Å velge løsninger og byggevarer som gir lave utslipp i et livsløpsperspektiv, er ett av de fem viktigste klimatiltakene for bygg- og eiendomssektoren.

Mange synes samtidig det er utfordrende å avgjøre hva som vil gi lavest utslipp i et byggeprosjekt. Da kan klimagassregnskap være et nyttig verktøy.

– Du kan ikke bygge eller selge et næringsbygg i dag uten å bli spurt av både investorer og leietakere om utslipps- og sertifiseringsnivå. Skal du bli bedre, må du vite hvor du står og hvor du skal, sier Synnøve Lyssand Sandberg.

Reduserer utslipp med klimagassregnskap

Som administrerende direktør i Oslo S Utvikling leder Sandberg utviklingen av store deler av Bjørvika, der klimagassregnskap har vært et verktøy i prosjektutviklingen i rundt fem år.

– Med BREEAM gjør vi en preanalyse som hjelper oss å sette riktig ambisjonsnivå tidlig. Vi bruker klimagassberegninger på samme måte. Vi bestemmer oss tidlig for et ambisjonsnivå. Da finner vi ut hvilke tiltak vi bør gjøre for å bli bedre, forteller Sandberg.

Metoden har gitt en klar nedgang i utslipp, ifølge direktøren, som også er styremedlem i Grønn Byggallianse.

– Vi har hatt mål om 50 % reduksjon for bygningene i Bjørvika, sammenlignet med et standardisert referansebygg. For boligene reduserte vi utslippene med rundt 40 %, og for det nyeste kontorbygget, Eufemia, klarte vi 45 %. En annen effekt er bevisstgjøring rundt metodikken vår. Vi har for eksempel blitt mer bevisste våre prosesser for valg, innkjøp og bruk av materialer, forteller hun.

Forstå hvor utslippene kommer fra

Grønn Byggallianse lanserte i høst et innføringskurs i å bestille og bruke klimagassregnskap.

– Å forstå metoden og de viktigste driverne for å redusere utslipp er veldig nyttig for bestiller. Det er viktig at vi jobber med det som teller mest, energibehov og materialvalg. En sentral lokalisering gjør det også miljøriktig å bygge høyt og tett, fordi folk da kan reise fossilfritt, forteller Sandberg.

Ikke bli for opptatt av detaljer

OSU bruker dyktige rådgivere til å utarbeide klimagassregnskapene. En prosjektorganisasjon med kompetanse og vilje til å følge opp har vært viktig for å lykkes. En god rådgiver klarer å gi svar på et detaljnivå som passer for bestiller og formålet, mener Sandberg.

– Det kan være utfordrende om rådgiverne ikke ser skogen for bare trær, og leverer klimagassregnskap som er mer detaljerte enn de trenger å være. Vi måler ikke CO2 i kilo, men i tonn, sier OSU-direktøren.

Hun mener det er en fordel at klimagassreduksjoner får større fokus i den nye BREEAM-NOR-manualen, som skal være klar i løpet av 2021.

– Da vil dette arbeidet kunne inngå mer sømløst i BREEAM-prosjekter.

En annen utfordring kan være å slå fast hva som faktisk er utslippene til ulike materialer.

– EPD-er er en stor fordel. Om produktenes egenskaper er godt dokumentert når de kommer inn på byggeplassen er det lett å holde regnskap. Er de derimot dårlig merket, blir det ikke bare utfordrende å holde oversikt. Vi risikerer også å velge bort produkter med gode klimaegenskaper, fordi dokumentasjonen er for dårlig.

Her er Sandbergs viktigste tips til deg som er ny på klimagassregnskap:

1. Bestem deg tidlig i prosjektet for å bestille og anvende klimagassregnskap.
2. Velg leverandører og entreprenører som deler dine mål.
3. Velg rådgivere som har kunnskap om både klima og økonomi.
4. Husk at et grått bygg som går ut på dato er en større økonomisk risiko enn et grønt bygg med lave utslipp og BREEAM-sertifikat.