Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
[adrotate group="10"]
Økende interesse for gjenbruk av materialer og tekniske anlegg Foto: Julia Naglestad / Studio B13

Emner
Gjenbruk


Tekst
Ole Peter Galaasen

Publisert
23.september.2019

Økende interesse for gjenbruk av materialer og tekniske anlegg

Byggenæringen utgjør omtrent 30 prosent av klimagassutslippene på verdensbasis. Utslippene kommer blant annet fra transport, bygningsmaterialer og driften gjennom byggets levetid. Nå ser flere aktører på hvordan tekniske anlegg og materialer kan gjenbrukes for å redusere utslippene.

Mesterutdanning Articleboard

– I tidligfase samarbeider vi med byggherre for å se hva som kan gjenbrukes direkte i prosjektet. Vi kartlegger blant annet tekniske anlegg, materialer, rørsystemer og ventilasjonskanaler for å se hva som kan brukes i det samme prosjektet og hva som kan tilgjengeliggjøres i andre prosjekter, Arthur S. Jensen, daglig leder i Aase Teknikk AS. Den nye avdelingen ble etablert i mars 2019.

Avanserte klimaberegninger

For å kartlegge hvilke deler av bygget som kan gjenbrukes benyttes ulike beregningsmetoder.

– Materialene vi ser på måles etter løpemeter, tonn eller kubikk, avhengig av typen materiale. Vi bruker egne metoder for å konverteres disse mengdene til karbonekvivalenter. Andelen av stål, betong, tre, tegl og andre materialer har tilknyttet ulike utslipp og vi kan gjøre beregninger på hva utslippene er fra de enkelte kategoriene, sier Bjørn-Yngve Kinzler Eriksen.

Foto: Julia Naglestad / Studio B13

Han jobber til daglig med å beregne hva de ulike bygningsdelene utgjør av totalregnskapet.

– Om du ser på et typisk bygg i Norge utgjør den statiske fundamenteringen, samt bruk av stål og beting, en stor del av klimaregnskapet. På bakgrunn av slike beregninger kan vi bistå med rådgivning allerede i designfasen for å redusere slike poster, sier han.

Smarte materialvalg

Eriksen forteller at enkle designgrep som kan spare forekomsten av materialer som må anskaffes på nytt.

– Der vi ikke har mulighet til å gjenvinne materialer jobber vi med lav-karbon alternativer, blant annet lav-karbon betong. I noen tilfelles brukes gamle materialer som innsatsfaktor i produksjonen av nye materialer, men den beste løsningen er å kunne gjenbruke konstruksjoner der de står. Det er mange nivåer i et byggeprosjekt som kan bruke prinsippene fra gjenbruk og smart materialvalg, sier Eriksen.

Fortsatt barrierer

Selv om det allerede finnes egne markedsplasser for gjenvinning overskuddsmaterialer fra byggeprosjekter, mangler det foreløpig gode retningslinjer for gjenbruk.

– En av barrierene er godkjenning og dokumentasjon, blant annet CE-merking, på byggematerialer som skal gjenbrukes. Spesielt på eldre prosjekter må vi ofte teste og gjennomføre en ny dokumentasjonsprosess for å kunne gjenbruke materialene, forteller Jensen.

– Når det gjelder tekniske anlegg vurderes det i hvert enkelt tilfelle. Ofte ser vi at kabler og kanal- og røranlegg kan gjenbrukes etter rensing. Vi vurderer også restlevetiden på kjernekomponenter som ventilasjonsaggregat for å se om det lønner seg å oppgradere eller om vi må supplere med nye hovedkomponenter. Det er også nye krav til energieffektivitet som eldre aggregat ikke alltid innfrir. Da vil det være aktuelt å bytte ut aggregatet, men gjenbruke av kanalstrukturen, sier Jensen og tilføyer:

– Tidligere var det ofte slik at man fjernet alt i rehabiliteringsprosjekter. Hovedtanken i dag er å kunne vurdere hva som er bærekraftig å beholde.

Stort potensiale

Eriksen forteller at svært mange eksisterende bygg mangler SD-anlegg og mulighet til å overvåke og styre energibruken.

Foto: Julia Naglestad / Studio B13

– Det er spesielt stort potensiale i den eldre bygningsmassen som er bygd etter eldre standarder. Dette handler om å optimalisere anleggene som allerede finnes med bedre styring og automatikk. Arkitektonisk vil det bli mer fokus på at de rehabiliterte arealene skal være fleksible og klargjort for demontering og senere ombruk, sier han.

Han forteller at det er generelt økende interesse for en mer bærekraftig byggenæring.

– I tillegg til gjenbruk i rehabiliteringsprosjekter ser vi også økt bevissthet rundt håndtering av avfall på byggeplassen. Det er store økonomiske insentiver til å bli flinkere til å sortere og gjenbruke avfall. Det handler om å «close loopen» og skape sirkulære materialestrømmer som reduserer kostander ved rehabilitering, avslutter Eriksen.

Les Også

Bygg smart for gjenbruk

Vi snakket med miljørådgiver Julie Lyslo Skullestad hos Asplan Viak om utfordringen med miljøgifter i gamle byggematerialer, hvordan det er med gjenbruk og hva slags løsninger som finnes.

Les Også

Byggebransjen må kvitte seg med gjenbruksangst

I Norge gjenvinnes kun 61 prosent av materialer fra bygg og anlegg. Dette er for dårlig. Bransjen er full av intensjoner om gjenbruk, men initiativene faller fra i mangel på «know how» rundt teknisk gjennomførbarhet, logistikk, økonomisk konsekvens og usikkerhet rundt risiko.

På Forsiden Nå

Vinner av Byggenæringens Innovasjonspris 2019: – Vi er ekstra stolte og ydmyke

Spacemaker AS stakk av med Byggenæringens Innovasjonspris 2019 under Innovasjonskonferansen på Bygg Reis Deg fredag 18. Oktober.

På Forsiden Nå

Vi ligger en halv generasjon bak svenskene

– Det er kanskje ikke så mange som er klar over det, men vi ligger en halv generasjon etter svenskene når det gjelder massivtre. Fram til Splitkon lanserte sin satsing for ikke mange månedene siden, hadde vi ingen norske leverandører av betydning.