Foto: Knuden - Kristiansand kulturskole
Thor Lynneberg
Publisert: 16.mai.2022 

Knuden kulturskole: Får en annen lyd i august

Over sommeren får flere tusen barn og unge sin nye kulturskole i Kristiansand. Kravene til akustikk og vibrasjoner har vært en utfordring.

– Dette er et komplisert bygg, med tanke på hva det inneholder. Det er mange ulike kunstretninger, som det skal undervises i og som kommer med ulike brukerkrav. Jeg synes vi har fått dette til på en god måte. I tillegg er fasadekledningen fin. Atriet er også blitt flott. Vi er stolte av det vi har fått til, forteller prosjektleder hos totalentreprenør Kruse Smith, Terje Endresen.

Erik Sandsmark
Prosjektsjef i Kristiansand kommune og Karoline Rise Nøstdal
Markeds- og kommunikasjonsansvarlig, Knuden – Kristiansand kulturskole. Foto: Kjell Inge Søreide

– I bygget er det flere saler, inkludert en storsal til konserter, white- og blackbox dansesaler og en kammermusikksal. Salene går over to etasjer, altså i dobbel høyde. Veggene måtte vi støpe i betong, og alt måtte gjøres lydteknisk riktig. Samtidig har vi et stort atrium i midten der inne. Det var logistisk komplisert i byggefasen, fordi stort sett all trafikk har gått gjennom den delen av bygget. Vi i Kruse Smith er imidlertid godt fornøyd. Det er blitt et praktbygg, synes vi.

Midt i smørøyet

Prosjektet er en samspillsentreprise på Silokaia i Kristiansand, påbegynt i 2018. 5.143 m2 i fem etasjer sto ferdig til testing og prøvedrift 1. mars.

Karoline Rise Nøstdal er ansatt i Kristiansand kommune, og fungerer som én av to brukerkoordinatorer i prosjektet. Behovet for et nytt tilholdssted for ansatte og elever ved Knuden kulturskole har vært stort.

– De holdt til i et eldre bygg, svært lukket og nedslitt, og lokalene var aldri tilpasset brukernes behov. Videre har Kristiansand kommune vært gjennom en sammenslåing, som gjør at skolen har fått flere ansatte og flere elever. I dag samarbeider de også tettere med andre institusjoner, som Kilden teater og konserthus og Sørlandets kunstmuseum. De er derfor svært glade for at de får en ny plassering, midt i smørøyet, sammen med de andre kulturinstitusjonene.

Strenge lydkrav

– Det viktigste for brukerne har vært tilpassede lokaler, som er tilrettelagt for de ulike uttrykkene. Dessuten er dette et bygg primært for barn og unge. Det har vært en kompleks oppgave å kartlegge de ulike funksjonene. I denne sammenhengen skulle vi innfri svært strenge krav til lyd. De underviser i flere enn 20 ulike instrumenter, og i tillegg til musikk driver de også med gruppeundervisning i forbindelse med scenekunst, visuell kunst og dans. Alt dette skjerper blant annet akustiske krav.

Arkitekt Maria Mestres fra Mestres WŒge Arquitectes med kontor i Barcelona og Oslo. Foto: Kjell Inge Søreide

– Prosjektet har gått helt etter skjema, og vi regner med at vi flytter inn etter sommerferien. Kristiansand kommune og kulturskolen overtok bygget 1. mars. Det gjenstår en del knyttet til testing og tekniske installasjoner, men vi er helt sikre på at vi ved skolestart til høsten kan få inn de 2.000 elevene vi når ut til.

– Den innvendige arkitekturen er spennende, og den gir en fin kommunikasjon mellom rommene. Ofte med musikk er det læring én til én, mens her gjør vi et poeng av å vise at det er flere som lærer og øver – om ikke akkurat med det samme instrumentet. Det har vært viktig å gi en opplevelse av all aktiviteten i bygget, på tvers av rommene. Arkitekten har tatt mange gode grep for å få bygget til å fremstå åpent.

Gøy med akustikk

Arkitekt Maria Mestres synes det har vært gøy å jobbe med et prosjekt det kravene til god og riktig lyd har vært så fremtredende.

– Det er sjelden at akustikken er så komplisert. Blant annet er det en kammermusikksal der, hvor den viktigste egenskapen er å diffusere lyden. Da måtte vi jobbe mye med vinkler. I storsalen har veggene varierte egenskaper, avhengig av posisjon i rommet: diffusjon, absorpsjon eller refleksjon. Samtidig skulle resultatet være estetisk innbydende. Et musikkbygg gir spennende muligheter, fordi veggbekledning er noe det ellers gjerne kuttes ned på når kostnader må reduseres. Resultatet ble veldig flott og estetisk.

Knuden skal brukes av både barn og voksne, men arkitektene har ikke gjort så mange spesielle grep spesielt for de unge elevene.

– Det eneste er at vi har rigget til flere rom og soner der de kan oppholde seg mellom øktene. Det er egentlig også for de voksne, og for foreldre. Dette er jo ingen vanlig skole, med et fast program på fem – seks timer gjennom dagen. Det kan være noe tid mellom øktene, og da er det godt med noen uformelle rom. Vi mener det gjør bygget triveligere, litt mer uformelt og mer innbydende for de som skal slå ihjel litt tid.

Foto: Knuden - Kristiansand kulturskole

– Bruk av tre, både innvendig og i fasade, gjør bygget litt koseligere og mer hverdagslig, der det står mellom Kilden og Siloen ved siden av, mener Mestres.

– Utformingen av trappen som leder de besøkende fra inngangen i første etasje og opp til fjerde etasje var vanskelig. Vi måtte endre konstruksjonssystemet underveis, fra stålbjelker til hulldekker. Vi jobbet også mye for å motvirke vibrasjoner, på grunn av akustikken. Det var strenge krav til lite vibrasjoner.

Måtte være kreative

Jostein Bjerga, rådgivende ingeniør byggeteknikk hos Rambøll Norge AS, har vært fagansvarlig for konstruksjonssikkerhet. Det betyr plasstøpt betong, stål og global stabilitet.

– En av utfordringene var å tilfredsstille alle kravene som kommer med en slik kulturskole. Vi måtte få til en god blanding av brannteknikk, akustikk, arkitektur og konstruksjonssikkerhet. Videre har vi bygningsfysikk og energibruk. Det er mange ting som skal på plass, og tilfredsstille mange ulike krav. Det er ikke alltid like lett å få til hele pakken. Jobben som rådgiver handler om å være kreativ, finne de beste løsningene – arkitektonisk, økonomisk og miljømessig. Så må vi tilfredsstille krav fra alle parter, inkludert byggherre, brukere og tekniske fag.

– Jeg synes vi har hatt et veldig godt samarbeid, egentlig i hele prosjekteringsgruppen med arkitekt og entreprenør. Vi har vært flinke til å komme opp med de beste løsningene, i fellesskap. Det gjelder blant annet miksen av prefabrikerte betongelementer, plasstøpt og stål. Kruse Smith hadde også flinke folk med seg, som styrte møtene på Teams. Det var jo nytt før pandemien, men det ble løst på en veldig fin måte.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring