Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
[adrotate group="10"]
Bør bygge omdømme på klimasaken Foto: Julia Naglestad / Studio B13

Emner
Klima


Tekst
Thor Lynneberg

Publisert
10.July.2019

Bør bygge omdømme på klimasaken

Byggenæringen har ennå ikke helt «draget» på de unge, og særlig ikke unge kvinner. Slik bør det ikke være, mener konserndirektør Hanne Rønneberg hos Sintef. Er du ung og brenner for klimasaken, gir det mening å velge byggfag og byggenæringen.

– Vi må snakke frem bygg og anlegg. Vi har bygget Norge i veldig mange år, og det har vi tenkt til å gjøre i lang tid fremover også. For drøyt ti år siden sa BI-professor Torgeir Reve om byggenæringen at den er «Norges største ikke-næring». Jeg tror vi er blitt mye mer synlig de siste årene enn hva vi var den gang, sier Rønneberg.

– Vi har imidlertid fortsatt mye å gå på. Ungdom bør vite at byggenæringen kan løse mange klimautfordringer. Næringen er fremtidsrettet, med plusshus og utslippsfrie anleggsplasser. Det må vi bruke, når vi markedsfører oss til de som skal velge utdanning og yrke.

– Vi må bli langt bedre til å fortelle alle de flotte historiene! Foreldre må se de positive tingene som skjer, før de snakker med sine barn om fremtidige valg. Vi trenger foreldrenes velsignelse.

Unge må få riktige råd

Riktig karriererådgivning spiller også en stor rolle i kampen om de unge, mener Caroline Khoury Nilsen, politisk rådgiver for rekruttering og kompetanse i Byggenæringens Landsforening (BNL). Næringen har store og viktige samfunnsoppgaver som skal løses fremover. Det gir igjen et stort behov for arbeidskraft, over hele landet.

Foto: Julia Naglestad / Studio B13

– 40 prosent av våre bedrifter sier de mangler kvalifiserte fagarbeidere. Det betyr at dersom du tar svennebrevet, får du jobb. Karriererådgiverne på skolen kan ha avgjørende betydning for mange elevers studieretning og yrkesvalg. Disse rådgiverne må derfor ha kunnskap om næringen vår, hvordan utdanningsløpet er – og hva de unge kan gjøre både på kort og lang sikt. De må også kunne beskrive en hverdag på byggeplassen.

– Vi må vise at vi tar i bruk ny teknologi, og hvor viktig del av omstillingen til et utslippsfritt samfunn denne næringen er. Vi bygger fremtiden, samtidig som vi utgjør en viktig del av den.

Menn må snakke med menn

Bedriftsledere må selge inn byggenæringen til en ny generasjon arbeidstakere på riktig vis. Byggenæringen har ikke råd til å la historier om lav lønn, useriøse entreprenører og ukurrant arbeidstid få etablere seg som «sannheter» utenfor næringen.

– Vi er en av de største næringene i Norge, men vi har mye å gå på når det gjelder politisk bevisshet. Vi må invitere politikere ut på våre prosjekter, i langt større grad enn hva vi gjør i dag. Vi må vise dem verdiskapningen som skjer, og hvilke valg vi må ta fremover både når det gjelder fagarbeiderutdanning og høyere utdannelse, sier Rønneberg.

Menn må snakke med menn om hvorfor det er viktig å rekruttere kvinner, og hva som skal til for at bedriftene skal lykkes med det. Det er ikke kvinnene som taper – det er næringen.

– Og det må bli slutt på machokulturen, som dessverre fremdeles preger deler av næringen. Menn må snakke med menn om hvorfor det er viktig å rekruttere kvinner, og hva som skal til for at bedriftene skal lykkes med det. Det handler med andre ord om holdninger, kultur og ledelse. Og det er ikke kvinnene som taper – det er næringen.

– Bedriftene trenger dyktige funksjonærer og fagarbeidere, både utførende og rådgivere. Byggherrene trenger dyktige bestillere. Av begge kjønn. I en slik situasjon er det ikke særlig smart å rekruttere kun fra halvparten av befolkningen. Det er å sette seg selv i en enda vanskeligere situasjon.

– AF-gruppen har en temmelig nykomponert ledelse og ung gjennomsnittsalder blant dem. Noe av det første de gjorde i den ledergruppen – som for et par år siden besto av kun menn – var å gå ut i Dagens Næringsliv og fortelle hvor mange av dem som enten var i, eller hadde tatt ut, pappapermisjon. Siden har de fått frem flere dyktig kvinner, som nå er i ledelsen. Resultatet er at AF-gruppen i dag har en konsernledelse som er veldig annerledes enn for bare to år siden. Det er et stjerneeksempel på hvordan det skal gjøres.

Bygger også for kvinner

Rønneberg mener det er positivt at BNL jobber for å få bedriftene til å ta tak i dette på en god måte. BNL ser at det skjer mye positivt arbeid i næringen for å rekruttere flere kvinner, ifølge Khoury Nilsen. Det er også flere mannlige ledere som tar tak i dette. Flere ser lønnsomheten som kommer med økt satsing på mangfold:

– Mangfold gjør det enklere å nå en større kundegruppe, og erfaring viser at slike bedrifter jevnt over også tar bedre beslutninger. Det er ikke særlig smart å utelukke halve befolkningen i beslutninger om hva som skal bygges rundt om, og hvordan. Det er med andre ord svært viktig at vi har kvinner og menn i byggenæringen, som leverer til både kvinner og menn.

Les Også

Klimaendringer truer bygg og infrastruktur på Svalbard

Global oppvarming vil gi økt påkjenning på bygg og infrastruktur i arktiske strøk. En studie utført av SINTEF gir kunnskap som kan bidra til å sikre den eksisterende bebyggelsen på Svalbard mot negative effekter av klimaendringer.

Les Også

Byggenæringen mangler overordnede klimamål

Hva skal til for å gjøre byggesektoren mer klimavennlig? En ny studie peker på overordnede klimamål, føringer for rehabilitering og digitalisering som sentrale virkemidler.

På Forsiden Nå

Fremtidens tak er flerfunksjonelle

Hager og terrasser. Idrettsanlegg og lekeplasser. Solfangere og solcellepaneler. Men også bikuber. Alt kan plasseres på et tak. Salgsdirektør Frank Utheim hos Protan, sier fremtidens tak er flerfunksjonelle og bærekraftige.

På Forsiden Nå

Tre har fått sin renessanse i byggebransjen

Hvor miljøvennlige er trebygninger? Og hvorfor bruke tre som materiale i store byggeprosjekter? NMBU-professor, Anders Qvale Nyrud, sier tre er en fornybar ressurs, og at tre er godt egnet som byggemateriale også i høyhus. Det er ikke uten grunn at verdens høyeste trehus står i Brumunddal.

På Forsiden Nå

Større stas med solenergi

Stadig flere bruker tak og fasader til egenprodusert strøm, melder ekspertene. Nå modner også markedet for integrerte solceller i bygningselementene.

På Forsiden Nå

Vi kan automatisere alt vi vil

– Med vår teknologi er det i prinsippet mulig å automatisere alt vi ønsker innenfor et bygg. Man kan spare store utgifter på denne måten, og samtidig skape sikkerhet.

På Forsiden Nå

Eiendomsbransjen er teknisk konservative

– Eiendom som en aktivaklasse er preget av forholdsvis lav risiko. Av denne grunn har eiendomsbransjen vært trege med å ta i bruk teknologiske nyvinninger, ettersom innovasjon tilfører et risikoelement. Således skiller eiendomsbransjen seg fra entreprisebransjen, hvor bruken av teknologiske nyvinninger drives frem av et sterkt ønske om å øke bransjens forholdsvis lave marginer. Likevel blir entreprisebransjen ofte fremhevet som en bransje som er treg med å ta i bruk ny teknologi.