– Vi mener det ofte er mulig å spare rundt 20 prosent i energibruken i bygg. Det er hva vi ser ute i felten. Energisparing er ikke noe som skjer over natten. Det er en kontinuerlig prosess, hvor du kanskje sparer mye i starten gjennom å ta de åpenbare energityvene over driften. Mens større energisparetiltak går gjerne på investeringsbudsjettet. Det blir altså en kontinuerlig forbedringsprosess, som tar tid samtidig som det bidrar til reduserte energikostnader og økt bærekraft, forteller divisjonsdirektør for servicedivisjonen i det tekniske entreprenørselskapet GK, Per Arve Ekle.

Smartere løsninger

GK leverer smarte løsninger innen ventilasjon, kulde, byggautomasjon, elektro og rør. Hovedfokus er næringsbygg, alt fra kontorer til formålsbygg. De bistår også med rehabilitering av næringsbygg.

– Innen smarthusløsninger har vi i dag har det vi kaller tradisjonelle SD-anlegg. Det står for sentral driftskontroll, hvor man kan styre de tekniske installasjonene i byggene samtidig som man får opp alarmene på bygget. Det blir på et vis veldig reaktivt. Det vi jobber med nå fremover – og som vi allerede har begynt å levere til utvalgte kunder – er noe vi kaller Smart digital driftsstøtte. Kort fortalt innebærer det av vi lager en digital tvilling av bygget, noe som gir oss muligheten til å overvåke bygget til enhver tid. Det er store datastrømmer i et bygg, og det er mange sensorer.

– Kontinuerlig overvåking gjennom bruk av moderne dataløsninger gjør det mulig å finne avvik på bygget veldig raskt. Vi ser egentlig hvordan og hvor godt bygget presterer til enhver tid, forklarer Ekle.

– I klartekst får vi da ut hva som er feil på bygget, og vi kan for eksempel registrere og rapportere eventuelt overforbruk av energi. Da får du som gårdeier et godt beslutningsgrunnlag for blant annet å beregne nedbetalingstid. Dette er en veldig spennende teknologi, som vi har stor tro på. Ifølge en av våre partnere er vi foreløpig en av få som bruker dette verktøyet til å finne avvik i bygg og drive frem energieffektivisering.

– Hvordan ser smarthusene ut om ti år?

– Da samler vi datakilder i et felles system. Vi tar også i bruk annen informasjon, utover ren informasjons- og energidata. Det kan være mer data fra bygget i seg selv, men også værdata og informasjon om tilstanden i nærområdet. Det vil trolig bli mer integrering mellom ulike systemer, og mer tilgang til tredjepartsdata. Kjører vi dette inn i samme «innsiktsplattform», vil verdien av blant annet maskinlæring øke betydelig, mener Ekle.

– Vi vil fortsatt se en utvikling av nye produkter for smarthus. Det vil bli både enklere å styre disse systemene og få ned energibruken. Det vil bli smartere nettverk hvor alle systemene i et næringsbygg jobber enda bedre sammen, istemmer avdelingsleder for Automasjon hos JM Hansen, Toralf Nordhassel:

– Fremover vil vi se mer KI og maskinlæring i forbindelse både med drifting og evaluering av styringen og effektiviteten av det som skjer i et bygg. Det vil ligge kraftige beregninger i bakgrunnen, og det vil bli mindre viktig å ha folk på post.

Fjerner systemkonflikter

JM Hansen er en Tromsøbasert totalteknisk leverandør, som utfører prosjekter innen elektro, automasjon, ventilasjon og rørteknikk. De har vært involvert i prosjekter som Narvik sykehus og Alta Amfi.

– Vi leverer komplette løsninger for bygg og byggautomasjon. Industri også, for den saks skyld. Vårt mål er å levere et bygg som driftes på en energiøkonomisk effektiv måte.

– Energisparingen vil variere veldig fra bygg til bygg. Nyere bygg er gjerne godt isolerte, og vil ha mindre behov for oppvarming. Samtidig vil alle bygg ha en fortjeneste ved å driftes energiøkonomisk. Alta Amfi er et eksempel på et eldre bygg, der vi gjennomførte tiltak som resulterte i svært store energibesparelser. De slet med systemer som tidligere ikke jobbet sammen. Det er viktig å få kontroll på den type konflikter, fordi det er bortkastet energi – og det er mye å spare.

– I eldre bygg er det ikke uvanlig at de har elektrisk varme, samtidig som de har ventilasjonssystem som kjøler ned. Iblant er dette systemer som også står på døgnet rundt. I nye bygg leverer vi totaltekniske løsninger, med styrefunksjon, varme, belysning og kjøling – behovsstyrt, med energioptimalisering. Sensorer registerer varme og luftkvalitet, for eksempel. Det er ikke nødvendig å kjøre full ventilasjon, dersom det bare sitter to personer på møterommet.

– Energibruken kan også styres for å unngå effekttopper. Varmtvannsberedere og elbilladere eksempel på laster som kan kobles ut midlertidig, for å unngå høyere effektledd på strømregningen enn nødvendig.

– En utfordring med smarthusløsninger er at prisen for mange er viktigst, ikke funksjonen som gir det mest energieffektive bygget. Iblant er det også er dårlig beskrivelse fra byggherre, hvor det ikke går frem tydelig hva målet er. Det står noe om energisparing, men det viktigste til slutt er investeringskostnaden. Da er det viktig å få byggherre inn i en dialog, hvor det ikke bare handler om investeringskostander, men om driftsutgifter.

– Vi må bli bedre på å se utgifter i investering og drift under ett. Det er en problemstilling at den som investerer ofte ikke har ansvar for driftsbudsjettet i ettertid. Det bør komme opp løsninger/modeller som sikrer felles interesse for investering i energieffektivisering.