Kenneth Dahlgren, sjef for byutvikling, bærekraft og samfunn, Aspelin Ramm. Foto: Finn Ståle Felberg
Gunn Iren Kleppe
Publisert: 13.apr.2022 

EUs taksonomikrav

EUs taksonomikrav kan bety et paradigmeskifte. Og mens objektive, målbare indikatorer vil erstatte festtaler og grønnvasking, må man først avklare en del harmoniseringsutfordringer.

– Taksonomien stiller kun et rapporteringskrav, påpeker Specialist Counsel Elise Johansen fra Wikborg Rein Advokatfirma AS.

– Det er de indirekte virkningene av taksonomien som blir viktig og som også får veldig spesifikk betydning for denne bransjen, slår hun fast.

Det handler blant annet om å gjøre seg attraktiv i markedet for å få større tilgang på kapital og gunstigere vilkår.

– Det blir en konkurransefordel å være så grønn som mulig, mener Johansen.

Specialist Counsel Elise Johansen fra Wikborg Rein Advokatfirma AS. Foto: Erik Burås

– Taksonomien er trått i kraft i EU fra første i første. Men taksonomien er også et dynamisk instrument, det vil si at den er under stadig utvikling, forklarer hun.

Hovedstrukturen i taksonomien er satt, og så finner man kriteriene i delegerte rettsakter, en slags forskrifter. Taksonomien har identifisert seks miljømål, men så langt er det kun satt kriterier for de to første. Kriteriene for de fire andre er under utarbeidelse.

– Stortinget har allerede vedtatt at vi kommer til å implementere taksonomien som norsk lov, påpeker Johansen, men først må den innom EØS-komitéen for å få godkjenning.

Harmoniseringsutfordringer

– Utfordringen er hvordan vi skal forstå disse kravene, fordi de bygger på noen begreper og uttrykk og definisjoner som kommer fra et EU-direktiv som vi ikke har implementert tidligere, forklarer Johansen.

Blant annet mangler man samsvar med begreper som Net Zero Energy Buildings (NZEB), vi har et annet målesystem og energimerkingen er forskjellig.

– Så her må vi løse noen harmoniseringsutfordringer, ellers er vi ikke i stand til å si om vi er innenfor kravene eller ikke. Men her er jo bransjeorganisasjonene på, og de er i dialog med Olje og Energidepartementet om avklaring.

Johansens inntrykk er at kanskje halvparten av bransjen er klar over hva som kommer.

– Kanskje mange tenker at dette er nok en rapporteringsøvelse, avslutter hun.

Et paradigmeskifte

– Dette er starten på et paradigmeskifte innenfor eiendomsbransjen, knyttet til hvordan man opererer riktig mot en bærekraftig fremtid. På sikt, potensielt altomfattende og alt omveltende, sier Kenneth Dahlgren, sjef for byutvikling, bærekraft og samfunn hos Aspelin Ramm.

– Målene har vi hatt lenge. Nå stiller vi oss veldig positive til at feltet for bærekraft blir tydeligere operasjonalisert og forventningsavklart, med tanke på strategier og virkemidler.

Vi har selvsagt ikke nødvendigvis alle redskapene som skal til for å omstille bransjen per nå. Derfor trenger vi en aktiv ytre styring også; noen som stiller krav og som følger med, og ikke minst hjelper til med å rigge et system som gjør det både mulig og enkelt. Én ting er hva bransjen må gjøre selv, og der opplever jeg viljen til å bidra til det grønne skiftet som svært stor, men vel så viktig er systemet rundt om som både fremmer krav og legger til rette. En kombinasjon av push- og pullmekanismer.

Dahlgren tror konsekvensene av taksonomien vil være mange og forskjellige. Siden den fornorskede versjonen ikke foreligger i endelig komplett versjon, vet man ikke i detalj hva kravene blir.

– Men dette er også en sti som nødvendigvis må tråkkes opp i fellesskap, imens vi går.

Ikke lenger en X-faktor

– Hvis ikke kravene er tydelige nok, blir det vanskelig å følge dem. Det andre er insentiver, hvilken interesse har man av å følge kravene. Moral og etikk til side, så er jo bransjen styrt av økonomi. Så man må kunne få strukturert et tydelig sett med krav og forventninger, og ikke minst handlingsrom for å etterleve dem, sier Dahlgren, som mener myndighetene må komme mer på banen for å rigge samfunnet mot dette paradigmeskiftet.

Han etterlyser også mer forutsigbare løsninger for å bevare eksisterende bygningsmasse og viser til at man heller ikke har de nødvendige løsningene for sirkulærøkonomi og gjenbruk av materialer.

– Det er ikke bare vi, som byggherre, som jobber frem bærekraftig byutvikling. Vi ser også at kundene våre og leietakere generelt i stadig større grad er opptatte av det samme. De byggene som ikke lever opp til nye standarder, vil være mindre attraktive. Altså, det er ikke lenger snakk om noen X-faktor knyttet til bærekraft, det er en forutsetning for å kunne ha livets rett på markedet, mener Dahlgren.

– Uavhengig om man ser stor eller liten, så vil man ha interesse av å rette seg etter dette. Om alle aktørene ser det nå, det er selvfølgelig en annen sak, sier han.

– Det som er veldig positivt er at vi går i retning av etterrettelighet. Altså, det er ikke lenger festtaler som definerer hvor bærekraftig du er, det er målbare indikatorer.

Ny måte å rapportere på

– Det vil være en helt ny måte å rapportere på som byggenæringen per nå ikke er klar for, hevder Siv Avdal Hasle, sivilingeniør og seksjonsleder for Energi og miljø i bygg hos Rambøll.

Siv Avdal Hasle, sivilingeniør og seksjonsleder for Energi og miljø i bygg hos Rambøll. Foto: Eirik Folkedal

Bankene må rapportere på porteføljenivå hva de investerer i, men akkurat hvordan det skal rapporteres er ikke helt klart ennå. Børsnoterte foretak med over 500 ansatte skal rapportere om aktivitetene deres oppfyller kravene i taksonomien fra regnskapsåret 2022.

– Det vil indirekte påvirke veldig mange flere i og med at de inngår i en verdikjede til de større bedriftene, sier Hasle, som venter at taksonomien vil omfatte stadig mindre bedrifter etter hvert.

For regnskapsåret 2022 trenger imidlertid ikke finansielle foretak å rapportere, de må først få informasjonen fra bedriftene i sin portefølje.

– Det er et komplisert system. Vi ser at taksonomien er blitt kritisert av noen for å være for omfattende, men så setter det jo klare definisjoner på hva som forventes.

Ikke forenlig

Hasle peker også på utfordringen med at norske regler og standarder ikke alltid er forenlige med EUs.

– Per nå kan ikke norsk byggenæring dokumentere på taksonomien uten at den floken her er løst, understreker hun.

For eksempel er EUs energimerkeordning basert på primærenergi, den norske på levert energi. Her spørs det i hvilken grad taksonomien kan tilpasses vår eksisterende energimerkeording. Det kommer en revisjon i år, men den antas å fortsatt være basert på levert energi.

– Det er ikke sånn at hvis du følger BREEAM så er du automatisk i tråd med taksonomien, fortsetter Hasle, men i ny utgave av BREEAM vil taksonomikravene integreres slik at en høy sertifisering i større grad tilfredsstiller taksonomien.

På grunn av taksonomiens krav til sirkulærøkonomi, ventes det å oppstå nye verdikjeder og at eksisterende aktører kan måtte endre fokus. For sirkulærøkonomi er kun «Do No Significant Harm»-kriteriene publisert, og her mener Hasle ansvarsfordelingen er dårlig definert.

Og siden taksonomien er såpass kompleks, ventes det å bli mer oppdrag for advokater og rådgivere. Bedrifter vil måtte kartlegge bygningsmassen sin, og mange vil trenge hjelp til det også. Så taksonomikravene vil generere mye arbeid både for de som må rapportere og de som leverer tjenester opp mot taksonomien.

Email
Kopier link
Del med

Jobb

Se alle ledige stillinger her
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring