Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
[adrotate group="10"]
Klimatilpasning i en byggesak krever riktig kompetanse Illustrasjon: Sintef Byggforsk

Emner
Klima


Tekst
Jørn Wad

Publisert
09.august.2019

Klimatilpasning i en byggesak krever riktig kompetanse

– Det er liten tvil om at dersom vi skal nå de ambisiøse målene vi har satt oss for Klima 2050, er det viktig at alle dem som skal ha viktige funksjoner i en byggesak, må ha riktig kompetanse. Vi har hatt et samarbeidsprosjekt med Trondheim og Klæbu kommune, og resultatet er blitt en veileder.

Mesterutdanning Articleboard

Senterleder for Klima 2050, Berit Time ved Sintef Byggforsk, har vært blant bidragsyterne til det som er blitt en anvisning for anskaffelse av aktører i plan- og byggeprosessen for en klimatilpasset bygning. Fokus er på tema som må belyses og oppgaver som må løses med betydning for klimatilpasning i en byggesak.

Samarbeide

– Hvordan har denne veilederen blitt til, og hvorfor kommer den i grunnen?

Illustrasjon: Sintef Byggforsk

– Det startet med at Trondheim og Klæbu kommune skulle bygge et nytt helse- og velferdssenter i Klæbu. De ønsket å utrede og arbeide med hvordan klimatilpasning skulle håndteres i dette nye prosjektet. Aktørene i prosjektet ønsket en kortfattet og praktisk anvisning som også kunne være til nytte i kommende prosjekter, det ble også resultatet, slår hun fast.

– Hvordan løste dere oppdraget?

– Håndtering av klimatilpasning i en byggesak kan være er usikker og krevende affære, med mange fag involvert, og ofte også mange aktører. For å sikre god klimatilpasning må arbeidet koordineres skikkelig, og ikke minst planlegges riktig fra starten. Det er av avgjørende viktighet at alle i prosjektet vet hvem som har ansvar for hva, og det er for å bidra til at fremtidige byggeprosjekter kan løses enklere med hensyn til klimatilpasning at vi nå har laget denne veilederen.

Veileder

– Hvorfor kommer denne veilederen nå? Er dette et følt behov som mange har etterspurt et svar på?

Foto: Klima 2050

– Vi har gått inn i dette prosjektet fordi vi fikk muligheten, og fordi vi visste at det var et potensiale for forbedring i flere byggeprosjekter landet rundt. Klæbu kommune søkte og fikk tildelt skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Trøndelag og det ble etablert et samarbeid med Klima 2050 der Trondheim kommune er en av 20 partnere. Arbeidet ble organisert gjennom en større workshop og flere mindre arbeidsmøter med sentrale aktører i byggesaken. Resultatet av arbeidet , som har fått formen av en veileder, er ment som et konkret verktøy for dem som trenger det. Vi har laget en overordnet tverrfaglig anvisning for hvordan en anskaffelse av aktører til en plan- og byggeprosess kan gjennomføres slik at resultatet kan bli en god klimatilpasning. Arbeidet ble som sagt opprinnelig initiert av Klæbu og Trondheim kommuner, som kommer til å bli slått sammen fra 2020. De ønsket rent konkret at vi så på hvordan klimatilpasning skulle håndteres ved det nye helse- og velferdssenteret i Klæbu.

– Det er Klima 2050 som har vært ansvarlig for rapporten/veilederen. Kan du si litt om hva det er?

– Det er et senter for forskningsbasert innovasjon (SFI) som er finansiert av Norges forskningsråd og flere partnere fra næring og offentlig sektor. SFIet gir oss muligheten til langsiktig forskning i nært samarbeide med offentlig og privat sektor, og denne veilederen som vi nå har publisert, er et godt eksempel på hva som kan komme ut av dette arbeidet. Formålet med Klima 2050 er jo nettopp å redusere samfunnsrisikoen forbundet med de klimaendringene vi nå er i ferd med å se, sier hun til slutt.

Hele rapporten/veilederen kan leses på klima2050.no

Les Også

Bør bygge omdømme på klimasaken

Byggenæringen har ennå ikke helt «draget» på de unge, og særlig ikke unge kvinner. Slik bør det ikke være, mener konserndirektør Hanne Rønneberg hos Sintef. Er du ung og brenner for klimasaken, gir det mening å velge byggfag og byggenæringen.

Les Også

Klimaendringer truer bygg og infrastruktur på Svalbard

Global oppvarming vil gi økt påkjenning på bygg og infrastruktur i arktiske strøk. En studie utført av SINTEF gir kunnskap som kan bidra til å sikre den eksisterende bebyggelsen på Svalbard mot negative effekter av klimaendringer.

På Forsiden Nå

Vinner av Byggenæringens Innovasjonspris 2019: – Vi er ekstra stolte og ydmyke

Spacemaker AS stakk av med Byggenæringens Innovasjonspris 2019 under Innovasjonskonferansen på Bygg Reis Deg fredag 18. Oktober.

På Forsiden Nå

Vi ligger en halv generasjon bak svenskene

– Det er kanskje ikke så mange som er klar over det, men vi ligger en halv generasjon etter svenskene når det gjelder massivtre. Fram til Splitkon lanserte sin satsing for ikke mange månedene siden, hadde vi ingen norske leverandører av betydning.