Knut Magnus Solbakken. Foto: Asplan Viak
Kjetil S. Grønnestad
Publisert: 12.12.2023 

CO2 kompliserer valg av isolasjonsmateriale

Det er mer å ta hensyn til enn U-verdien når byggeprosjektets isolasjonsmateriale skal velges ut. Også materialets klimaavtrykk må med i regnestykket.

Glass- og steinull er mest bruk som isolasjonsmateriale over terreng. Siden plastisolasjon er mindre fuktsensitiv, brukes ofte plastbasert EPS (ekspandert polystyren) og XPS (ekstrudert polystyren) til isolasjon under terreng.

– Vi trenger ikke gå bort fra tradisjonelle isolasjonsmaterialer. For mange konstruksjoner fungerer de svært godt, sier Lars Gullbrekken, forskningsleder i SINTEF Community.

Noen ganger riktig med vakuum

U-verdien angir varmetapet til en konstruksjon avhengig av temperaturforskjellen mellom ute og inne. Jo lavere U-verdi, jo mindre varmetap.

– Byggehøyder er en generell utfordring og spesielt utfordrende ved terrassekonstruksjoner med oppvarmet rom under. Ønske om lav U-verdi, sammen med trinnfri adkomst, kan øke materialforbruket på grunn av unødvendig stor høyde på etasjeskiller. På grunn av høydebegrensinger risikerer man å måtte kutte en etasje på bygget, sier Gullbrekken.

Lars Gullbrekken. Foto: SINTEF

Vakuumisolasjonspanel – VIP – der et kjernemateriale forsegles med en luft- og diffusjonstett membran, er et alternativ.

– Vakuumisolasjonspanel isolerer cirka fem ganger mer enn vanlig isolasjonsmateriale. Ulempen med vakuumpanel er at de punkteres ved tilpasning på stedet. U-verdien dobles ved punktering. Til terrasser der man må tilpasse isolasjonen, passer det altså ikke så godt, sier han.

Dyrt og energikrevende

Vakuumisolasjonspanel er ikke nytt. Gullbrekken tror prisen er én årsak til at det ikke har tatt av. Samtidig må man ta mer hensyn til isolasjonsmaterialets bærekraft nå enn før.

– Det er veldig energikrevende å skape vakuum. Derfor er CO2-utslippene høyere enn for glass- og steinull. Samtidig forbedres de tradisjonelle isolasjonsmaterialene. Moderne stein- og glassull har bedre isoleringsevne nå enn for 30-40 år siden. Plastmaterialene EPS og XPS forbedres også når det gjelder termiske egenskaper, sier Gullbrekken.

U-verdi ikke alt

Trefiberisolasjon kommer godt ut av klimagassregnskapet, men har typisk noe høyere U-verdi enn glass- og steinull. Ifølge Knut Magnus Utne Solbakken, gruppeleder for energi- og bærekraftgruppen i Asplan Viak, slipper trefiberisolasjon gjennom noe mer varme per 100 mm enn for eksempel steinull.

Det betyr at man trenger tykkere lag for å oppnå samme isolerende effekt. En annen ulempe med trefiberisolasjon, ikke minst i byer med høye kvadratmeterpriser, er at tykkere vegger betyr færre kvadratmeter med bolig på tomten.

– Utslippet av CO2-ekvivalenter for trefiberisolasjon er imidlertid om lag halvparten. Å erstatte steinull med trefiber trenger likevel ikke være en god løsning. Brannhemmende kjemikalier tilsatt under produksjonen, kan være uheldig. Man må ha kontroll på hele bildet før man anbefaler noe. Et annet eksempel er aerogel-isolasjon. Her kan U-verdien for 100 mm være under halvparten av den for steinull. Utslippene av CO2-ekvivalenter fra produksjon, sammenlignet med steinull, er imidlertid mer enn tredoblet, sier han.

Solbakken mener forøvrig man ikke kan isolere seg ut av alle problem. Han anbefaler måtehold, og på generelt grunnlag følgende isolasjonstykkelse: Mot grunn (150-250 mm), i vegg (250-350 mm) i tak (300-400 mm).

Kontroll på eget bygg

I store bygg kan smarte styringssystem være et godt valg. Å forutse byggets energibehov, og dermed optimalisere energibruken, er noe Gullbrekken tror på.

– Man kan bruke værvarselet til å styre temperaturen i bygget. Og styringssystemet kan kobles opp mot møtekalenderne slik at man forutser hvilke ubrukte møterom som ikke trenger oppvarming eller ventilasjon, sier han.

Moderne bygg er komplekse. For eksempel kan oppvarming komme fra vannbåren varme, varmepumper og solceller.

– Hvordan dette kobles sammen, med modeller for å styre oppvarmingen slik at byggene fungerer best mulig, har et stort potensiale for energisparing, sier Gullbrekken.

I ZEB-laboratoriet (zero emission building) i Trondheim tester SINTEF og NTNU ut nullutslippløsninger. En gjennomgang av dette bygget ble en god investering.

– Vi så det var høyere energiforbruk på varmtvann enn forventet. Ved å slå av det sirkulerende systemet for tappevann i perioder, sparte vi mye. Vi oppdaget også at varmepumpene avrimet altfor ofte. Det ga mye høyere strømforbruk enn planlagt. Mange kan oppdage tilsvarende feil ved å gå gjennom eget bygg, sier forskningslederen.

Fakta:

Isolasjonsmaterialets u-verdi (varmegjennomgangskoeffisient) bestemmes av tykkelsen på materialet, samt dets λ-verdi (varmeledningsevne). Ved å velge isolasjonstyper med lav λ-verdi trenger man derfor tynnere lag isolasjon for å oppnå gitt u-verdi.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring