Foto: Byggmesterforbundet
Publisert
19.mai.2021

Gresset dør mens kua spiser seg mett

Vi kunne på nasjonaldagen lese i Dagens Næringsliv hvordan ulike aktører uttaler seg om prisoppgang på byggevarer, og hvordan dette ikke går ut over boligprisene med det første. Rekordhøy etterspørsel etter trelast kombinert med redusert tilgang på grunn av begrenset råvaretilgang og produksjonsproblematikk gjør imidlertid hverdagen meget sur for norske byggmestere og tømrerbedrifter. For hvem går det så ut over når prisoppgangen allerede er her? Jo, det er selve grasrota i norsk byggebransje, skviset mellom distributører og utbyggere.

Kronikk av Knut Strand Jacobsen, Leder i Byggmesterforbundet. 

(Link til omtalt sak i Dagens Næringsliv)

Vi så dette problemet et annet sted for noen få år tilbake da stålprisene gikk opp både kraftig og fort. Mange mellomledd slet med dette og man kunne se krise og konkurs hos en rekke bedrifter. Stålprisene har som trelasten også økt betydelig i det siste. Metaller og andre industrirelaterte råvarer har imidlertid lang historikk med slike raske endringer som kan fanges opp i kontrakter. Dette er ikke tilfelle for trelast, uten særlig historikk for plutselige prisendringer og der prisene ofte er faste mellom utførende håndverker og kundene.

Trelastpriser har historisk sett ikke endret seg mye over tid. Uten spesielt god kunnskap om prismekanismer kan man med åpne øyne se hvordan priser lett går opp i slike situasjoner, men består lenge etter at råvareprisene går ned. Prisene er per definisjon "stive", og faller ikke like fort som de gikk opp. Det sørger verdikjedens aktører for, ved at man ikke setter priser ned før man blir tvunget til det.

Trelastprisene den siste tiden skaper, sammen med kontraktstandardene, problemer både opp- og nedstrøms i næringskjeden. Vår næringskjede har mange ledd fra skog til ferdig montert hus eller prosjekt. I de fleste større prosjekter reguleres vareprisene fra utførende ledd av et akseptert tilbud som ofte er regulert av offentlig regulerte kontraktstandarder, gjerne NS 8405, NS 8406 og 8407. Byggmesterforbundets medlemmer gjennomfører daglig tusenvis av leveranser til kunder etter slike standarder.

Nedstrøms har vi normalt et strengt regulert kontraktsregime med våre kunder. I mange anbudskonkurranser kreves det at prisene fra tilbudet skal låses, eller mer sjeldent gir de rom for mindre prisjusteringer etter bestemte indeksreguleringer. Den store ulempen er at våre kjære kunder i langt mindre grad behøver å forholde seg til raske og ekstreme råvare- og kostprisøkninger for det utførende ledd.

Oppstrøms er våre kjære leverandører, i hovedsak store og mektige grossister, byggevarekjeder og produsenter, i mindre grad forpliktet med hensyn til prisendringer. Enten byggmesteren er liten, stor eller tilhører en innkjøpsorganisasjon eller ikke, vil de langt større produsentene og grossistene ha en uforholdsmessig sterk kontraktsposisjon. Det er ekstremt provoserende for oss byggmestere å lese at bransjens større produsenter, grossister og byggevarekjeder stolt publiserer at de leverer rekordresultater, samtidig som deres viktigste levebrød, Byggmesteren, blir skviset sønder og sammen mellom veldig høye kostprisøkninger og begrenset adgang til å øke vår kundepris.

Skal så problemet bare ramme ett ledd? Og hva er de langsiktige konsekvensene? Vi som er sisteledd må bære nærmest hele konsekvensen av prisoppgangen. Konsekvensene kan bli katastrofale. Marginale byggeprosjekter som er avtalt før de mange og ekstraordinære prisoppgangene på trelast det siste året blir ekstremt ulønnsomme. Seriøse byggmesterbedrifter risikerer store tap og konkurs. På lengre sikt kan den økonomiske krisen bre om seg og true hele byggmesternæringen. Videre kan trelast miste sin status som det mest bærekraftige byggematerialet. Situasjonen forstyrrer hele verdikjeden med hensyn til norsk kvalitetsmessig byggetradisjon.

Så hvor ligger løsningene?

 Juridisk er det lite å hente på kort sikt. I de tilfellene hvor det er avtalt faste priser med kunder vil disse i utgangspunktet gjelde. I de tilfellen hvor det er avtalt indeksregulering vil det være spørsmål om indeksen fanger opp endringen i pris tilstrekkelig hurtig. I kontakt med profesjonelle kunder over tid vil indeksene iht. NS-kontraktene fange opp noe av historikken med prisoppgangene. Hvis byggmesteren har vært heldig og har fått aksept for slik justering, da. Det er mer regelen enn unntaket at prisen ligger fast. SSBs indekser for "eneboliger i tre" og «boligblokk» er de mest aktuelle indeksene. De fanger ikke opp avvikene der enkeltprodukter kan ha hatt prisoppgang på opptil 80%. Det sier seg selv at problemet er ekstremt på kort sikt, men også på lengre sikt fordi indeks i liten grad brukes eller ikke aksepteres.

Praksisen med at det kreves faste priser kan endres om de involverte parter legger opp til det. Byggmesterforbundets stemme for dette er klar i lys av dagens trelastpriser og gjeldende standardkontrakter, men prosesser for dette vil ta tid - langt utover dagens krise. Kortsiktig får vi ingen ting ut av det, i alle fall ikke på grunn av et tilfeldig markedsprisproblem i kun ett markedssegment. Og slike endringer vil ikke få tilbakevirkende kraft uansett.

Alle aktører må vise magemål og tenke litt større enn seg selv. Løsningen på kort sikt må være kommersiell og strategisk, basert på en forståelse av hvilken verdikjede man er avhengig av.

Dagens første og sterke oppfordring går derfor først til våre kjære leverandører innen produksjon og distribusjon av trelast, som opplever rekordomsetning og lønnsomhet til tross for dette fenomenet. Vi trenger at dere viser magemål for marginer på trelast. Vi må kreve dokumentasjon for enhver prisoppgang, vi må kreve at ingen aktører melker situasjonen ved å forsterke sin lønnsomhet, og vi må opprette mekanismer for at våre kostpriser senkes i takt med en råvareprisnedgang. Det må alle bakenforliggende ledd forstå: Gresset dør mens kua spiser!

 Dagens andre sterke oppfordring går til våre profesjonelle kunder, der vi ber dere om å utvise forståelse og samhold med deres næringskjede, og ikke la byggmestere og andre seriøse mellomledd ta hele støyten for at NS-standardkontrakter er mangelfulle og historisk oppbygget i dagens råvaresituasjon for trelast. Utvis forståelse, bidra til å bearbeide oppdragsgivere og andre kontraktsparter slik at vi som næringskjede sammen kommer gjennom krisen med høye råvarepriser på trelast.

Dagens tredje oppfordring går til norske tømrer- og byggmesterbedrifter, der vi må stå på kravene og forlange dagens laveste pris. Bruk energi på dette! Sett gjerne leveranser på nye anbud og ikke aksepter prisøkninger som er begrunnet i feil eller gamle prisoppganger. Gå så gjerne også en ekstra runde med kunden og be om aksept og forståelse i en uholdbar periode, der standardkontrakter og til dels grådige mellomledd har satt dere i en dårlig posisjon for å holde eller øke fortjenesten.

Slik at tømreren og byggmesteren ikke blir "gresset som dør mens kua spiser seg mett".

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring