I likhet med Hordaland fylke, er Hordalands gamle fylkeshus blitt historie. Nå reiser Vestland fylkeskommunes nye fylkeshus seg på samme tomt på Nygård i utkanten av Bergen sentrum. To kontortårn, der den høyeste rager 13 etasjer over bybanen nedenfor, med en godt synlig fylkessal i sentrum, er straks klar til innflytting.

– Byggherren hadde fokus på miljø og bærekraft i sin strategi, med krav om å sertifisere bygget til BREEAM Excellent. Samtidig hadde de begrensede økonomiske rammer, forteller Espen Schreiner, markeds- og utviklingssjef, og Swecos prosjekteier. Han var med fra starten, for å identifisere og synliggjøre kravene til Vestland fylkeskommune.

Henter energi fra solen

Et sentralt krav var at klimagassutslippene til fylkeshuset skulle være 20 prosent lavere enn i sammenlignbare referansebygg. Et typisk tiltak for å oppnå det, ville vært å bore energibrønner og hente opp varme fra berget under Bergen. Det satte økonomien en stopper for. I stedet ble bygget koblet til fjernvarmerørene til BKK.

Foto: Espen Schreiner/Sweco

Når Schreiner blir spurt om å trekke fram spesielt gode eksempler som gjør at bygget likevel skal nå kravene til BREEAM Excellent, synes han det er vanskelig. Det er summen av tiltakene som gjør at fylkeshuset skal oppnå de fastsatte bærekraftsmålene.

– Økonomiske begrensninger ga oss mange interessante utfordringer til eksempelvis materialbruk og arealutnytting, kombinert med smarte tekniske løsninger for energiproduksjon og energiutnyttelse, sier Schreiner.

Det skal altså ikke hentes energi opp fra berggrunnen. Derimot skal det hentes energi fra oven ved hjelp av solceller på toppen av de to tårnene.

Fordelen med solceller på høyhus er at naboen ikke kaster skygge. Ulempen er at takflaten er relativt liten i forhold til byggets totale volum. Derfor vil solcellene kun dekke en mindre andel av det 27 000 m2 store fylkeshusets årlige strømbehov. Solstrømmen brukes direkte. Hvis solcellene skulle produsere mer enn det forbrukes, går overskuddet ut på nettet.

– På anlegg med større andel solcelleprodusert energi, ville det vært naturlig å benytte energilagring for å kutte toppene i perioder med høyt effektbehov. Det var ikke naturlig her, sier Schreiner.

Solcellene begrenser muligheten for grønne tak. Derfor skal «blått tak» fordrøye regnvannet. Taket til fylkeshuset kan magasinere opptil 9 m3 med overvann, som kontrollert kan slippes ut til det offentlige overvannsnettet. Det er lagt til rette for at vannet fra taket av fylkeshuset skal kunne ledes til en planlagt kanal mellom Store og Lille Lungegårdsvann.

Sensorer styrer klima

Byggets klimafunksjoner, inkludert ventilasjon, styres av et toppsystem som mates med sanntidsdata fra ulike typer sensorer. Disse sensorene registrerer tilstedeværelse, temperatur og CO2-innhold i luften. Dermed kan temperatur og luftmengde reguleres basert på antall personer i rommet.

Fasaden gir passivhusstandard

Et klimatiltak alle kan se fra fortauet utenfor, gjelder byggets fasade. For å redusere behovet for kjøling om sommeren og oppvarming om vinteren, består fasaden av halvparten glass og halvparten tett vegg. Fasaden er utformet med en utvendig «hud» av vertikale aluminiumslameller som gjør at skillet mellom feltene med vindu og tett vegg, glir over i hverandre.

– For å oppnå kravet til passivhus, utfordret vi arkitektene på at mindre enn 50 prosent av fasadenes areal skulle bestå av vinduer. Dette var en tøff utfordring for dem, men gruppen kom i mål, sier en fornøyd Schreiner.

Den største utfordringen med så mye tett vegg, er å sikre nok dagslys inn til de 1 100 arbeidsplassene. Da blir utforming og plassering av vindu viktig, for eksempel ved at vinduene her går helt opp til taket.

Tre store klokker på toppen av tårnene erstatter det gamle digitaluret på det forrige fylkeshuset.

Fylkessal med innsyn og trapp for spontane møter

Arkitektkontorene NSW arkitekter og IARK fra Oslo, Cubus fra Bergen og HUS arkitekter fra Trondheim, samarbeidet om å tegne bygget, utforme landskapet rundt og møblere og designe innemiljøet.

Sivilarkitekt Thor Arne Kleppan fra NSW mener fylkeshuset som symbol på åpne, demokratiske prosesser, og en inkluderende og viktig møteplass, er et av de viktigste aspektene med bygget.

– Dette symboliseres med byggets åpne førsteetasje, den eksponerte fylkessalen og hovedtrappen som leder opp til fylkessalen og takhagene, sier Kleppan.

Fylkessalen, som ligger i midtbygget som binder de to tårnene sammen, har et bæresystemet av gitterdragere i limtre med et spenn på 17 meter. Store vindu gir godt innsyn for publikum utenfor. En stor «Penrosetrapp» (viser til den optiske illusjonen av en «umulig» trapp) blir et sentralt møtested. Trappen er bygget bred for at den skal gi rom til spontane møter.

Første etasje får publikumsrettet næringslokaler, inkludert kafé.

Gammel betong gjenbrukt til vei

Lab entreprenør, som planla fylkeshuset sammen med rådgivere og arkitekter, rev det gamle fylkeshuset til Hordaland fylkeskommune, og bygget det nye fylkeshuset til Vestland fylkeskommune.

For å redusere byggets klimaavtrykk, er tre et mye brukt materiale. Der det har vært mulig, har man valgt resirkulert stål. De 21 000 tonnene med betong etter det gamle fylkeshuset, ble sendt utenlands til gjenbruk.

– Rivemassen av betong er brukt til veiutbygging i Nederland, forteller Thor Stian Sletten, prosjektleder fra Lab.

Den gamle betongen skal lette framkomsten for nederlandske biler, men bergenske biler får lite plass i det nye fylkeshuset. Det er kun 34 parkeringsplasser. Et parkeringssystem skal plassere disse bilene tre i høyden. Til gjengjeld blir det 250 sykkelparkeringsplasser.

Byggherrer bør bruke innkjøpsmakten

Grunnsteinen til fylkeshuset ble lagt 24. mars 2021. Overlevering til byggherren er satt til årsskiftet 2022/23 mens innflytting planlegges til februar 2023.

I løpet av byggeperioden så Espen Schreiner fra Sweco at løsningene for å redusere byggebransjens klimagassavtrykk, både i byggefase og i drift, utviklet seg raskt.

– Det som var de beste løsningene på fylkeshuset vil ikke nødvendigvis være gjeldende på fremtidige prosjekter. Men vi tar med oss alle erfaringer fra arbeidet med fylkeshuset, og håper at byggherrer vil bruke sin innkjøpskraft og innkjøpsmakt enda mer til å stimulere til nye og bedre løsninger og produkter, sier han.