Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
[adrotate group="10"]
Klimatilpasning i en byggesak krever riktig kompetanse Illustrasjon: Sintef Byggforsk

Emner
Klima


Tekst
Jørn Wad

Publisert
09.august.2019

Klimatilpasning i en byggesak krever riktig kompetanse

– Det er liten tvil om at dersom vi skal nå de ambisiøse målene vi har satt oss for Klima 2050, er det viktig at alle dem som skal ha viktige funksjoner i en byggesak, må ha riktig kompetanse. Vi har hatt et samarbeidsprosjekt med Trondheim og Klæbu kommune, og resultatet er blitt en veileder.

Mesterutdanning Articleboard

Senterleder for Klima 2050, Berit Time ved Sintef Byggforsk, har vært blant bidragsyterne til det som er blitt en anvisning for anskaffelse av aktører i plan- og byggeprosessen for en klimatilpasset bygning. Fokus er på tema som må belyses og oppgaver som må løses med betydning for klimatilpasning i en byggesak.

Samarbeide

– Hvordan har denne veilederen blitt til, og hvorfor kommer den i grunnen?

Illustrasjon: Sintef Byggforsk

– Det startet med at Trondheim og Klæbu kommune skulle bygge et nytt helse- og velferdssenter i Klæbu. De ønsket å utrede og arbeide med hvordan klimatilpasning skulle håndteres i dette nye prosjektet. Aktørene i prosjektet ønsket en kortfattet og praktisk anvisning som også kunne være til nytte i kommende prosjekter, det ble også resultatet, slår hun fast.

– Hvordan løste dere oppdraget?

– Håndtering av klimatilpasning i en byggesak kan være er usikker og krevende affære, med mange fag involvert, og ofte også mange aktører. For å sikre god klimatilpasning må arbeidet koordineres skikkelig, og ikke minst planlegges riktig fra starten. Det er av avgjørende viktighet at alle i prosjektet vet hvem som har ansvar for hva, og det er for å bidra til at fremtidige byggeprosjekter kan løses enklere med hensyn til klimatilpasning at vi nå har laget denne veilederen.

Veileder

– Hvorfor kommer denne veilederen nå? Er dette et følt behov som mange har etterspurt et svar på?

Foto: Klima 2050

– Vi har gått inn i dette prosjektet fordi vi fikk muligheten, og fordi vi visste at det var et potensiale for forbedring i flere byggeprosjekter landet rundt. Klæbu kommune søkte og fikk tildelt skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Trøndelag og det ble etablert et samarbeid med Klima 2050 der Trondheim kommune er en av 20 partnere. Arbeidet ble organisert gjennom en større workshop og flere mindre arbeidsmøter med sentrale aktører i byggesaken. Resultatet av arbeidet , som har fått formen av en veileder, er ment som et konkret verktøy for dem som trenger det. Vi har laget en overordnet tverrfaglig anvisning for hvordan en anskaffelse av aktører til en plan- og byggeprosess kan gjennomføres slik at resultatet kan bli en god klimatilpasning. Arbeidet ble som sagt opprinnelig initiert av Klæbu og Trondheim kommuner, som kommer til å bli slått sammen fra 2020. De ønsket rent konkret at vi så på hvordan klimatilpasning skulle håndteres ved det nye helse- og velferdssenteret i Klæbu.

– Det er Klima 2050 som har vært ansvarlig for rapporten/veilederen. Kan du si litt om hva det er?

– Det er et senter for forskningsbasert innovasjon (SFI) som er finansiert av Norges forskningsråd og flere partnere fra næring og offentlig sektor. SFIet gir oss muligheten til langsiktig forskning i nært samarbeide med offentlig og privat sektor, og denne veilederen som vi nå har publisert, er et godt eksempel på hva som kan komme ut av dette arbeidet. Formålet med Klima 2050 er jo nettopp å redusere samfunnsrisikoen forbundet med de klimaendringene vi nå er i ferd med å se, sier hun til slutt.

Hele rapporten/veilederen kan leses på klima2050.no

Les Også

Bør bygge omdømme på klimasaken

Byggenæringen har ennå ikke helt «draget» på de unge, og særlig ikke unge kvinner. Slik bør det ikke være, mener konserndirektør Hanne Rønneberg hos Sintef. Er du ung og brenner for klimasaken, gir det mening å velge byggfag og byggenæringen.

Les Også

Klimaendringer truer bygg og infrastruktur på Svalbard

Global oppvarming vil gi økt påkjenning på bygg og infrastruktur i arktiske strøk. En studie utført av SINTEF gir kunnskap som kan bidra til å sikre den eksisterende bebyggelsen på Svalbard mot negative effekter av klimaendringer.

På Forsiden Nå

Slik kan kunstig intelligens gjøre Moelven mer bærekraftig

Ved hjelp av kameraer, mikrofoner og banebrytende teknologi, kan selskapet jobbe enda smartere. Med det tar Moelvens digitale sagbruk et nytt steg inn i fremtiden.

På Forsiden Nå

Et nettbasert verktøy som beregner energibehov, klimagassutslipp, kostnader og trafikk knyttet til ulike bosettingsstrukturer, er under utvikling. Verktøyet skal hjelpe myndigheter og fagfolk i arbeidet for en mer bærekraftig by- og regionutvikling. Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Vi vet at boligbygging påvirker miljøet og samfunnet. Men mange typer påvirkning blir gjerne ignorert eller oversett, slik som livssykluskostnader, energiforbruk og utslipp av klimagasser som kan tilskrives infrastruktur, samt endringer i etterspørsel eller kapasitet for reise og transport. Vil skape grunnlag for politiske beslutninger – Lokale planmyndigheter og folkevalgte ser ofte ut til å prioritere å tilfredsstille boligbehovet til innbyggerne eller å tiltrekke nye innbyggere. Denne tilnærmingen vil ikke nødvendigvis resultere i et bærekraftig bosettingsmønster, sier SINTEF-forsker Selamawit Mamo Fufa. Prosjektet EE Settlement tar for seg utfordringer knyttet til disse prioriteringene. Målet med prosjektet er å gi grunnleggende retningslinjer og verktøy for kommuner, regionale og sentrale myndigheter, så vel som for fagfolk og publikum, for å kunne vurdere konsekvensene av ulike boligutviklingsalternativer. Forskerne vil se på energibehov, miljøbelastning og kostnader over livssyklusen – ikke bare for bygningene, men også for omgivelser, infrastruktur og transport. – Vi holder på å utvikle et skreddersydd nettbasert verktøy som kan brukes til å diskutere fysisk planlegging og boligalternativer, og som grunnlag for politiske beslutninger, sier Mamo Fufa. Har sett til andre europeiske land En workshop med deltakere fra kommuner, offentlige etater, forskningsorganisasjoner og konsulentselskaper, og intervju med to kommuneadministrasjoner og en fylkesadministrasjon, har blitt gjennomført for å kartlegge behov og danne grunnlag for beslutningsstøtteverktøyet. Parallelt har forskerne sett på hvordan forskjellige boligtyper og bosettingsmønstre påvirker reiseatferd, for å kunne vurdere transportenergibehovet. En oversikt over mobilitet i og mellom kommuner for forskjellige aldersgrupper, samt motivene for reiseaktiviteten, er evaluert for å få kunnskap om bolig- og lokaliseringspreferanser. Videre har forskerne gått gjennom relevante verktøy for bygninger, infrastruktur, transport og scenarioplanlegging fra Østerrike og Norden, samt verktøy for kostnadsanalyse fra Tyskland. Blant annet er de to østerrikske prosjektene ZERsiedelt og ELAS evaluert. Dette arbeidet benyttes som grunnlag for det videre arbeidet i prosjektet. Skal testes av partnerne Kristiansand er en av flere planlagte casekommuner i Norge og Østerrike, og utfordringer i kommunen utgjør en viktig del av bakgrunnen for prosjektet. Testing og kvalitetssikring av prototypeverktøyet i casestudier fra Kristiansand vil bli utført i høst. – Vi ønsker flere kommuner fra Norge og Østerrike som kan tenke seg å prøve ut verktøyet og gi tilbakemelding velkommen til å teste det ut, sier Mamo Fufa. Les mer: Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlement Patterns Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlement Patterns. Background projects and toolsBeregningsverktøy for bærekraftig by- og regionsutvikling. Identifisering av behov FAKTA: EE Settlement Forskningsprosjektet EE Settlement – Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlements Patterns – finansieres av Norges forskningsråd innenfor Byforsk-programmet. Prosjektet er et bredt og tverrfaglig samarbeid mellom SINTEF Community, NIBR, TØI, Kristiansand kommune, NAL, BYLIVsenteret og to partnere fra Wien; Akaryon og IRUB (Institutt for fysisk planlegging, miljøplanlegging og omorganisering av land ved University of Natural Resources and Life Sciences). Kontakter Selamawit Mamo Fufa Forsker 46634780 [email protected] Kathrine Nitter Senior kommunikasjonsrådgiver +47 932 00 559 [email protected] Bilder Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund LAST NED BILDE Om SINTEF SINTEF SINTEF Strindveien 4 7034 Trondheim 40 00 51 00 http://www.sintef.no Dette er SINTEF Community SINTEF Community er et forskningsinstitutt for bærekraftig utvikling av bygg, infrastruktur og mobilitet. Vi skaper verdier for våre kunder og samfunnet gjennom forskning og utvikling, forskningsbasert rådgivning, sertifisering og kunnskapsformidling. Vi har spisskompetanse innenfor fagområder som arkitektur, bygg, vann, samferdsel og samfunnsøkonomi. Vi utvikler fremtidens løsninger for et bærekraftig samfunn. Følg saker fra SINTEF Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra SINTEF på epost fortløpende. Du kan melde deg av når

Et nettbasert verktøy som beregner energibehov, klimagassutslipp, kostnader og trafikk knyttet til ulike bosettingsstrukturer, er under utvikling. Verktøyet skal hjelpe myndigheter og fagfolk i arbeidet for en mer bærekraftig by- og regionutvikling.

Mest Lest

På Forsiden Nå

Byggebransjen vil møte sterkere krav

– Mye tyder på at fremtiden vil bringe helt andre krav til klima og miljøansvar i byggebransjen enn det som har vært tilfellet til nå. Det vil føre til økt fokus på ombruk av materialer.

På Forsiden Nå

Lyngården har blitt et av Norges mest bærekraftige bygg

Lyngården i Trondheim har smarthusteknologi som sørger for behovsstyrt ventilasjon, lys og varme. Dessuten har bygget solcellepaneler som gir strøm til 25 elbil-ladestasjoner. Men Lyngården ble bærekraftig lenge før det stod klart. Til og med kildesorteringen på byggeplassen var så god at den fikk innovasjonspoeng i BREEAM.

På Forsiden Nå

Christian V. Dreyer går av som Eiendom Norge-direktør

Christian V. Dreyer går av som Eiendom Norge-direktør.