Foto: Julia Naglestad / Studio B13 for Fremtidens Byggenæring
Emner
Tekst
Thor Lynneberg
Publisert
28.mai.2020

Nye UiO: Dype tanker om brukervennlighet

Livsvitenskapsbygget på Blindern i Oslo blir ikke bare Norges største universitetsbygg, men også et fleksibelt og funksjonelt sted - der studenter og ansatte skal ha det bra.

Rundt om i Norge og utlandet sitter det i dag mange tenåringer som leser flittig, og gjør sine lekser. De er fremtidens studenter ved Universitetet i Oslo (UiO), og etter julen i 2024 skal de fortsette sine studier i det nye Livsvitenskapsbygget. Det blir Norges største universitetsbygg – en skikkelig kunnskapsmaskin på 66 700 kvadratmeter, til drøyt 7 milliarder kroner.

Uansett hva musiker og komponist Roger Waters måtte mene, trenger vi stadig mer utdanning. Samt funksjonelle bygg til å huse fremtidige generasjoner studenter og ansatte. Prosjektdirektør i Statsbygg Per Roger Johansen kan ikke hindre eventuell «dark sarcasm in the classroom», men bygget blir ikke noe som ligner det mørke og fremmedgjørende miljøet regissør Alan Parker skapte da han i 1982 filmatiserte Pink Floyds dystopiske «The Wall». Tvert i mot. Både studenter og ansatte har vært inkludert i UiO-prosjektet siden starten.

50 brukergrupper involvert

– I et så stort byggeprosjekt er det mange behov som skal dekkes, og det er mange meninger om hva bygget bør inneholde. Vi har et veldig godt samarbeid med UiO, og de er en god og viktig aktør i vårt samspill, forteller Johansen.

Foto: Julia Naglestad / Studio B13 for Fremtidens Byggenæring

– Vi har akkurat avsluttet en større brukermedvirkningsprosess. På det meste har det vært 50 grupper bestående av studenter og ansatte som har diskutert utformingen av arbeidsplasser, læringsmiljø, laboratorier og tekniske løsninger i det nye bygget. Vi følger en brukermedvirkningsplan. Det skal sikre at UiO kan medvirke i de riktige delene av den videre prosjekteringen med sin kunnskap om virksomhet og drift.

– Livsvitenskapsbygget er et stort og komplekst bygg, med tverrfaglige grensesnitt og tverrfaglige utfordringer. Dette løser vi ved å sikre at prosjektets planverk ivaretar tverrfaglige leveranser og prosesser. Prosjekteringen er derfor delt inn i funksjonsområder.

Bygget har fokus på generalitet og fleksibilitet, forteller Johansen videre. Dette gjør ikke bare selve byggeprosessen «repeterbar og effektiv», men det gir også inntrykk av struktur og oversiktlighet i bygget. Prosjektet har blitt modnet gjennom mange år, og UiO er aktivt og engasjert med i den videre utformingen av bygget.

– I året vi har bak oss har prosjektet vært gjennom en avsluttende programmeringsfase. Det vil si at svært mange ved universitetet har brukt tid og innsats sammen med de som prosjekterer, for å fange viktige funksjonelle krav, og med det sikre at bygget blir bra for brukerne. Det er en krevende øvelse, for det er mange hensyn å ta. Prosjektets ambisjoner er beskrevet i forprosjektet. Jobben videre er å sikre at vi bevarer disse ambisjonene, men selvsagt innenfor de rammer som er gitt av Kunnskapsdepartementet. Med fortsatt god og konstruktiv dialog mellom ansatte, studenter og prosjektets rådgivere og entreprenører har vi ett felles mål om å utvikle et brukervennlig bygg.

Miljøvennlig «Blindern»-stil

Byggefasen startet i våres. Nå jobber Statsbygg med å stabilisere grunnen, og spunte rundt hele byggeplassen. Den første betongen skal til byggeplass i løpet av november. Det er så langt gravd ut cirka 60 000 m3 masse på tomten. Ytterligere utgraving, samt staging og peling, starter mars neste år.

Foto: Julia Naglestad / Studio B13 for Fremtidens Byggenæring

Livsvitenskapsbygget viderefører materialer og fargebruk som har vært brukt på Blindern helt fra 1930-tallet. «Blindernpaletten» - med svarte stålplater, rød tegl og glass - er hovedmaterialer i fasaden på bygget.

– Beliggenheten mellom Domus Medica og Ole Johan Dahls hus (IFI2) vil dermed knytte sammen materialbruken på begge sider av Ring 3, og bidra positivt til et helhetlig universitetsområde, sier Johansen.

Bygget blir også bærekraftig. Det sertifiseres i klassen BREEAM Excellent, som er den nest høyeste utmerkelsen for hvor klimavennlig et bygg kan være.

– Gjennomføringen innebærer en bærekraftig tankegang i alle ledd i prosjektet. Den største utfordringen ligger i å forene både prosjekteringsgruppen, brukerne og alle entreprenørene i samspillet om prosjektets miljømål. Her er tverrfaglige anskaffelsesteam og samspillsøkter viktige virkemiddel for å kunne koordinere BREEAM-prosessen. På disse arenaene jobber vi for å sørge for at vi oppfyller alt som ligger i miljøprogrammet på tvers av entrepriser og fag, og diskuterer hva hver enkelt gruppe skal ivareta i miljøarbeidet.

– Størrelsen på bygget er heldigvis ingen hindring for sertifiseringen. Den gir oss heller et fortrinn, i form av kjøpe- og påvirkningskraft. Vi med oss dyktige og miljøengasjerte folk, som gjør ambisjonen om BREEAM Excellent oppnåelig.

Fakta:

Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet

Foreløpig arealramme: 66 700 kvm

Oppstart/ferdigstilling: 1. kvartal 2019/ høst 2024

Status: Byggefase

Kostnadsramme: 6,8 mrd kroner

(Kilde: Statsbygg)

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring