Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
[adrotate group="10"]
Nytt isolasjonssystem fra Glava vinner venner Foto: Glava

Emner
Isolasjon


Tekst
Jørn Wad

Publisert
05.august.2019

Nytt isolasjonssystem fra Glava vinner venner

– Jeg har virkelig sterk tro på dette. Og det faktum at vi vinner stadig flere venner for produktet, styrker denne overbevisningen. Men det gjenstår fortsatt mye arbeide før vi kan slå fast at dette blir en skikkelig «game changer» for oss.

Mesterutdanning Articleboard

Direktør Jon Karlsen i Glava er avgjort optimist i forhold til det nyutviklede isolasjonssystemet, men han er industrimann nok til også å være realist. For skal man industrialisere spennende oppfinnelser, må utbygging og markedsføring gå hånd i hånd. Få ting kan være verre for en industrigigant enn at man ikke er i stand til å levere et produkt som blir lansert med brask og bram.

Spennende

– Likevel er dette både et spennende og et overbevisende produkt?

– Ja, det vil jeg absolutt si. Og for oss er det jo også gledelig at så mange lar seg overbevise om både effekt og mulighet. Våre produkter er imidlertid spesielle på den måten at det vil gå mange år før vi virkelig kan slå fast om det er så bra som det ser ut som i dag. Det er først når det har gjort jobben sin i årevis at det vil vise seg om vi hadde grunn til vår optimisme. Men alle målinger og absolutt alt av tester så langt peker i den retningen.

– Hvem har dere med på laget så langt?

– Du mener hvem vi har fått støtte av? For det første var vi både glade for og stolte av å ha fått støtte fra Innovasjon Norge. Det har gitt oss et uvurderlig push fremover, og har bidratt kraftig til at produktutviklingen kunne skje så raskt som vi nå har fått til. For denne støtten sammen med vår egen kompetanse har drevet dette prosjektet fremover. Men det er også veldig gledelig at vi nylig fikk vite at vi også får støtte fra Enova. Dette er en ny milepæl som ikke akkurat er så enkel å passere, det kan mange som har forsøkt, skrive under på. Så vi er svært glade for denne støtten også.

Piloter

– Det betyr likevel ikke at dere er klare for markedet?

– Nei, vi har kjørt to piloter så langt, et bolighus og vårt eget hovedkontor. Hele tanken bak det nye systemet er å kunne løfte eldre bygningsmasse fra en standard fra den-gang-da til å imøtekomme TEK 17 kravene. At vi har greid dette, har potensiale i seg til å bidra til rehabilitering av store mengder bygg. Både forretningseiendommer og boliger vil kunne dra nytte av den nye teknologien, og nå er tiden inne for å kjøre en test i litt større skala. Vi har svært mange interessenter, og er nå i ferd me4d å plukke ut 10 boliger for å kunne teste ut systemet på disse. Det blir en utrolig spennende prosess som vi venter oss mye av.

– Har produktet vekket interesse ut over dette?

– Vi må vel nesten få lov til å si at vi er litt overveldet over den enorme interessen vi er blitt til del. Til stadighet kommer det folk innom oss fra forskjellige interesserte parter. Det kan dreie seg om utbyggere, entreprenører eller arkitekter og andre som er utrolig interesserte i å sjekke ut muligheten for å rehabilitere på en bedre og ressurssparende måte. Nå har vi som sagt «tatt vår egen medisin» og rehabilitert vårt eget hovedkontor, og jeg må få lov til å si at vi er både stolte og glade for det resultatet vi har fått. Fra å være en aldrende industribygning med alt det medfører, har vi fått et topp moderne hovedkontor med en helt ny look – utenfra, smiler han. For innendørs er kontorene den samme, om enn kanskje noe enklere å klimastyre enn tidligere.

– Hvor store volumer kommer det til å bli av dette?

– Det vet vi rimelig nok ikke enda. Men selv er jeg mer enn overbevist om det kan dreie seg om store volumer. Bruktboligmarkedet alene er jo et enormt marked, og dessuten er dette – som vi har testet ut på oss selv – og så et system som kan gi massevis av industribygg i Norge en «new look». Derfor er vi forventningsfulle og ivrige etter å komme i gang med industrialiseringen. Når man utvikler noe helt nytt som dette, har man ofte bare noen enkle maskiner til å hjelpe seg med. Skal man bygge en eller flere moderne industrilinjer, slik vi er nødt til om vi skal få på plass en skikkelig industrialisering, er det helt andre ressurser og utstyr som må på plass. Så dette blir en viktig oppgave fremover, slår han fast.

Les Også

Nytt isolasjonssystem fra Glava vinner venner

– Jeg har virkelig sterk tro på dette. Og det faktum at vi vinner stadig flere venner for produktet, styrker denne overbevisningen. Men det gjenstår fortsatt mye arbeide før vi kan slå fast at dette blir en skikkelig «game changer» for oss.

Les Også

Innovative bygg trenger innovative løsninger

Det Snøhettategnede Powerhousebygget på Brattørkaia blir ikke bare et signalbygg i Trondheim, men også et av Norges største plusshus. Kontorbygget på 18.200 m2, som skal stå ferdig i 2019, blir et energipositivt bygg som vil utnytte sol og sjøvann til…

På Forsiden Nå

Slik kan kunstig intelligens gjøre Moelven mer bærekraftig

Ved hjelp av kameraer, mikrofoner og banebrytende teknologi, kan selskapet jobbe enda smartere. Med det tar Moelvens digitale sagbruk et nytt steg inn i fremtiden.

På Forsiden Nå

Et nettbasert verktøy som beregner energibehov, klimagassutslipp, kostnader og trafikk knyttet til ulike bosettingsstrukturer, er under utvikling. Verktøyet skal hjelpe myndigheter og fagfolk i arbeidet for en mer bærekraftig by- og regionutvikling. Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Vi vet at boligbygging påvirker miljøet og samfunnet. Men mange typer påvirkning blir gjerne ignorert eller oversett, slik som livssykluskostnader, energiforbruk og utslipp av klimagasser som kan tilskrives infrastruktur, samt endringer i etterspørsel eller kapasitet for reise og transport. Vil skape grunnlag for politiske beslutninger – Lokale planmyndigheter og folkevalgte ser ofte ut til å prioritere å tilfredsstille boligbehovet til innbyggerne eller å tiltrekke nye innbyggere. Denne tilnærmingen vil ikke nødvendigvis resultere i et bærekraftig bosettingsmønster, sier SINTEF-forsker Selamawit Mamo Fufa. Prosjektet EE Settlement tar for seg utfordringer knyttet til disse prioriteringene. Målet med prosjektet er å gi grunnleggende retningslinjer og verktøy for kommuner, regionale og sentrale myndigheter, så vel som for fagfolk og publikum, for å kunne vurdere konsekvensene av ulike boligutviklingsalternativer. Forskerne vil se på energibehov, miljøbelastning og kostnader over livssyklusen – ikke bare for bygningene, men også for omgivelser, infrastruktur og transport. – Vi holder på å utvikle et skreddersydd nettbasert verktøy som kan brukes til å diskutere fysisk planlegging og boligalternativer, og som grunnlag for politiske beslutninger, sier Mamo Fufa. Har sett til andre europeiske land En workshop med deltakere fra kommuner, offentlige etater, forskningsorganisasjoner og konsulentselskaper, og intervju med to kommuneadministrasjoner og en fylkesadministrasjon, har blitt gjennomført for å kartlegge behov og danne grunnlag for beslutningsstøtteverktøyet. Parallelt har forskerne sett på hvordan forskjellige boligtyper og bosettingsmønstre påvirker reiseatferd, for å kunne vurdere transportenergibehovet. En oversikt over mobilitet i og mellom kommuner for forskjellige aldersgrupper, samt motivene for reiseaktiviteten, er evaluert for å få kunnskap om bolig- og lokaliseringspreferanser. Videre har forskerne gått gjennom relevante verktøy for bygninger, infrastruktur, transport og scenarioplanlegging fra Østerrike og Norden, samt verktøy for kostnadsanalyse fra Tyskland. Blant annet er de to østerrikske prosjektene ZERsiedelt og ELAS evaluert. Dette arbeidet benyttes som grunnlag for det videre arbeidet i prosjektet. Skal testes av partnerne Kristiansand er en av flere planlagte casekommuner i Norge og Østerrike, og utfordringer i kommunen utgjør en viktig del av bakgrunnen for prosjektet. Testing og kvalitetssikring av prototypeverktøyet i casestudier fra Kristiansand vil bli utført i høst. – Vi ønsker flere kommuner fra Norge og Østerrike som kan tenke seg å prøve ut verktøyet og gi tilbakemelding velkommen til å teste det ut, sier Mamo Fufa. Les mer: Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlement Patterns Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlement Patterns. Background projects and toolsBeregningsverktøy for bærekraftig by- og regionsutvikling. Identifisering av behov FAKTA: EE Settlement Forskningsprosjektet EE Settlement – Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlements Patterns – finansieres av Norges forskningsråd innenfor Byforsk-programmet. Prosjektet er et bredt og tverrfaglig samarbeid mellom SINTEF Community, NIBR, TØI, Kristiansand kommune, NAL, BYLIVsenteret og to partnere fra Wien; Akaryon og IRUB (Institutt for fysisk planlegging, miljøplanlegging og omorganisering av land ved University of Natural Resources and Life Sciences). Kontakter Selamawit Mamo Fufa Forsker 46634780 [email protected] Kathrine Nitter Senior kommunikasjonsrådgiver +47 932 00 559 [email protected] Bilder Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund LAST NED BILDE Om SINTEF SINTEF SINTEF Strindveien 4 7034 Trondheim 40 00 51 00 http://www.sintef.no Dette er SINTEF Community SINTEF Community er et forskningsinstitutt for bærekraftig utvikling av bygg, infrastruktur og mobilitet. Vi skaper verdier for våre kunder og samfunnet gjennom forskning og utvikling, forskningsbasert rådgivning, sertifisering og kunnskapsformidling. Vi har spisskompetanse innenfor fagområder som arkitektur, bygg, vann, samferdsel og samfunnsøkonomi. Vi utvikler fremtidens løsninger for et bærekraftig samfunn. Følg saker fra SINTEF Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra SINTEF på epost fortløpende. Du kan melde deg av når

Et nettbasert verktøy som beregner energibehov, klimagassutslipp, kostnader og trafikk knyttet til ulike bosettingsstrukturer, er under utvikling. Verktøyet skal hjelpe myndigheter og fagfolk i arbeidet for en mer bærekraftig by- og regionutvikling.

Mest Lest

På Forsiden Nå

Byggebransjen vil møte sterkere krav

– Mye tyder på at fremtiden vil bringe helt andre krav til klima og miljøansvar i byggebransjen enn det som har vært tilfellet til nå. Det vil føre til økt fokus på ombruk av materialer.

På Forsiden Nå

Lyngården har blitt et av Norges mest bærekraftige bygg

Lyngården i Trondheim har smarthusteknologi som sørger for behovsstyrt ventilasjon, lys og varme. Dessuten har bygget solcellepaneler som gir strøm til 25 elbil-ladestasjoner. Men Lyngården ble bærekraftig lenge før det stod klart. Til og med kildesorteringen på byggeplassen var så god at den fikk innovasjonspoeng i BREEAM.

På Forsiden Nå

Christian V. Dreyer går av som Eiendom Norge-direktør

Christian V. Dreyer går av som Eiendom Norge-direktør.