Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring
Tekst
Thor Lynneberg
Publisert
08.des.2020

Materialbruk: – Vi må tørre å ta en Amundsen

Da Amundsen slo Scott til Sydpolen, spilte kunnskap om tre en avgjørende rolle. Vi må tørre å strekke oss litt lenger, mener sivilarkitekt Einar Bjarki Malmquist.

– Byggherrer bør ha ambisjoner om bærekraft, men samtidig er det viktig at de er villige til å utforske muligheter. Det blir for enkelt å bare be om et bygg i massivtre. I et dyktig team kan vi ta ut det beste i en totalløsning, og samtidig forsøke noe som kan være hakket mer bærekraftig, sier Einar Bjarki Malmquist.

Sivilarkitekt Malmquist leder innovasjonsavdelingen hos Ola Roald Arkitektur.

– Hvem vi jobber med er avgjørende, både på rådgiversiden og blant håndverkere. Det er viktig å jobbe med noen som er så gode at vi har mulighet til å strekke oss. Dessverre er det ofte slik at en kommune har forhåndsbestilt rådgivere, som ikke nødvendigvis vil være med på å prøve løsninger vi mener er optimale. Vi skulle særlig hatt flere fremoverlente rådgivere innen VVS. Dyktige rådgivere utgjør en stor forskjell i kvaliteten på prosjektet.

Leter etter gode team

Roald Amundsen fikk laget tresleder som veide kun en tredjedel av Scotts sleder den antarktiske sommeren 1911-12. Trekunnskapen til Olav Bjaaland, som lagde sledene til Amundsen, ble avgjørende. Bjaalands sleder veide bare 24 kilo, mot 75 for Scotts sleder, ifølge Wikipedia.

Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

Løsningen gav store konkuransefortrinn. Det kan vi fortsatt dra lærdom av, mener Malmquist.

– Ofte er vi prisgitt en spesiell interesse hos byggherre, at det kommer en bestilling fra noen som ønsker seg noe ekstra. De gamle mesterne som bygget stavkirker feilet sikkert, iblant. Det må vi få lov til, også i dag. Vi må teste ut ting. Ofte handler det om at vi må ville det nok, når det kommer til stykket. Det henger tett sammen med tilgang til ressurser, valg av materialer, samt en byggherre med virkelig vilje. Da kan vi få til mye.

Det er vilje der ute, når det gjelder bærekraft og miljøvennlige løsninger. Men pirker vi i overordnede kommunale krav, er det mye som kan gjøres bedre, mener Malmquist.

– Ser vi på kriteriene - hva det er som blir vektlagt - er det sjelden krav om et dyktig team. La oss si at du her en rammeavtale med en kommune. De har da kanskje allerede rådgivere de har en avtale med. Det er ikke sikkert disse har riktig kompetanse for et gitt prosjekt. Med et riktig team kan vi kna konseptet fra begynnelsen av, og luke ut mest mulig risiko. Resten har vi kontroll på, gjerne med tiltak som gjør at vi løser eventuelle utfordringer. I slike tilfeller har vi en prosessforståelse, og en kompetanse i teamet, som gjør at vi vet at vi kommer i mål.

Alle gode ting er tre

– Massivtre er materialet Ola Roald Arkitektur har mest innsikt i, og oftest det materialet vi ser størst fordeler med. Vi jobber mye med skoleprosjekter, samt barnehager og ulike boligprosjekter. Massivtre er miljøvennlig. Tre egner seg også helt utmerket til industriproduksjon. I en fabrikk har vi gjerne de dyktigste håndverkerne, og får høyere kvalitet. Indistriproduksjon forenkler logistikken, og antall arbeidere på byggeplassen. Det blir også mindre avfall. Vi får et materiale som lett lar seg bearbeide videre på stedet i ettertid – for eksempel et hull i veggen – så lenge konstruksjonen tillater det.

– Videre handler dette om opplevelsen av tre, i tillegg til bærekraft og de industrielle spørsmålene. Med tre kan vi lettere unngå miljøgifter, og tre gir bedre inneklima. Særlig hvis vi unngår etterbehandling i større grad. Det er noe eget med tre. Det er en lunhet i det, som gir en god stemning. Det ligger en egen ro over tremateriale.

– Selv om vi i dag vet veldig mye om massivtre som byggemateriale, mangler vi ennå noe for å kunne komme med forskningsbaserte påstander i alle sammenhenger. All erfaring tilsier imidlertid at fuktighetsnivået blir bedre ved bruk av tre som termisk masse. Det er også noen psykologiaspekter rundt massivtre som gir store fordeler. Det pågår en del forskning nå, blant annet tilknyttet Ydalir skole i Elverum, som vi har tegnet, som skal avklare om tre virkelig har disse gode effektene på elevene.

Må tenke helhetlig

Materialvalg bør skje med tanke på det totale resultatet. Tre har et godt rykte som et miljøvennlig materiale, men det er ikke alltid best. Tegl kan være et godt alternativ, når vi trenger en robust og langlevd overflate.

– I en totalløsning handler det om hva vi reduserer av klimaavtrykk, og dermed også hva vi kan høste av energi. Energitilførsel har endret miljøregnskapet i flere av våre prosjekter, noen ganger er det ikke nødvendig med så mye isolasjon i veggene som først antatt. Generelt brukes det også store arealer på tekniske anlegg. Vi kan i mange tilfeller redusere det med naturlig ventilasjon. I dag kan vi måle ting bedre, blant annet CO2-nivå. Vi kan styre ting digitalt; åpne og lukke vinduer basert på slike målinger. Da kan vi spare areal. Byggherre må imidlertid være på hugget, med riktige rådgivere rundt bordet.

– Noen kommuner går ut veldig høyt om bærekraft, men de vil ikke diskutere naturlig ventilasjon. Da får vi ikke en helhet som kunne gitt et bedre resultat totalt. Noen ser dette, for eksempel i kontorbygg. Byggherren ser at en slik løsning vil kunne gi dem mer areale for pengene. Da blir det også økonomisk bærekraft. Det koker ned til at bestiller forstår hva som er spesifikt for tomten, og hvilken energiproduksjon som kan skje i det fremtidige bygget. Til slutt spørs det hvordan vi drifter optimalt, og det spørsmålet må være med fra begynnelsen.

– Vi må unngå å bygge for mye. Karpe Diem synger noe sånt som at «...og sola skinner inn i store slott som ingen bor i». Forbruk av areal er enormt i Norge. Vi snakker om et luksuriøst forhold til plass. Særlig over generasjoner. Når livet endrer seg, bør boligen kunne ta det oppi seg. Vi bør ikke bygge mer enn vi trenger, men vi må også bygge fleksibelt nok. Vi må kunne bruke plassen til flere ting. Tomme hytter, hus, kontorer eller auditorier er bortkastet plass. Vi bør ikke tillate oss å lage arealer vi ikke egentlig bruker, sier Malmquist.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring