Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
[adrotate group="10"]
Glemmer folk i byplanleggingen

Emner
Byplanlegging

Publisert
12.juni.2018

Glemmer folk i byplanleggingen

Mesterutdanning Articleboard

De fleste urbane utviklingsprosjekter i Norge gjennomføres uten at beslutningstakerne bryr seg om innbyggernes behov og ønsker. En rekke pilotprosjekter gir likevel håp om at fremtidens byplanlegging blir mer inkluderende.

– En by er altfor viktig til at vi kan la den formes på et snevert eller tilfeldig grunnlag. Inkluderende designmetodikk gir oss muligheten til å samle inn og systematisere kunnskap om hva befolkningen virkelig trenger, slik at vi kan ta gode, bærekraftige grep i byutviklingen, sier Onny Eikhaug i Design og arkitektur Norge (DOGA).

På den siste dagen av Innovation for All 2018 ble det presentert flere visjoner og eksempler på hvordan folkets stemme og vilje kan legge føringer for hvordan fremtidens byrom kan utformes. Fagpersoner fra 16 land deltok på konferansen, som ble arrangert i Oslo torsdag og fredag av DOGA i samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet og The Helen Hamlyn Center for Design ved Royal College of Art i Storbritannia.

Urban helse viktigst

Mental og fysisk helse er den viktigste infrastrukturen vi har. Derfor må den havne øverst på listen i alle byplanleggingsprosjekter. Det mener Dick Gleeson, selverklært urbanist og tidligere leder for Dublins byplanleggingskontor.

– Hvordan kan vi lykkes med urbanisme og god byutvikling? Det krever et slags kollektivt verdisystem der alle føler at de kan bidra. Vi må også kartlegge behov før beslutninger tas, og det må ligge en sosial og økonomisk sikkerhet i bunn. Dette er motsatt av hvordan mange slike prosjekter foregår i dag, sier han.

Byutvikling i dag drives ifølge Gleeson av ut fra en topptung styringsmodell der beslutninger tas på manglende grunnlag. Han mener planleggingsinstitusjonene våre er altfor rigide, og at kostnadseffektivitet settes foran alle andre hensyn.

– Vi må ha åpne prosesser der vi samler lokale innspill og kunnskap i forkant av et inngrep. En vellykket by må legge til rette for samarbeid, sosial innovasjon og et samlende engasjement som innpodes fra en tidlig alder. Helt fra vi er barn må vi føle et eierskap til byen vi bor i. Da tar vi bedre vare på den, sier Gleeson.

Barna må på banen

Å få med barn i byplanlegging er hjertesaken til Ingvil Aarholt Hegna, seniorrådgiver innen arkitektur i Design og arkitektur Norge. Selv om norsk lov sier at barn skal involveres i planlegging av hjemsted, er det sjelden dette følges opp i praksis.

For hvordan finner man ut hva barn egentlig ønsker seg? Dette er bakgrunnen for Barnetråkk.no, et samarbeidsprosjekt mellom DOGA, Naturfagsenteret og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

– På nettsiden kan barn registrere hvordan de bruker nabolaget sitt. De kan også knytte følelser til konkrete områder på kartet, for eksempel ved en skummel vei eller en morsom lekepark, sier Hegna

Disse dataene kan deretter brukes av politikere og byplanleggere. Dette har blant annet skjedd i Ski, der en kartlegging har avslørt at kommunens barn opplever sentrum som bråkete og trafikktungt. Derfor bruker de i stedet det lokale kjøpesenteret som sosial møteplass. Noe som ikke er så populært hos mange foreldre.

Ville unngå segregering

Kan man designe et bysamfunn fra bunnen av, og på den måten unngå typiske samfunnsproblemer som ulikhet, segregering og opphoping av sosiale problemer som arbeidsløshet og dårlig helse? Et omfattende byplanleggingsprosjekt fra Austin i Texas utforsker nettopp dette.

– Vi har en ganske sterk og vedvarende segregering, der hvite, latinamerikanere og afroamerikanere bor i ulike områder av byen, ofte bare med en gate imellom. Dette gir også klare skiller når det kom til inntekt og helse. Vi ønsket å se på om vi kunne designe en bydel der slike sosiale problemer ikke fikk fotfeste, sier Stacey Chang, direktør for Design Institute for Health og professor i medisinsk utdanning ved Universitetet i Texas.

Da en gruppe sosialt engasjerte utviklere kjøpte en stor tomt ved siden et jernbanespor, åpnet muligheten seg.

– Vi begynte med å gjøre noe som dessverre nesten aldri gjøres i byggeprosjekter: Vi spurte folk i nabolaget om hva de ville ha. Dette gjorde vi ved hjelp av alt fra symposier til prototypebygging, forklarer han.

Kartla en hel bys angst og glede

Ett av svarene som dukket opp flest ganger gikk på god helse. Da utbyggerne fikk høre det, ville de straks bygge et helsesenter i den nye bydelen. Chang tolket innspillene annerledes.

– Helsesenter er noe du bygger når byutviklingen allerede har gått skeis. Vi valgte derfor å gå dypere inn i materien, sier han.

Gjennom svært detaljerte følelseskart for Austin avdekket prosjektet hvor i byen positive og negative følelser oppsto. Etter hvert kunne de se et mønster der positive følelser kunne knyttes til offentlige områder, kultur, samhold og god mat. Dette ledet til en rekke vellykkede pilotprosjekter, blant annet en foodtruck som serverer sunn meksikansk mat og en kulturfestival laget av og for lokalsamfunnet.

Norsk fordelMedarrangør Rama Gheerawo, leder for The Helen Hamlyn Center for Design, valgte å avslutte konferansen på en positiv tone. Han mener Norge er spesielt godt rustet for å ta riktige beslutninger om byutvikling i tiden fremover.

– Vi lever i et samfunn der frykt styrer mye, særlig på ledersiden. Inkluderende design kan tilføre verdi til enhver debatt, og kan hjelpe oss med å snu frustrasjon til aspirasjon. Her tror jeg forresten Norge har særlig gode forutsetninger for å lykkes i fremtiden. Inkludering og solidaritet ligger litt i den norske identiteten, og da er grunnlaget på plass, sier Gheerawo.

Les Også

Sjelden anledning til nytenkning

– Det er ikke ofte man kan starte byplanlegging helt fra grunnen av, slik vi har fått anledning til på Sollihøgda-prosjektet. Dette gjør at vi har fått nær sagt unike muligheter til å skape et fremtidsrettet bolig- og mobilitetsprosjekt som vi venter oss veldig mye av.

Les Også

Suksessfaktorene for vellykket by- og sentrumsutvikling

Byplanarkitekt Isaak Bashevkin fra Norconsult ble nylig intervjuet i Arkitektnytt. Reportasjen tar for seg byutvikling og sammenlikner utviklingen i henholdsvis Asker sentrum og Elverum sentrum.

På Forsiden Nå

Digitale verktøy gjør byggebransjen mer bærekraftig: Gir også færre feil

Når byggebransjen tar i bruk digitale verktøy i større omfang, gir det mange positive effekter, sier direktør for digitalisering og utvikling hos Statsbygg. Digitaliseringen gjør bransjen mer økonomisk bærekraftig og mer miljøvennlig. Dessuten gir det færre feil under byggeprossene.

På Forsiden Nå

– Vi trenger tydelige digitaliseringskrav

Næringen kan bli både grønnere og mer effektiv. Mye kommer til å skje, dersom byggherrer blir tydeligere på krav om digitalisering, mener sjefen i BNL.

På Forsiden Nå

Arbeidstilsynet: Ser bedring i næringen

Siden 2014 har antall dødsfall og antall skader i byggenæringen gått ned. Mye av æren skal aktørene selv ha, mener Arbeidstilsynet.

På Forsiden Nå

Bruker digitale tvillinger for å skape bedre bygg og kommunale tjenester

Alta kommune ønsker å bli en heldigital bestiller av bygg- og anleggs-oppdrag. Men da skal både næringsliv og beboere involveres. Leder for Smart Construction Cluster, Tor Arne Bellika, håper bransjen og kommune-Norge kan la seg inspirere.

På Forsiden Nå

Vinnerkonseptet er å tenke annerledes

– Vi forsøker å bruke hodet, rett å slett. Hos oss er vi ikke opptatt av flotte diplomer til å ha på veggene. Det skal bygges etter TEK 17, og vi skal ha ned det samlede klimaavtrykket. Dessuten bygges hele greia på timer. Ingen anbud stappet fulle av forbehold.