Mest Lest

På Forsiden Nå

Byggebransjen vil møte sterkere krav

– Mye tyder på at fremtiden vil bringe helt andre krav til klima og miljøansvar i byggebransjen enn det som har vært tilfellet til nå. Det vil føre til økt fokus på ombruk av materialer.

På Forsiden Nå

Lyngården har blitt et av Norges mest bærekraftige bygg

Lyngården i Trondheim har smarthusteknologi som sørger for behovsstyrt ventilasjon, lys og varme. Dessuten har bygget solcellepaneler som gir strøm til 25 elbil-ladestasjoner. Men Lyngården ble bærekraftig lenge før det stod klart. Til og med kildesorteringen på byggeplassen var så god at den fikk innovasjonspoeng i BREEAM.

På Forsiden Nå

Christian V. Dreyer går av som Eiendom Norge-direktør

Christian V. Dreyer går av som Eiendom Norge-direktør.