Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
[adrotate group="10"]
Sammenheng mellom energibruk i bygg og muligheten til å påvirke innemiljøet

Emner
Zeb

Publisert
21.juni.2018

Sammenheng mellom energibruk i bygg og muligheten til å påvirke innemiljøet

Mesterutdanning Articleboard

Vår opplevelse av innendørs komfort styres av hvilke muligheter vi har til å påvirke innemiljøet. Dette har igjen betydning for hvor mye energi vi bruker til lys og oppvarming.

Tidligere undersøkelser viser at brukerne har andre forventninger til innemiljøet ved naturlig ventilasjon enn ved mekanisk. Nå skal forskere ved SINTEF bruke ZEB Test Cells Laboratory for å undersøke sammenhengen mellom egen kontroll over innemiljøet og opplevelsen av komfort.

Lavere forventninger til naturlig ventilasjon

En studie fra 1998 (ref. nederst i saken) viste at ansatte som arbeidet i naturlig ventilerte bygninger, aksepterte et vesentlig større spenn i temperaturer enn de som jobbet i mekanisk ventilerte bygninger. Ofte opplevde ansatte at temperaturer som gikk utover anbefalte komforttemperaturer (i følge ASHRAE Standard 55-1992), var behagelige.
Ifølge forskerne bak studien skyldtes forskjellen mellom opplevd komfort og anbefalte komforttemperaturer mulighetene for selv å påvirke innemiljøet i naturlig ventilerte bygninger. Større opplevelse av påvirkning på innemiljøet fører til avslappede forventninger og større toleranse for temperaturer over/under anbefalt nivå. Med få eller ingen tilpasningsmuligheter (for eksempel i helautomatisk styrte bygninger) kan et innemiljø som oppfyller brukernes behov, fremdeles være årsak til stress.

Hvordan påvirkes energibruken av muligheten til å styre innemiljøet?

For å undersøke hvordan ulike strategier for å styre innemiljøet i et cellekontor påvirker den opplevde komforten til brukerne og energibruken til oppvarming og belysning, har SINTEF Byggforsk satt i gang et eksperiment.

Eksperimentet kjøres i ZEB Test Cells Laboratory i Trondheim. Anlegget består av to identiske og helt uavhengige testceller. Hver testcelle har en sørvendt yttervegg mot det fri, mens de andre fem flatene i rommet grenser mot et kontrollert laboratoriemiljø.

Begge testcellene er utstyrt med sensorer for måling av lufthastighet, lufttemperatur, stråletemperatur, overflatetemperatur, lysstyrke ved skrivebord og lysnivå i himling. En vindusflate på ca. 4 m2 er installert på sørfasaden av hver testcelle, hvor deler av vinduet kan åpnes. Vinduene har en utvendig, integrert solskjerm. Vinduene er produsert og levert av NorDan, som er er av industripartnerne i forskningsprosjektet SkinTech. Den øverste åpningsrammen kan åpnes med en motorisert bryter, og den nederste åpningsrammen ved hjelp av et håndtak.

For å teste samspillet mellom brukere og styring er det implementert full manuell styring i én av testcellene og halvmanuell styring i den andre:

I testcelle B kan brukerne åpne/lukke vinduene, styre solskjerming og belysning via veggmonterte brytere, bruke bordlampen, heve/senke radiatortemperaturen, eller skru radiatoren helt av.

I testcelle A kan brukerne åpne/lukke det nederste vinduet og bruke bordlampen, mens automatisk åpning/lukking av det øverste vinduet er temperaturstyrt (åpnes automatisk når innetemperaturen er over 25 °C). Rombelysning og lysstyrke på skjermen styres av lysmåleren på skrivebordet. Skjermen er innstilt slik at maks lysnivå ved skrivebordet er 3000 lux. Romlyset slås på automatisk når lysnivået på bordet er under 600 lux. Radiatoren styres av en termostatventil som stenger vanntilførselen når innetemperaturen er over 22 °C.

12 personer har deltatt i et fire uker langt eksperiment. Deltakerne har sittet og jobbet i testcellen i mer enn fem 5 timer per dag, i minst 4 dager. Alle har jobbet i begge testcellene og dermed testet de ulike styringsstrategiene. Under eksperimentet svarte deltakerne på spørsmål om termisk komfort og lyskomfort hvert 30. minutt, mens kameraer og Microsofts Kinects-enheter overvåket aktivitetsnivå og tilstedeværelse i testcellene. Enhver interaksjon deltakerne hadde med styringsenhetene (radiatorventil, romlys, skjerm, vinduer) ble overvåket av en datamaskin som også registrerte temperatursvingningene i rommet.

Resultatene fra eksperimentet vil bidra til å forstå sammenhengen mellom mulighet for styring og opplevd komfort under ulike innemiljøforhold, og i hvilken grad dette påvirker energibruken i bygninger.

Forsøket er en del av SkinTech-prosjektet, finansiert av Norges forskningsråd hvor Nordan, Saint-Gobain og Schüco er industripartnere. SkinTechs hovedmål er å undersøke optimal bruk av materialer, komponenter og systemer i fasader når man ser på bygningens totale ytelser.

Referanse: G. Brager, G. Paliaga, R. de Dear, Operable windows, personal control and occupant comfort, in, 2004.

Les Også

Hva skjer når bygg blir kraftprodusenter?

Ann Kristin Kvellheim disputerer ved NTNU 5. april på området teknologiledelse i byggesektoren. PhD-avhandlingen omhandler introduksjon av nullutslippsbygg i det norske markedet, og er finansiert gjennom The Research Centre on Zero Emission Buildings (…

På Forsiden Nå

Verdens første energipositive bade- og idrettsanlegg

Orkdal kommune er i gang med bygging av et klimapositivt folkehelsesenter for å fremme helse og velvære. I prosjektet, der Norconsult har deltatt i prosjekteringen, inngår servicesenter med mange forskjellige funksjoner, ny klatrehall og et stort badeland med over 1 500 kvadratmeter vannflate med tilhørende garderober og dusjer.

På Forsiden Nå

Reduserer klimaavtrykket med bærekraftig isolasjon

Behovet for bærekraftige og energieffektive løsninger har utfordret byggenæringen til å tenke nytt. Glava har lenge brukt resirkulert glass i sine moderne fabrikker for glassullproduksjon i Stjørdal og Askim, og nå satser selskapet på ytterligere reduksjon av miljøavtrykket i hele verdikjeden.

På Forsiden Nå

Kunstig intelligens skal gi bedre prosjekter

Etter å ha samarbeidet tett siden 2017, utvider nå AF Gruppen avtalen fra enkeltprosjekter til å omfatte hele eiendomsporteføljen. Målet er å gi bedre boliger, samt å sikre best mulig utnyttelse av tomter til bolig- og næringsbygg.

På Forsiden Nå

Glassfasader med en av bransjens grønneste legeringer blir standardløsning

Sapa demonstrerer nok en gang sitt fokus på bærekraft ved å bruke Hydros aluminiumlegering CIRCAL i sine glassfasadeløsninger Sapa 4150. CIRCAL har den høyeste andelen resirkulert forbrukerskap som finnes på markedet og de første prosjektene med denne legeringen i Sapas glassfasader er allerede i gang både i Norge, Belgia og Nederland.

På Forsiden Nå

Aldri strømløs

Det er lite som er så irriterende som å gå tom for batteristrøm når man er midt i en jobb. Med HiKOKIs nye multiportlader UC18YTSL er du aldri strømløs. Med denne lader du opp 4 batterier – samtidig. Dermed kan du opprettholde jobben og utnytte kapasiteten maksimalt. Laderen har i tillegg to USB-uttak slik at du kan lade dine mobile enheter som mobiltelefon, iPad (nettbrett) etc.