– Store tak gir romslige dyrkningsareal. Med kunnskap, og nye produkter på markedet, kan det legges til rette for overvannshåndtering og vegetasjon både på nye og eksisterende tak. Prosjektering av grønne tak krever høy grad av tverrfaglig samarbeid, hvor det blant annet må tas hensyn til takets bæreevne og vokseforholdene på taket. Generelt kan det sies at nye bygg tåler mer last og dermed kan ha tykkere jordlag enn eldre bygg. Det er likevel gode muligheter for å legge til rette for overvannshåndtering og vegetasjon på eldre bygg. Det finnes mange planter som tåler å stå i tynne jordlag med porøs jord, sier Ringstad.

Blågrønne tak

– Klimaendringene fører til mer ekstremvær, mer styrtregn, sier Ringstad.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

Hun forteller at mange norske kommuner krever at utbyggere håndterer overvann på egen tomt. Årsaken er at avløpsnettet ikke kan håndtere så store mengder vann. For nybygg i Oslo kreves en dokumentert løsning for hvordan overvann skal håndteres.

– Blågrønne tak er en slik løsning. Dekket av vekstmasser og hardføre, bievennlige planter kan mye av regnvannet absorberes naturlig. Overflødig vann renner ned mot et sluk med en strupemekanisme som holder vannet tilbake og bare slipper ut litt om gangen, sier hun. I tillegg til overvannshåndtering får vi en bit bynatur med habitat for både planter og dyr.

Vega scene

Kulturhuset i Oslo sentrum ble på mange måter en døråpner for etableringen av blågrønne tak i Oslo. Etablert i 2019 er det i dag et skinnende eksempel på et klimatilpasningstiltak og tiltak for økt naturmangfold i by.

– Det er fylt av planter fra øyene i Oslofjorden. Slik bidrar vi også til at stedstypisk vegetasjon ikke forsvinner, forteller Ringstad, som selv tegnet planteplanen for Vega.

– Taket har blitt et eget habitat for planter og dyr og en ressurs for humler og bier som flyr forbi og trenger plantene for å overleve. Insektene tar takene veldig fort i bruk, på Vega har vi nå 120 dyrearter, hovedsakelig insekter. Asplan Viak har forsket på plante og dyrelivet på taket sammen med NIBIO, sier Ringstad.

– Vega Scene kan skilte med BREEAM sertifisering, bransjens system for miljøsertifisering. Det gir en ettertraktet miljøambisiøs status og eieren får et betydelig omdømmeløft, sier Ringstad.

Grønne fasader er utfordrende

Plan- og bygningsetatens strategi for grønne tak og fasader ble vedtatt i bystyret i 2022. Den mer konkrete handlingsplanen har vært på høring og skal behandles i bystyret før sommeren.

– Planene gjelder til 2030. Handlingsplanen er delt i to faser og inneholder konkrete tiltak fram til 2027, sier Tore Mauseth, plan- og miljørådgiver i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Vi har foreløpig få virkelig frodige grønne fasader å vise til i Norge, men jeg håper det snart endrer seg. Mange bygg har klatre- og slyngplanter på fasadene, men det er ikke noe nytt. Det vi tenker mest på når vi sier grønne fasader er plantevegger der plantene vokser i moduler som er montert på fasaden, sier Mauseth.

Han forteller at utvikling av alternative lette vekstmedier forenkler etablering av grønne tak og fasader. Siden vekt og bæreevne er begrensende faktorer, blir det et problem med våt og tung jord. Nå utvikles nye vekstblandinger av bla teglstein, knust stein og biokull som absorberer vann, men holder lavere vekt.

Trenger mer forskning

– Vegetasjon på vegg og tak er et utviklingsfelt. Vi trenger mer kunnskap om hvilke planter som klarer seg på fasader og tak, hvilken jordtykkelse de krever og hvor mye næring de må ha. I Bergen er det etablert en plantevegg der en del planter måtte byttes ut fordi de ikke tålte å stå i veggen. Vi må fortsette å prøve og våge å feile, slår han fast.

I dag finnes det omkring tusen grønne tak i Oslo. De er ofte fylt av bievennlige vekster, men det er foreløpig få som dyrker mat.

– Vi ønsker flere urbane landbruksprosjekt, ikke bare på bakken men på tak og vegger. Grønne fasader kan gjerne oppføres på grønne takflater, sier Tore Mauseth. Han peker på heis- og trappebygg eller levegger som kan dekkes av moduler der grønnsaker spirer og gror.

– Klimaendringene fører til større og hyppigere regnskyll. De store vannmengdene kan medføre oversvømmelser og er et godt argument for flere grønne tak og fasader. De absorberer mye vann, og med riktig vekstmedier kan vannet holdes over tid og forbrukes litt etter litt uten at det blir skader på bygget, sier Mauseth.

Møteplasser med landbruk og utsikt

– I byområder med lite friareal og få møteplasser kan grønne tak være løsningen. Både offentlige bygg, skoler og barnehager kan brukes som alternativ park. Men vi må finne gode løsninger for å gjøre takene tilgjengelig for offentligheten uten at det kommer i strid med byggenes funksjon. Da vil jeg tro kommersielle aktører snart etablerer seg på takene, en kafé med frukt-, bær- og grønnsakshage og panorama utsikt blir nok populært, tror han.

– Vi trenger en veileder for drift og skjøtsel av planter på fasader og tak, sier Mauseth. Han påpeker at i tillegg til å velge planter som tåler vær og vind, gjerne lokale arter som er tilpasset  værforholdene på stedet, er riktig stell viktig.