– Sykehuset er i rute, og åpningen blir høsten 2025, bekrefter Gunilla Jansson, kontraktsansvarlig og prosjektleder fra LINK Arkitektur.

Sammen med Ratio Arkitekter og Bølgeblikk Arkitekter, har LINK Arkitektur samarbeidet om å planlegge et komplett akuttsykehus med somatiske og psykiatriske funksjoner.

Nye Drammen sykehus på 123 000 kvadratmeter, skal erstatte dagens Drammen sykehus og Blakstad sykehus. Det bygges på en eldre industritomt på Brakerøya, nær både elv og fjord, like inntil kommunegrensen til Lier. Sykehuset blir en viktig brikke i Fjordbyen. Dette byutviklingsprosjektet, som inkluderer både Drammen og Lier kommuner, skal bli fremtidig hjem for 16 000 nye innbyggere.

Passivhusstandard

Ifølge Kari Anne Munthe-Kaas, disiplinleder og ansvarlig arkitekt fra Ratio Arkitekter, har det ikke vært rom for spesielt innovative løsninger i prosjektet med å realisere nye Drammen sykehus. Men bygget reises med passivhusstandard i energiklasse A.

Illustrasjon: Helse Sør-Øst/LINK Arkitektur/Ratio/Bølgeblikk

– Det er lagt til grunn nøktern og robust standard, basert på kjent teknologi, sier Munthe-Kaas.

Med Drammensfjorden som nabo, kan nedkjøling og oppvarming av sykehuset foregå med varmepumper som henter energi fra sjøvannet.

– Det er Drammen fjernvarme, som har bygget ut sitt anlegg rett ved sykehuset, som leverer fjernvarme og fjernkjøling, sier Jansson.

Dette skal dekke 100 prosent av sykehusets termiske energibehov. Utenom sjøvannsinntak, legges det opp til gjenvinning av overskuddsvarme fra sykehuset.

For å sikre forsvarlig drift kan et sykehus aldri gå tom for strøm. Derfor skal et prosjekt, med støtte fra Enova, sikre at sykehusets behov for nødstrøm kan baseres på en kombinasjon av biogass, biodrivstoff, batteri, solceller og lagring av termisk energi til fjernvarmenettet.

Tegl, tre og aluminium

Byggematerialer er valgt med tanke på at de skal være holdbare og vedlikeholdsfrie, slik at drifts- og vedlikeholdskostnadene holdes nede. Samtidig skal materialene oppfylle prosjektets rammer for kvalitet, omfang, tid og økonomi. Underveis i prosjektet er det utarbeidet klimagassberegninger på materialene som skulle velges. Tegl var et av materialene som ble satt under klimagasslupen.

– Det var en grundig prosess i forkant av valget av kledningstegl som fasadekledning på sentralbygget. Tegl kommer ikke best ut i klimagassberegningen, men heller ikke verst. Tegl har lengre levetid enn de 60 årene som er tidshorisonten i klimagassberegningen, så den burde egentlig komme bedre ut enn den gjør, sier Jansson.

Valget av tegl hadde historiske årsaker.

– Det lå føringer i reguleringen på bruk av tegl. Det refererer til den tidligere industribebyggelsen på Brakerøya som bestod av mange teglhus, forklarer Munthe-Kaas.

Trekledningen på byggene for helsevern og rus er også valgt ut med tanke på at de skal trenge lite vedlikehold. Derfor gikk man for kebony som gråner naturlig. Det er ikke bare kutt i vedlikeholdskostnader som lå til grunn for den beslutningen. Byggets bruk til behandling for psykisk helsevern var en like viktig årsak.

– Det er ikke ønskelig med hyppig vedlikehold utenfor døgnplasser for denne pasientgruppen, forklarer Jansson.

Sengebygg på toppen har fasade med 2 mm plater av natureloksert resirkulert aluminium.

Sentral tomt

Sykehustomten på Brakerøya har lang industrihistorie. Det betydde også forurenset grunn. Mye av denne forurensingen ble fjernet så langt tilbake som i 2011–2012. Altså lenge før første spadetak markerte byggestart av sykehuset 14. oktober 2019.

Sentral plassering nær Drammen sentrum, like ved Brakerøya togstasjon, er et av de viktigste bidragene for å styrke prosjektets bærekraft. Sammen med busstilbud, og tilrettelagt trasé for syklister og fotgjengere, blir det enkelt for mange å komme seg til sykehuset uten å kjøre bil.

– God lokalisering reduserer utslipp fra transport. Tomtens plassering, med god forbindelse til Drammen sentrum, den planlagte Fjordbyen, og nærhet til hovedveier og jernbane, er et godt utgangspunkt for å redusere CO₂-utslipp, sier Munthe-Kaas.

Et sted å besøke

Utenfor sykehusbygget legges det til rette for at grøntarealene skal filtrere, fordrøye og lede vann via frie vannveier. Blant annet skal Nøstebekken gjenåpnes. Utenom økt kapasitet til å takle store mengder regnvann, vil bekken berike lokalt biologisk mangfold. Rennende vann, med insekter og fugleliv, skaper trivsel.

– Sykehusets plassering nært parkareal langs vannet, der folk er ute og går tur, mener vi bidrar til en positiv opplevelse av sykehuset, hvor man faktisk kan gå inn og spise lunsj i fine omgivelser, sier Jansson.

Turgåere som gjør akkurat det, går inn i sykehuset for å få seg en kopp kaffe og en påsmurt baguette, får da se den sentrale glassgaten som skal bli et felles halvoffentlig rom.

– Vi er fornøyd med at vi fikk en glassgate som ivaretar fellesareal og som gir identitet til sykehuset. Den er viktig for orientering og veifinning i det store sykehuset, legger Munthe-Kaas til.

Lang planleggingstid bestemmer valg av løsninger

Begge arkitekter sier seg fornøyde med et prosjekt de opplever som vennlig og gjennomarbeidet, og som de mener tar brukernes behov på alvor. Det er blant annet gjort ved å bruke standardrom, noe som gir høy grad av fremtidig fleksibilitet. Standardrom forenkler også driften, siden utforming og møblering blir forutsigbar for de ansatte.

Så kunne de alltids ønsket seg enda høyere bærekraftambisjoner. Men utviklingen innen bærekraft går fort, mens store prosjekt som sykehus tar lang tid å planlegge og realisere. Derfor vil det som ble sett på som banebrytende i starten av planleggingen, ikke nødvendigvis virke like revolusjonerende når sykehuset tas i bruk.

– Det er et langt tidsspenn mellom at premissene settes og prosjektet er ferdig. Det er viktig å ha kunnskap om hvor lang tid det tar før et prosjekt blir realisert, med inn i vurderingen av ambisjoner og tilhørende bevilgninger, avslutter Jansson.