Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring
Tekst
Rita Tvede Bartolomei
Publisert
07.jan.2022

Kutter i utslipp med mer rehabilitering

Våren 2021 etablerte Skanska et nytt distriktskontor i Oslo: DK ROT spesialiserer seg på rehabilitering, ombygging og tilbygg. Leder for satsingen, Sara Bertinussen Zahl, sier at mer rehabilitering vil hjelpe konsernet med å kutte i klimagassutslipp.

– Bygg som er rehabiliterte har et miljømessig forsprang fordi de allerede står der. Dessuten spiller rehabilitering en viktig rolle i kutt av klimagassutslipp. Vi har satt oss ganske hårete mål, og skal redusere våre klimagassutslipp med 50 prosent innen 2030. Innen 2045 skal vi være klimanøytrale. Selv om vi fortsatt vil bygge nye bygg, satser vi enda sterkere på rehabilitering og ombygging: I tillegg til å gjenbruke materialer fra eldre bygg på flere typer prosjekter, sier Sara.

Kutter drastisk i direkte og indirekte utslipp

Skanska har målt sine klimagassutslipp siden 2009, og har de siste 5 årene kuttet 34 prosent av utslippene på egne prosjekter. Klimagassutslippene måles etter «The Greenhouse Gas Protocol» (GHG-protokollen). GHG-protokollen er en internasjonal standard som virksomheter bruker for beregning av klimagassutslipp. Å bidra til et mindre klimafotavtrykk fra bygg-, eiendoms- og anleggsbransjen er et hovedmål for Skanska.

– På verdensbasis forbruker BAE-bransjen nærmere 40 prosent av ressursene, og er ansvarlige for rundt 36 prosent av klimagassutslippene, sier hun.

Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

Kuttene skal tas fra direkte utslipp fra innkjøpt drivstoff til egne og innleide maskiner, samt annet fossilfri brensel. Men Skanska skal også kutte i indirekte utslipp fra energibruk fra gjennomføring av prosjekter, utslipp fra egne kontorer og andre lokaler.

– Dessuten skal vi kutte i indirekte utslipp fra innkjøpte materialer og flyreiser. Frem mot 2030 inkluderer vi energibruken i driftsfasen for egenutviklede prosjekter, og tar også med avfallet vi skaper, forklarer hun.

Rent personlig så betyr bærekraft og miljø veldig mye for henne. Men ikke kun miljø- og utslippsaspektet av bærekraft:

– Også det sosiale, menneskelige aspektet. Det å utvikle mennesker og skape en god arbeidsplass, og ha en bærekraftig økonomi på prosjekter, sier hun.

Rehabilitering har blitt «hot»

At sirkulærøkonomi, ombruk og gjenbruk virkelig har kommet på dagsorden, har Skanska merket: ¼ av omsetning deres kommer nå fra rehabilitering i deres byggregion: Skanska Bygg, Oslo Næring.

– Vi har også tidligere hatt mange spennende rehabiliteringsprosjekter, og hadde en egen avdeling som het Byggfornyelse. Men markedet for rehabilitering har de senere år utviklet seg svært positivt. Utviklingen har blitt drevet av blant annet økte verneinteresser i sentrale bykjerner, endrede krav og forventninger til fleksibilitet, tekniske løsninger og driftskostnader. Ikke minst økt satsing på energi, miljø og bærekraft. Derfor har vi igjen valgt å samle vår spisskompetanse i en spesialisert avdeling, sier Sara.

Hun har et klart mål for DK ROT: At distriktskontoret blir den ledende entreprenøren på rehabilitering, ombygg og tilbygg, og den foretrukne for kundene også i tidligfasen av prosjekter.

– Vi skal fortsatt skape løsninger som er byggbare og prisvennlige, til avtalt tid, og som ivaretar alle perspektivene ved bærekraft, sier hun.

På selve rehabiliteringsfagfeltet har DK ROT funksjonærer med mangeårig erfaring på rehabilitering, og unge mennesker med spisskompetanse på helt andre fagfelt:

– Som sirkulærøkonomi og miljø, innskyter hun.

Men Sara forteller det i tillegg er veldig viktig å knytte til seg folk med yrkesfaglig bakgrunn; som tømrer- og betongfaget.

– Noe av det vi driver med er skreddersøm. Vi skal finne de praktiske løsningene på rehabilitering og ombygninger, i tett samarbeid med våre andre avdelinger og distriktskontorer. Vi er i vekst og har spennende utviklingsmuligheter for dem som både har erfaring og/eller et ønske om å jobbe med rehabilitering av bygg, forteller hun.

DK ROT vil ha en ren rådgivnings- og entreprenørrolle. Derfor kommer ikke Skanska til å utvikle en egen database for ombruksmaterialer eller et varelager for slike materialer.

– Vår kjernekompetanse ligger i den solide, faglige gjennomføringsevnen. En styrke er i tillegg veletablerte styringssystemer. De er forståelige og respekterte, og gjør at vi kan håndtere komplekse prosjekter. HMS-kulturen vi har er kjempesterk, og gjør det mulig å gjennomføre sikre, men krevende byggeprosjekter, sier hun.

Elsker jobben og menneskene

Sara Zahl synes engasjementet til de ansatte i DK ROT er inspirerende.

Her sammen med prosjektleder Karl Fredrik Norén. Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

– Jeg elsker virkelig denne jobben, og er så stolt av menneskene jeg jobber sammen med. Det engasjementet de har, og den kunnskapen de har. Ja, jeg gleder meg virkelig til å gå på jobb hver eneste dag. Det er knallgøy og spennende, sier hun.

I flere år arbeidet Sara Bertinussen Zahl med tekniske løsninger for bygg. Hun har ikke arbeidet direkte med rehabilitering tidligere.

– Men et av prosjektene jeg var med på, var rehabilitering av det tekniske anlegget i et eldre bygg. Som leder for DK ROT er det viktig å systematisk jobbe med delmål og riktig gjennomføring. Hvordan utvikler vi engasjerte medarbeidere og sikrer operasjonell effektivitet? Noe av det viktigste vi gjør er å sikre erfaringsoverføring mellom prosjektene i avdelingen, sier hun.

Teknikken i et bygg ligger hennes hjerte veldig nært. Uten et velfungerende hjerte fungerer ikke kroppen. Dette gjelder også for bygg.

– Man kan gjerne ha fine, flotte bygg, tegnet av arkitekter. Men byggene må også fungere. Teknikken er hjertet til bygget, og det skal fungere knirkefritt uten at du merker noe særlig til det, sier hun.

Utfordringene med «gammel moro»

Ombygging og rehabilitering av eldre bygg er helt klart annerledes enn arbeidet med nybygg, forteller Sara. For selv om rehabilitering gir flere muligheter, gir det også en rekke helt andre utfordringer.

– Blant annet at vi til tider må rive, bygge og prosjektere samtidig. Veldig mye skjer på kort tid, og avgjørelser må tas til rett tid for å ikke hindre framdrift. Det er viktig å treffe riktig, men det er ekstra krevende fordi vi må arbeide flere steder i bygget samtidig. Vi har mål om null feil og systematisk ferdigstillelse. Å holde kontroll på alle momenter som det er helt nødvendig å ha oversikt over, er krevende, sier hun.

Så var det overraskelses-faktoren. Eller hva som ligger skjult av «gammel moro», som Sara Bertinussen Zahl kaller det.

– Gammel moro er krevende, og overraskelsene kan være mange. Du vet ikke alltid hva som ligger bak veggene, hvilke hull som er borret, eller historikk om bygget som ikke er loggført opp gjennom årene. Derfor forsøker vi å være mest mulig forberedte, og skanner alle bygg på forhånd. Slik kan vi sikre at vi har det vi trenger forsterkninger på stål, for eksempel, sier hun.

Rehabilitering av bygg gir flere positive fordeler enn kun klimagasskutt. Hun påpeker at gjenbruk av bygg kutter i ressursbruken av jomfruelige materialer.

– Noen nye materialer må alltid bringes inn; som gips, stål eller tre. Men en ny bærekonstruksjon er enormt CO2-krevende, og er derfor veldig gunstig å beholde når det er mulig, sier Sara Bertinussen Zahl.

Samtidig skal de «nygamle» byggene være mer energieffektive enn de opprinnelig var. 38-åringen er utdannet sivilingeniør, med spesialisering på arkitektur og integrert energiplanlegging. Hun er også sertifisert BREEAM-revisor. Derfor er det naturlig å spørre henne om gamle bygg egentlig kan bli like energieffektive som nybygg? Og er det egentlig så viktig at de blir det?

– Her må kost-nytte vurderes. Energieffektivitet er en ting, men miljøpåvirkningen for byggets livsløp ser veldig bra ut når man beholder det eksisterende. Energibudsjettet bedres uansett og man gjør eksisterende bygg velfungerende, sier hun.

Rehabiliterer bygg tegnet av kjendisarkitekt

Nå er DK ROT i gang med å totalrehabilitere to vernede bygg i Oslo: Høyblokka i regjeringskvartalet (1958) og St. Olavs plass 5 (1969). Byggene er tegnet av den kjente norske arkitekten Erling Viksjø. Viksjø regnes som modernismens far i norsk arkitekturhistorie.

Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

– De skal beholde sitt særpreg og sjel. Samtidig skal de fungere som toppmoderne bygg, gode arbeidsplasser, og generelt fine steder å være i, sier Sara.

Historien som byggene formidler, fra slutten av 50- og 60-tallet, er verdt å ta vare på. Naturbetongen (betong istrødd elvestein) på Høyblokka-fasaden, blir av Fortidsminneforeningen beskrevet som «et eksklusivt og teknologisk nyskapende bidrag til norsk byggekunst». Men det er ikke alle som synes naturbetong er «pent».

– «Uff, så stygt, det er så brutalistisk», sier folk om fasaden. Men med en gang man begynner å jobbe med å rehabilitere et bygg som dette, da ser man virkelig skjønnheten, håndverket og kvalitetsmaterialene som ligger bak, sier hun.

Inne i Høyblokka reproduserer Skanska blant annet replikaer av eikeplater - identiske med de originale. Utvendig blir fasaden restaurert med prefabrikerte, ferdigbehandlede steinplater av naturbetong. De opprinnelige steinplatene ble sandblåst for hånd på stedet.

– Utenfor Høyblokka satt arbeiderne i over 30 meters høyde, og sandblåste hver eneste stein manuelt, for å få frem strukturen fra elvesteinene. Jeg kan nesten se dem for meg høyt der opp med sneipen i munnviken, mens støvet føk rundt dem, sier hun engasjert.

Gamle bygg er følelser og historie

At byggene har stor historisk betydning for de ansatte i DK Rot, er helt tydelig, forteller Sara.

– Det er mye følelser rundt byggene også hos ansatte. Jeg ser det i måten de behandler materialene på, de er veldig respektfulle og engasjerte i arbeidet de står ovenfor, sier hun.

DK ROT skal også gjennomføre en full, innvendig oppgradering av Karenslyst Allé 12-14 (fra 1998) på Skøyen. Blant annet skal himlingsplater fra Skøyen gjenbrukes på St. Olavs plass-prosjektet.

– Vi ønsker å ha en balansert portefølje med pågående prosjekter av ulik kompleksitetsgrad, og har bredde nok i avdelingen til å håndtere både små og større prosjekter, sier hun.

Sara minner samtidig om et tema hun mener får lite oppmerksomhet: Bygningens rolle i nærmiljøet, bymiljøer og i historien.

– Bygg har en viktig rolle der de er oppført, og betyr ofte mye for menneskene som bor der. Selv et lite bygg er med på å definere identiteten til området. Det er ikke bare de store, kjente signalbyggene som er viktige, sier hun.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring