Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
[adrotate group="10"]
Økende interesse for gjenbruk av materialer og tekniske anlegg Foto: Julia Naglestad / Studio B13

Emner
Gjenbruk


Tekst
Ole Peter Galaasen

Publisert
23.september.2019

Økende interesse for gjenbruk av materialer og tekniske anlegg

Byggenæringen utgjør omtrent 30 prosent av klimagassutslippene på verdensbasis. Utslippene kommer blant annet fra transport, bygningsmaterialer og driften gjennom byggets levetid. Nå ser flere aktører på hvordan tekniske anlegg og materialer kan gjenbrukes for å redusere utslippene.

Mesterutdanning Articleboard

– I tidligfase samarbeider vi med byggherre for å se hva som kan gjenbrukes direkte i prosjektet. Vi kartlegger blant annet tekniske anlegg, materialer, rørsystemer og ventilasjonskanaler for å se hva som kan brukes i det samme prosjektet og hva som kan tilgjengeliggjøres i andre prosjekter, Arthur S. Jensen, daglig leder i Aase Teknikk AS. Den nye avdelingen ble etablert i mars 2019.

Avanserte klimaberegninger

For å kartlegge hvilke deler av bygget som kan gjenbrukes benyttes ulike beregningsmetoder.

– Materialene vi ser på måles etter løpemeter, tonn eller kubikk, avhengig av typen materiale. Vi bruker egne metoder for å konverteres disse mengdene til karbonekvivalenter. Andelen av stål, betong, tre, tegl og andre materialer har tilknyttet ulike utslipp og vi kan gjøre beregninger på hva utslippene er fra de enkelte kategoriene, sier Bjørn-Yngve Kinzler Eriksen.

Foto: Julia Naglestad / Studio B13

Han jobber til daglig med å beregne hva de ulike bygningsdelene utgjør av totalregnskapet.

– Om du ser på et typisk bygg i Norge utgjør den statiske fundamenteringen, samt bruk av stål og beting, en stor del av klimaregnskapet. På bakgrunn av slike beregninger kan vi bistå med rådgivning allerede i designfasen for å redusere slike poster, sier han.

Smarte materialvalg

Eriksen forteller at enkle designgrep som kan spare forekomsten av materialer som må anskaffes på nytt.

– Der vi ikke har mulighet til å gjenvinne materialer jobber vi med lav-karbon alternativer, blant annet lav-karbon betong. I noen tilfelles brukes gamle materialer som innsatsfaktor i produksjonen av nye materialer, men den beste løsningen er å kunne gjenbruke konstruksjoner der de står. Det er mange nivåer i et byggeprosjekt som kan bruke prinsippene fra gjenbruk og smart materialvalg, sier Eriksen.

Fortsatt barrierer

Selv om det allerede finnes egne markedsplasser for gjenvinning overskuddsmaterialer fra byggeprosjekter, mangler det foreløpig gode retningslinjer for gjenbruk.

– En av barrierene er godkjenning og dokumentasjon, blant annet CE-merking, på byggematerialer som skal gjenbrukes. Spesielt på eldre prosjekter må vi ofte teste og gjennomføre en ny dokumentasjonsprosess for å kunne gjenbruke materialene, forteller Jensen.

– Når det gjelder tekniske anlegg vurderes det i hvert enkelt tilfelle. Ofte ser vi at kabler og kanal- og røranlegg kan gjenbrukes etter rensing. Vi vurderer også restlevetiden på kjernekomponenter som ventilasjonsaggregat for å se om det lønner seg å oppgradere eller om vi må supplere med nye hovedkomponenter. Det er også nye krav til energieffektivitet som eldre aggregat ikke alltid innfrir. Da vil det være aktuelt å bytte ut aggregatet, men gjenbruke av kanalstrukturen, sier Jensen og tilføyer:

– Tidligere var det ofte slik at man fjernet alt i rehabiliteringsprosjekter. Hovedtanken i dag er å kunne vurdere hva som er bærekraftig å beholde.

Stort potensiale

Eriksen forteller at svært mange eksisterende bygg mangler SD-anlegg og mulighet til å overvåke og styre energibruken.

Foto: Julia Naglestad / Studio B13

– Det er spesielt stort potensiale i den eldre bygningsmassen som er bygd etter eldre standarder. Dette handler om å optimalisere anleggene som allerede finnes med bedre styring og automatikk. Arkitektonisk vil det bli mer fokus på at de rehabiliterte arealene skal være fleksible og klargjort for demontering og senere ombruk, sier han.

Han forteller at det er generelt økende interesse for en mer bærekraftig byggenæring.

– I tillegg til gjenbruk i rehabiliteringsprosjekter ser vi også økt bevissthet rundt håndtering av avfall på byggeplassen. Det er store økonomiske insentiver til å bli flinkere til å sortere og gjenbruke avfall. Det handler om å «close loopen» og skape sirkulære materialestrømmer som reduserer kostander ved rehabilitering, avslutter Eriksen.

Les Også

Bygg smart for gjenbruk

Vi snakket med miljørådgiver Julie Lyslo Skullestad hos Asplan Viak om utfordringen med miljøgifter i gamle byggematerialer, hvordan det er med gjenbruk og hva slags løsninger som finnes.

Les Også

Byggebransjen må kvitte seg med gjenbruksangst

I Norge gjenvinnes kun 61 prosent av materialer fra bygg og anlegg. Dette er for dårlig. Bransjen er full av intensjoner om gjenbruk, men initiativene faller fra i mangel på «know how» rundt teknisk gjennomførbarhet, logistikk, økonomisk konsekvens og usikkerhet rundt risiko.

På Forsiden Nå

Verdens første energipositive bade- og idrettsanlegg

Orkdal kommune er i gang med bygging av et klimapositivt folkehelsesenter for å fremme helse og velvære. I prosjektet, der Norconsult har deltatt i prosjekteringen, inngår servicesenter med mange forskjellige funksjoner, ny klatrehall og et stort badeland med over 1 500 kvadratmeter vannflate med tilhørende garderober og dusjer.

På Forsiden Nå

Reduserer klimaavtrykket med bærekraftig isolasjon

Behovet for bærekraftige og energieffektive løsninger har utfordret byggenæringen til å tenke nytt. Glava har lenge brukt resirkulert glass i sine moderne fabrikker for glassullproduksjon i Stjørdal og Askim, og nå satser selskapet på ytterligere reduksjon av miljøavtrykket i hele verdikjeden.

På Forsiden Nå

Kunstig intelligens skal gi bedre prosjekter

Etter å ha samarbeidet tett siden 2017, utvider nå AF Gruppen avtalen fra enkeltprosjekter til å omfatte hele eiendomsporteføljen. Målet er å gi bedre boliger, samt å sikre best mulig utnyttelse av tomter til bolig- og næringsbygg.

På Forsiden Nå

Glassfasader med en av bransjens grønneste legeringer blir standardløsning

Sapa demonstrerer nok en gang sitt fokus på bærekraft ved å bruke Hydros aluminiumlegering CIRCAL i sine glassfasadeløsninger Sapa 4150. CIRCAL har den høyeste andelen resirkulert forbrukerskap som finnes på markedet og de første prosjektene med denne legeringen i Sapas glassfasader er allerede i gang både i Norge, Belgia og Nederland.

På Forsiden Nå

Aldri strømløs

Det er lite som er så irriterende som å gå tom for batteristrøm når man er midt i en jobb. Med HiKOKIs nye multiportlader UC18YTSL er du aldri strømløs. Med denne lader du opp 4 batterier – samtidig. Dermed kan du opprettholde jobben og utnytte kapasiteten maksimalt. Laderen har i tillegg to USB-uttak slik at du kan lade dine mobile enheter som mobiltelefon, iPad (nettbrett) etc.