Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
[adrotate group="10"]
– Folk må ha råd til å bo i byen!

Emner
Byplanlegging

Publisert
10.januar.2019

– Folk må ha råd til å bo i byen!

  • Mesterutdanning Articleboard

Stor geografisk utbredelse av storbyer gir mye pendling. Det tar mye tid og er uheldig for miljøet. Som byens sjefsplanlegger bidro Jennifer Keesmaat til at Toronto har blitt en tettere by, uten at de har fått flere biler.

Jennifer Keesmaat, inntil nylig byplansjef i Toronto, snakket på FutureBuilt-konferansen i juni om hvordan den kanadiske byen har jobbet målrettet med å forvandle innbyggerne fra bilister til fotgjengere, syklister og brukere av kollektivtrafikk – og om å skape offentlige byrom og grøntarealer som tiltrekker seg folk og investeringer i sentrum. Og luften og vannet har blitt renere – i dag er alle Torontos ni strender sertifisert med Blått flagg.

Keesmaat har blitt kalt byråkratisk rockestjerne og er det siste tiåret regnet som en av de mest innflytelsesrike menneskene i Canada. Hennes metode er preget av bredt engasjement og samarbeid på tvers av sektorer – med byråkrater, komiteer, utviklere, bedriftsledere, frivillige organisasjoner og beboerforeninger.

– Dialog er nøkkelen til alt, mener Keesmaat, som kunne vise til en rekke eksempler på hvordan den kanadiske storbyen har utviklet seg gjennom engasjement fra innbyggerne på grasrotnivå og moderne byplanlegging.

Gode nabolag gir mindre pendling

Undersøkelser viser at folk i alderen 16-34 år ikke ønsker å pendle til jobben. De ønsker ikke å bruke et par timer hver dag i bil eller t-bane. De vil helst gå til jobben.

– Det er viktig at områder for vekst i befolkningen og områder der det kommer nye jobber linkes sammen. Det er ikke heldig om det skjer i ulike deler av byen, det vil bare skape mer pendling og større trafikkproblem.

«Det er viktig at områder for vekst i befolkningen og områder der det kommer nye jobber linkes sammen.»

Keesmaat viste til hvordan Toronto omskaper sine «tradisjonelle forsteder» fra ”anywhere, USA” til levende områder der nå fotgjengere, trikker og syklister kan sameksistere med den tidligere enerådende bilen. Kjøpesenterområder transformeres til grønne landsbyer, og over jernbanens rangerigsspor planlegges det en park som binder bebyggelsen langs vannkanten sammen med sentrum.

– Det første man må tenke på er å forbinde gangveier med offentlig transport. Deretter kan man begynne med urban design, med å utforme byen, sier hun.

Før jobben som byplansjef ble Keesmaat ansvarlig for Torontos første bevaring av et gammelt kommersielt distrikt, Queen West. Tiltaket skjermet området mot de blinkende glasstårnene som hadde begynt å dominere sentrums skyline. Området har endret seg til et urbant blandingsbruk, en tett og levelig storby der innbyggere bor innen gangavstand fra jobb, underholdning og detaljhandel. Veksten her er fire ganger så høy som i resten av byen.

– Med 17 kvadratkilometer utgjør Queen West bare tre prosent av byens landareal, men bidrar til halvparten av Torontos bruttoprodukt, en tredjedel av alle jobber og en fjerdedel av byens skattegrunnlag, forteller Keesmaat.

Nødvendig fortetting

Mange byer, særlig i Nord-Amerika, har siden 1950-tallet utviklet seg på bilens premisser. Boligområdene ligger langt fra arbeidsplassen i sentrum og det er lite å ta seg til der.

– Du må bruke bil til alle aktiviteter. Byenes vekst gjør at de brer seg ut over et stadig større areal, og den denne utviklingen vil vi snu. Byene må utvikle seg i enn annen retning, sier den tidligere byplansjefen.

I arbeidet med å snu utviklingen peker hun på et par sentrale punkter.

– Den beste måten å komme seg rundt for å dra til jobben, besøke venner eller komme seg til rundt i en by er å gå. For å få det til må vi skape levende nabolag som er en del av et komplett samfunn. Et sted der det er mulig å bo, arbeide, handle og rekreere.

«God byutvikling kan ikke skje uten boliger folk har råd til.»

Og hun Keesmaat lever som hun lærer. Rent prinsipielt insisterer hun på at barna hennes skal bruke beina frem og tilbake til skolen.

Byen trengte en byplansjef, og valget landet på Keesmaat. Den nye jobben innebar en lønnsreduksjon 40 %, men hennes ambisjoner tok overhånd. Hun så for seg hvilken innflytelse hun kunne få, hvilke muligheter hun ville få til å forme byen. Det ble for fristende til å motstå.

Gjennom sin rolle som byplansjef har hun vært sentral i å transformere Toronto til en by med bærekraftig utvikling og et sentrum der folk kan gå, sykle, bo, leke og leve godt.

– Hvordan rimer dette med tanken om å bygge tett og høyt?

– Tettere trenger ikke nødvendigvis være høyt. I Toronto har vi søkt å skape høyere befolkningstetthet uten at det blir flere biler. Byen har faktisk redusert sitt karbon-fotavtrykk til tross for sterk befolkningsvekst de siste ti-årene, sier Keesmaat.

Dialog gir sunnere utvikling

Keesmaat vil at det skal skapes plasser der folk myldrer. Hun har overstrømmet byer over hele Nord-Amerika med sin sammenhengende, omfattende og samarbeidende tilnærming. Men hennes lidenskapelige engasjement har også skapt en del støy.

Gardiner Expressway har skilt bebyggelsen langs vannkanten fra resten av byen. Keesmaat uttalte tidlig at motorveien representerte alt som er galt med Toronto, som stor avstand mellom sentrum og forstedene samt en inngrodd trang til å velge bil fremfor offentlig transport.

Allikevel ble Toronto lamslått da byens ukuelig idealistiske byplansjef slo fast at det var på tide å rive den østlige avkjøringen.

– Riving er klart det beste i et langsiktig perspektiv, som formulert i vår offisielle plan. Nå har vi en mulighet til å skape en helt ny gatestruktur i byen ved å ta ned denne gammeldagse, mørke, småskadete infrastrukturen og reinvestere i det offentlige rom, mente hun.

Et problem var at ordfører John Tory allerede hadde gått inn for en hybrid plan som ville inkludere ombygging av det øvre dekket og nybygg av flere ramper. Ordførerens alternativ hadde en kostnadsramme på over 5 milliarder kroner. Riving av den østre delen kostet bare 2,5 milliarder kroner – noe som ga 2,5 milliard til å bygge ut infrastruktur og offentlig transport. I tillegg ville det generere nesten én milliard kroner i potensiell fortjeneste på salg av tomter. Hun fikk det som hun ville.

Keesmaat vil bli husket som kommunikator – artikulert og overbevisende. Hun har igangsatt offentlige rundebordskonferanser på tema som sentrums utvikling, forstadstetthet og byplanlegging for familier – noe som bringer sammen eksperter fra byggebransjen, byplanavdelingen og bystyret.

– Det er et problem for Toronto at folk ikke vet hva byplanleggingen søker å oppnå. Når jeg tweetet noe, kunne byens innbyggere holde meg ansvarlig. Det gjorde de hele tiden. Og jeg elsket det, sier hun.

– Det er mange som har investert i status quo. De gjør det bra akkurat nå og bryr seg kanskje ikke om miljøet rundt seg og er ikke interessert i å delta i en felles fremtidsvisjon. Men løsningen er å tro på det demokratiske prinsippet om at vi sammen kan utrette mye mer enn vi kan hver for oss. Å ha en robust dialog, slik vi innførte gjennom en rekke prosjekter i Toronto, er den eneste måten å gjøre det på, hevder Keesmaat.

Boliger som folk har råd til

God byutvikling kan ikke skje uten boliger folk har råd til, i følge Keesmaat. Men billige boliger til dukker ikke opp av seg selv.

– Vi må se på hvordan vi definerer boligen – er den et handelsobjekt eller et møtested for familien? Arkitektur og urban design er essensielt for hvordan vi lever og føler oss i en by. Du kan bygge mye bra og få til store endringer gjennom god design. Vi må skape en visjon om hvordan et bysentrum skal se ut, sier hun.

Toronto har definerte områder rundt byen, slik at de kan bevare landbruk og skogsområder nær sentrum. Det gjør det mer kostbart å bygge i disse områdene og mer interessant å bygge inne i byen.

– Byfortetting skjer på tomteareal som er en knapp ressurs. Vil ikke det gi dyrere boliger?

– Nå er det viktig å gi alle innbyggerne en mulighet til å bo i byen. Den største trusselen mot å skape en vellykket by er at den blir tumleplass for de privilegerte.

– Den eneste muligheten er å bygge rimelige utleieboliger med høy kvalitet i helhetlige bydeler. De må ha grønne løsninger og stabile leiekontrakter. Får å få til det er det helt nødvendig med statlige føringer. Myndighetene har her et klart ansvar, sier Keesmaat.

Toronto

Toronto er den femte største byen i Nord-Amerika med 2,8 millioner innbyggere, og vokser med 60 000 per år. Halvparten av byens innbyggere er født i et annet land – Toronto vil fortsette å ønske verden velkommen.

Les Også

Suksessfaktorene for vellykket by- og sentrumsutvikling

Byplanarkitekt Isaak Bashevkin fra Norconsult ble nylig intervjuet i Arkitektnytt. Reportasjen tar for seg byutvikling og sammenlikner utviklingen i henholdsvis Asker sentrum og Elverum sentrum.

Les Også

Gjør hjemlevering at vi reiser mer miljøvennlig?

Hvordan påvirkes reisemønstret hos en barnefamilie som får levert ukens matvarer på døra? Dette er ett av spørsmålene som forskerne i et nytt prosjekt ønsker svar på. Våre handlevaner er i endring. Netthandel og hjemlevering av dagligvarer er et marked…

På Forsiden Nå

Lang historie innen brannsikring i Norge og Norden

Brannsikring og brannteknisk rådgiving er et stort marked. Firesafe har i dag nærmere 660 ansatte i Norge, Sverige, Danmark og Finland som til daglig jobber med brannsikring. Konsernet omsetter for omtrent 900 millioner i år og er en av de største aktørene i Norden.

På Forsiden Nå

Etterslep av vedlikehold i kommunene

Det er et formidabelt etterslep av vedlikehold i norske kommuner. Tallene varierer, men de fleste er enige om at det er snakk om enorme beløp. Likevel er det ikke håp om at staten kommer med milde gaver for å redde kommunene ut av knipa, svarer departementet.

På Forsiden Nå

Stort engasjement for smarte byer

Digitalisering og smarte byer kan redde verden. Hvis vi vil.

På Forsiden Nå

NTNU skal lede europeisk bærekraftprosjekt

NTNU har gjennom forskningssenteret for nullutslippsområder (FME ZEN) i smarte byer fått midler av EU til å forske på bærekraftige nabolag i Europa. SINTEF og OBOS er med som partnere.

På Forsiden Nå

Lanserer FDV-løsning for Digital Tvilling i ÅpenBIM

I samarbeid med en rekke byggherrer og entreprenører i Norge lanserer Dalux nå støtte for bruk av digitale tvillinger i ÅpenBIM i FDV-systemet DaluxFM. Utviklingen betyr at det fremover vil være veldig enkelt å drifte, forvalte og vedlikeholde eiendom basert på BIM-modeller i åpent format (IFC). Dette kan være ved bruk av BIM-modeller som er produsert i forbindelse med byggefasen, eller av eksisterende bygninger som er modellert opp i etterkant.