Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
[adrotate group="10"]
Statsbygg: Vi bør bygge mindre enn før

Emner
Bygg, Entreprenør

Publisert
16.mai.2019

Statsbygg: Vi bør bygge mindre enn før

Statsbygg har revidert sin miljøstrategi. Klima, sirkulærøkonomi og lokalmiljøet er Statsbyggs fremste miljøsatsinger. Fremtidens Byggenæring har sett på strategien – og endringene. En av konsekvensene bør være at det bygges mindre her i landet, sier toppsjefen i Statsbygg.

Mesterutdanning Articleboard

– Vår rolle er å gi råd og tydelige anbefalinger til våre kunder når det gjelder miljø, sier administrerende direktør Harald Vaagaasar Nikolaisen i Statsbygg i en kommentar på Statsbyggs egne hjemmesider.

– Vi skal ikke fatte beslutninger om hvilke miljøambisjoner våre oppdragsgivere eller leietakere skal ha, men anbefale lønnsomme miljøtiltak som de kan velge. Miljøstrategien gir uttrykk for våre anbefalinger, og det vi forsøker å oppnå i Statsbyggs portefølje av tjenester. Strategien er forankret i Kommunal- og moderniseringsdepartementet som gir oss god støtte i miljøarbeidet.

Klima, sirkulærøkonomi og lokalmiljø

Dette sies å være de tre satsningsområdene til Statsbygg for hele virksomheten i perioden fram til 2021. I erklæringen de nå har komment med, heter det videre:

«Statsbygg skal jobbe for å redusere de klimagassutslipp vi kan påvirke. Sirkulærøkonomi handler om ressursbruk i et større perspektiv. Mer konkret handler det for Statsbygg om arealbruk, ombruk av bygninger og materialer, håndtering av avfall med mer. Det siste satsningsområdet handler om å se arbeidsplasser, bygninger og lokalmiljøet i sammenheng og å få til de beste løsningene på et lokalt nivå. Det kan for eksempel være å tilrettelegge for miljøvennlig transport.» 

Bygg mindre nytt

– Jeg er antakelig en av de få byggherrene som argumenterer for at vi må bygge mindre i dette landet, sier Nikolaisen. – Jeg har tre gode grunner til dette: For det første er det dyrt og det offentlige kan bruke pengene på bedre formål. For det andre står halvparten av alle kontorer i Europa tomme til enhver tid. Det er et enormt potensiale i å utnytte eiendomsmassen bedre enn det vi gjør i dag. For det tredje er det er ikke forenlig med klimamålene til regjeringen eller i Parisavtalen. Vi kan ikke bygge oss ut av klimakrisen.Løsningen er arealeffektivisering, og at vi heller bygger til eller om når vi trenger å dekke nye lokalbehov, slår Nikolaisen fast.

Miljøstrategi 2019-2020

Administrerende direktør Harald Vaagaasar Nikolaisen i Statsbygg.
Administrerende direktør Harald Vaagaasar Nikolaisen i Statsbygg.
Foto: Trond Isaksen/ Statsbygg

Fremtidens Byggenæring har sett nærmere på Statsbygg sin miljøstrategi, og der slåes det blant annet ast at de gjennom sin rolle som politisk verktøy gir statlige aktører råd og kommer med tydelige anbefalinger. Deres mandat er ikke å fatte beslutninger om for eksempel hvilke miljøambisjoner deres oppdragsgivere skal følge. Miljøstrategien må derfor leses som anbefalte mål og det de forsøker å oppnå for Statsbyggs portefølje av tjenester.

Klima

Statsbygg har lenge jobbet med å synliggjøre hvilke klimagassutslipp byggesektoren kan påvirke. Det er en viktig milepæl at det i 2018 ble vedtatt en norsk standard for klimagassberegninger for bygninger og at det finnes kommersielle beregningsverktøy i tråd med denne.

Bruk av standarden vil gjøre klimaarbeidet i norsk byggesektor mer enhetlig og transparent, og Statsbygg mener at man ved å bruke standarden, lettere vil kunne synliggjøre et felles bilde av hvilke utslippsreduksjoner byggesektoren kan bidra til å realisere. I lys av politiske ambisjoner og fagrapporter fra FNs klimapanel er klimaarbeidet kritisk. Statsbygg vil videreutvikle arbeidet med å kvantifisere klimaeffekter av alle våre leveranser, samt heve ambisjonsnivået for porteføljen av tjenester de leverer.

Sirkulærøkonomi

Avfall, ikke-bærekraftige materialvalg, bruk av helse og miljøskadelige stoffer og arealbehovet er velkjente miljøtemaer i bygg- og eiendomssektoren. EU og Norge har definert sirkulærøkonomi som et begrep som favner dette.

For Statsbygg betyr dette å redusere den totale etterspørselen etter nybygg gjennom arealeffektivisering og ombruk av eksisterende bygninger, fortelle de videre på sine hjemmesider. «Det handler om å etterspørre flere ombrukte eller resirkulerte materialer uten innhold av skadelige stoffer. Vi må øke levetiden for materialer og produkter som er i omløp gjennom å prosjektere bygg for ombruk og resirkulering.»

Lokalmiljø

Det siste satsningsområdet innebærer en helhetlig tilnærming og optimalisering på et lokalt nivå. Statsbygg skal se både bebygd areal og eiendommen i et områdeperspektiv. Slik som bygget arealeffektiviseres, må også fotavtrykket til bygget minimeres. Særlig i urbane strøk må vi tilrettelegge for miljøvennlig transport for god byutvikling, heter det blant annet.

Les Også

– Høydeskrekken rammet Fornebu

Bærum kommunestyres nei til Kjell Inge Røkkes prosjekt «Store blå» kom etter diskusjoner om høyde og «stormannsgalskap». Det må vi lære av, mener de hos Norsk Eiendom.

Les Også

Landet storkontrakt med Forsvarsbygg

Asplan Viak, Multiconsult Norge og LPO arkitekter (ALM-gruppen) er tildelt rammeavtale med Forsvarsbygg. Avtalen har en estimert kontraktsverdi på omlag 200 MNOK.

På Forsiden Nå

Slik kan kunstig intelligens gjøre Moelven mer bærekraftig

Ved hjelp av kameraer, mikrofoner og banebrytende teknologi, kan selskapet jobbe enda smartere. Med det tar Moelvens digitale sagbruk et nytt steg inn i fremtiden.

På Forsiden Nå

Et nettbasert verktøy som beregner energibehov, klimagassutslipp, kostnader og trafikk knyttet til ulike bosettingsstrukturer, er under utvikling. Verktøyet skal hjelpe myndigheter og fagfolk i arbeidet for en mer bærekraftig by- og regionutvikling. Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Vi vet at boligbygging påvirker miljøet og samfunnet. Men mange typer påvirkning blir gjerne ignorert eller oversett, slik som livssykluskostnader, energiforbruk og utslipp av klimagasser som kan tilskrives infrastruktur, samt endringer i etterspørsel eller kapasitet for reise og transport. Vil skape grunnlag for politiske beslutninger – Lokale planmyndigheter og folkevalgte ser ofte ut til å prioritere å tilfredsstille boligbehovet til innbyggerne eller å tiltrekke nye innbyggere. Denne tilnærmingen vil ikke nødvendigvis resultere i et bærekraftig bosettingsmønster, sier SINTEF-forsker Selamawit Mamo Fufa. Prosjektet EE Settlement tar for seg utfordringer knyttet til disse prioriteringene. Målet med prosjektet er å gi grunnleggende retningslinjer og verktøy for kommuner, regionale og sentrale myndigheter, så vel som for fagfolk og publikum, for å kunne vurdere konsekvensene av ulike boligutviklingsalternativer. Forskerne vil se på energibehov, miljøbelastning og kostnader over livssyklusen – ikke bare for bygningene, men også for omgivelser, infrastruktur og transport. – Vi holder på å utvikle et skreddersydd nettbasert verktøy som kan brukes til å diskutere fysisk planlegging og boligalternativer, og som grunnlag for politiske beslutninger, sier Mamo Fufa. Har sett til andre europeiske land En workshop med deltakere fra kommuner, offentlige etater, forskningsorganisasjoner og konsulentselskaper, og intervju med to kommuneadministrasjoner og en fylkesadministrasjon, har blitt gjennomført for å kartlegge behov og danne grunnlag for beslutningsstøtteverktøyet. Parallelt har forskerne sett på hvordan forskjellige boligtyper og bosettingsmønstre påvirker reiseatferd, for å kunne vurdere transportenergibehovet. En oversikt over mobilitet i og mellom kommuner for forskjellige aldersgrupper, samt motivene for reiseaktiviteten, er evaluert for å få kunnskap om bolig- og lokaliseringspreferanser. Videre har forskerne gått gjennom relevante verktøy for bygninger, infrastruktur, transport og scenarioplanlegging fra Østerrike og Norden, samt verktøy for kostnadsanalyse fra Tyskland. Blant annet er de to østerrikske prosjektene ZERsiedelt og ELAS evaluert. Dette arbeidet benyttes som grunnlag for det videre arbeidet i prosjektet. Skal testes av partnerne Kristiansand er en av flere planlagte casekommuner i Norge og Østerrike, og utfordringer i kommunen utgjør en viktig del av bakgrunnen for prosjektet. Testing og kvalitetssikring av prototypeverktøyet i casestudier fra Kristiansand vil bli utført i høst. – Vi ønsker flere kommuner fra Norge og Østerrike som kan tenke seg å prøve ut verktøyet og gi tilbakemelding velkommen til å teste det ut, sier Mamo Fufa. Les mer: Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlement Patterns Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlement Patterns. Background projects and toolsBeregningsverktøy for bærekraftig by- og regionsutvikling. Identifisering av behov FAKTA: EE Settlement Forskningsprosjektet EE Settlement – Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlements Patterns – finansieres av Norges forskningsråd innenfor Byforsk-programmet. Prosjektet er et bredt og tverrfaglig samarbeid mellom SINTEF Community, NIBR, TØI, Kristiansand kommune, NAL, BYLIVsenteret og to partnere fra Wien; Akaryon og IRUB (Institutt for fysisk planlegging, miljøplanlegging og omorganisering av land ved University of Natural Resources and Life Sciences). Kontakter Selamawit Mamo Fufa Forsker 46634780 [email protected] Kathrine Nitter Senior kommunikasjonsrådgiver +47 932 00 559 [email protected] Bilder Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund LAST NED BILDE Om SINTEF SINTEF SINTEF Strindveien 4 7034 Trondheim 40 00 51 00 http://www.sintef.no Dette er SINTEF Community SINTEF Community er et forskningsinstitutt for bærekraftig utvikling av bygg, infrastruktur og mobilitet. Vi skaper verdier for våre kunder og samfunnet gjennom forskning og utvikling, forskningsbasert rådgivning, sertifisering og kunnskapsformidling. Vi har spisskompetanse innenfor fagområder som arkitektur, bygg, vann, samferdsel og samfunnsøkonomi. Vi utvikler fremtidens løsninger for et bærekraftig samfunn. Følg saker fra SINTEF Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra SINTEF på epost fortløpende. Du kan melde deg av når

Et nettbasert verktøy som beregner energibehov, klimagassutslipp, kostnader og trafikk knyttet til ulike bosettingsstrukturer, er under utvikling. Verktøyet skal hjelpe myndigheter og fagfolk i arbeidet for en mer bærekraftig by- og regionutvikling.

Mest Lest

På Forsiden Nå

Byggebransjen vil møte sterkere krav

– Mye tyder på at fremtiden vil bringe helt andre krav til klima og miljøansvar i byggebransjen enn det som har vært tilfellet til nå. Det vil føre til økt fokus på ombruk av materialer.

På Forsiden Nå

Lyngården har blitt et av Norges mest bærekraftige bygg

Lyngården i Trondheim har smarthusteknologi som sørger for behovsstyrt ventilasjon, lys og varme. Dessuten har bygget solcellepaneler som gir strøm til 25 elbil-ladestasjoner. Men Lyngården ble bærekraftig lenge før det stod klart. Til og med kildesorteringen på byggeplassen var så god at den fikk innovasjonspoeng i BREEAM.

På Forsiden Nå

Christian V. Dreyer går av som Eiendom Norge-direktør

Christian V. Dreyer går av som Eiendom Norge-direktør.