Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
[adrotate group="10"]
DNB satser på grønn finansiering

Emner
Eiendom, Eiendomsforvaltning, Eiendomsutvikling, Miljø

Publisert
16.mai.2019

DNB satser på grønn finansiering

– Vi er opptatt av å bidra til å dra eiendomsbransjen i en grønnere retning, og  på den måten bidra til «det grønne skiftet». Derfor vil vi i stadig sterkere grad se på en differensiering i finansiering, der «grønne» bygg relativt sett kommer bedre ut finansieringsmessig enn eldre eiendom med store påkostninger foran seg.

Mesterutdanning Articleboard

Olav T Løvstad, som er sjef for bransjeområdet Eiendom- og Entreprenørvirksomhet i DNB Bank, er tydelig i sin kommunikasjon om at banken ønsker å ta miljøansvar, og med det samtidig insentivere en hel bransje i en grønnere retning. «Vi både støtter og stiller oss bak Finansnæringens Veikart mot 2030 og ikke minst Grønn Byggallianse sitt veikart mot 2050» understreker Løvstad.

BREEAM

– Jeg har i en periode sittet i styret for BREEAM NOR, og der har jeg både fått anledning til å påvirke, men også å lære svært mye. Blant annet har det overbevist meg om at det er helt essensielt at vi greier å påvirke eiendomsbransjen til å gå i en stadig mer miljøvennlig retning. Fra vårt ståsted kan dette i grunnen bare skje på en måte, nemlig på hvilken måte vi finansierer prosjekter.

– Kan man finansiere dette på flere måter altså?

– Ja, det er klart at man kan. Fra vår side vil dette bli slik at vi differensierer vilkårene på prosjekter som tilfredsstiller standarden BREEAM Very Good og bedre bl.a gjennom låneutmåling, restverdivudrering etc som betyr mye for egenkapitalavkastningen i et eiendomsprosjekt. Dette har blitt stadig mer populært hos utbyggere i de seinere årene, og en av de viktige grunnene til det i tillegg til ønsket om å bygge grønnere, er jo at man på sikt også vil kunne spare penger gjennom blant annet et lavere energiforbruk, for å nevne noe. Men BREEAM standardene setter jo en rekke krav til både byggemåter og materialvalg, så det er en stor oppgave å tilfredsstille disse kravene, understeker Løvstad.

– Men likevel får man byggherrer med på det?

– Ja, det har blitt stadig mer aktuelt for byggherrer å legge inn en ekstra innsats for å verne om miljøet og samtidig sikre kvaliteten i sin leveranse, enten om det er et næringsbygg eller et boligprosjekt.

Stadig flere

– Hvordan kan man se at dette skjer i praksis?

– La oss ta statistikken først: Går vi tilbake til 2011 var det kun 4 næringsbygg som ble BREEAM-sertifisert. I fjor var dette vokst til 53, altså mer enn en 13-dobling bare på de 7 årene. Dette sier sitt om hvilken formidabel utvikling vi er inne i, resonerer Løvstad.

– Men dersom det er slik at eiendomsbransjen allerede går i grønn retning, er det ikke da alt for mye ekstra arbeide for dere i banken å holde på med spesiell finansiering av grønne bygg?

– Nei, og det er flere grunner til at vi ser det slik. For det første ønsker vi som jeg var inne på å bidra til det grønne skiftet. Dessuten har vi gjort oss noen tanker om hvorfor man eventuelt ikke satser på en miljøsertifisering av sitt kommende bygg. Vi tror det kan bunne i at prosjektet kanskje ikke er så bunnsolid som man gjerne presenterer det som, og at vi altså står overfor en høyere risiko, dersom bygget ikke kommer til å tilfredsstille kravene til en sertifisering. Dessuten er det gjerne også slik at de beste og mest solide leietagerne ofte søker seg til bygg som er miljøsertifisert, noe som indirekte vil kunne påvirke leieinntektene, og dermed soliditeten i hele prosjektet, slår han fast.

– Og motsatt vil bygg som ikke blir sertifisert kunne representere en ytterligere risiko?

– Ja, vi ser det slik. Men så er det jo ikke slik at man bare kan glemme å få finansiert et prosjekt hvor man ikke tar sikte på en BREEAM-sertifisering. Det kan nok la seg gjøre likevel, men da må man faktisk ta høyde for at man risikerer å møte på krav om lavere låneutmåling og høyere margin/rente. Vår intensjon gjennom hva vi nå sier og gjør er å kunne bidra til å dra stadig flere prosjekter i en grønnere retning, understreker han.

Fornuft

– Er det kanskje slik at miljøsertifiserte bygg er sunn fornuft?

– Ja, det er akkurat det vi mener. Sertifisering er nå en ting, men dersom man likevel satser på å bygge mer bærekraftig, er det jo veldig greit å sertifisere også. Dermed oppnår man altså ikke bare at man får et bygg som har dokumenterte kvaliteter og er fornuftig i forhold til miljøet, men også en fordelaktig finansiering. De positive virkningene står nærmest i kø: Man får et lavere CO2-avtrykk, og forhold tilknyttet lys og inneklima i bygningen – for alle som oppholder seg der – blir bedre. Så ja, jeg vil si at det kun er sunn fornuft å bygge på denne måten i fremtiden.

– Hva tror du kommer til å skje i den nærmeste fremtiden?

– Interessen blir stadig større, også for sertifiseringer som er enda strengere enn «BREEAM NOR Very good». Vi regner med at vi vil se en sertifiseringsrate på kanskje 40-70 per år. Det sier litt om hvilket trykk det er i markedet i forhold til fokuset på bærekraft.

– Er alt håp ute om man skal rehabilitere eldre bygningsmasse?

– Vel, jeg forutsetter at du mener håp i forhold til sertifisering, humrer Løvstad. Og legger til at det er fullt mulig å kunne miljøsertifisere også restaurerte bygg. Da kan det kanskje bli vanskeligere med de aller øverste sertifiseringsgradene, men å få nok «skikk» på bygget til at det kan oppnå en gunstigere finansiering, har han absolutt tro på.

– Vil en eventuell sertifisering også påvirke verdien av eiendommen?

– Ja, definitivt, det er jeg absolutt sikker på. Det vi innenfor eiendomsbransjen kaller restverdi vil bli høyere for et bygg som kan skilte med en miljøsertifisering. Derfor tror jeg det vi nå står overfor, faktisk er et stort og alvorlig skille innenfor eiendomsbransjen. Slik vi ser det, vil utviklingen gå stadig raskere i retning av mer grønne bygg, og som sagt er vi i DNB mer enn villig til å bidra. Vi ønsker å styre bransjen i en mer miljøvennlig – og altså grønn- retning.

Reelt

– Er dette bare et virkemiddel for å bidra til det grønne skiftet, eller ligger det realiteter bak DNB`s holdning til en mer grønn finansiering?

– Begge deler vil jeg si. For det første er dette som skjer akkurat nå, en ønsket utvikling fra vår side. Dernest mener vi altså at det ligger økonomiske incitamenter både for eiendomsbesitter og for oss i å gå inn i mere bærekraftige bygg. Når det er sagt, er vi også opptatt av å påvirke markedet i det vi mener er en positiv retning, og ser også vilkår på finansiering som et virkemiddel i så måte, sier han til slutt.

Les Også

Byggebransjen vil møte sterkere krav

– Mye tyder på at fremtiden vil bringe helt andre krav til klima og miljøansvar i byggebransjen enn det som har vært tilfellet til nå. Det vil føre til økt fokus på ombruk av materialer.

Les Også

Christian V. Dreyer går av som Eiendom Norge-direktør

Christian V. Dreyer går av som Eiendom Norge-direktør.

På Forsiden Nå

Slik kan kunstig intelligens gjøre Moelven mer bærekraftig

Ved hjelp av kameraer, mikrofoner og banebrytende teknologi, kan selskapet jobbe enda smartere. Med det tar Moelvens digitale sagbruk et nytt steg inn i fremtiden.

På Forsiden Nå

Et nettbasert verktøy som beregner energibehov, klimagassutslipp, kostnader og trafikk knyttet til ulike bosettingsstrukturer, er under utvikling. Verktøyet skal hjelpe myndigheter og fagfolk i arbeidet for en mer bærekraftig by- og regionutvikling. Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Vi vet at boligbygging påvirker miljøet og samfunnet. Men mange typer påvirkning blir gjerne ignorert eller oversett, slik som livssykluskostnader, energiforbruk og utslipp av klimagasser som kan tilskrives infrastruktur, samt endringer i etterspørsel eller kapasitet for reise og transport. Vil skape grunnlag for politiske beslutninger – Lokale planmyndigheter og folkevalgte ser ofte ut til å prioritere å tilfredsstille boligbehovet til innbyggerne eller å tiltrekke nye innbyggere. Denne tilnærmingen vil ikke nødvendigvis resultere i et bærekraftig bosettingsmønster, sier SINTEF-forsker Selamawit Mamo Fufa. Prosjektet EE Settlement tar for seg utfordringer knyttet til disse prioriteringene. Målet med prosjektet er å gi grunnleggende retningslinjer og verktøy for kommuner, regionale og sentrale myndigheter, så vel som for fagfolk og publikum, for å kunne vurdere konsekvensene av ulike boligutviklingsalternativer. Forskerne vil se på energibehov, miljøbelastning og kostnader over livssyklusen – ikke bare for bygningene, men også for omgivelser, infrastruktur og transport. – Vi holder på å utvikle et skreddersydd nettbasert verktøy som kan brukes til å diskutere fysisk planlegging og boligalternativer, og som grunnlag for politiske beslutninger, sier Mamo Fufa. Har sett til andre europeiske land En workshop med deltakere fra kommuner, offentlige etater, forskningsorganisasjoner og konsulentselskaper, og intervju med to kommuneadministrasjoner og en fylkesadministrasjon, har blitt gjennomført for å kartlegge behov og danne grunnlag for beslutningsstøtteverktøyet. Parallelt har forskerne sett på hvordan forskjellige boligtyper og bosettingsmønstre påvirker reiseatferd, for å kunne vurdere transportenergibehovet. En oversikt over mobilitet i og mellom kommuner for forskjellige aldersgrupper, samt motivene for reiseaktiviteten, er evaluert for å få kunnskap om bolig- og lokaliseringspreferanser. Videre har forskerne gått gjennom relevante verktøy for bygninger, infrastruktur, transport og scenarioplanlegging fra Østerrike og Norden, samt verktøy for kostnadsanalyse fra Tyskland. Blant annet er de to østerrikske prosjektene ZERsiedelt og ELAS evaluert. Dette arbeidet benyttes som grunnlag for det videre arbeidet i prosjektet. Skal testes av partnerne Kristiansand er en av flere planlagte casekommuner i Norge og Østerrike, og utfordringer i kommunen utgjør en viktig del av bakgrunnen for prosjektet. Testing og kvalitetssikring av prototypeverktøyet i casestudier fra Kristiansand vil bli utført i høst. – Vi ønsker flere kommuner fra Norge og Østerrike som kan tenke seg å prøve ut verktøyet og gi tilbakemelding velkommen til å teste det ut, sier Mamo Fufa. Les mer: Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlement Patterns Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlement Patterns. Background projects and toolsBeregningsverktøy for bærekraftig by- og regionsutvikling. Identifisering av behov FAKTA: EE Settlement Forskningsprosjektet EE Settlement – Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlements Patterns – finansieres av Norges forskningsråd innenfor Byforsk-programmet. Prosjektet er et bredt og tverrfaglig samarbeid mellom SINTEF Community, NIBR, TØI, Kristiansand kommune, NAL, BYLIVsenteret og to partnere fra Wien; Akaryon og IRUB (Institutt for fysisk planlegging, miljøplanlegging og omorganisering av land ved University of Natural Resources and Life Sciences). Kontakter Selamawit Mamo Fufa Forsker 46634780 [email protected] Kathrine Nitter Senior kommunikasjonsrådgiver +47 932 00 559 [email protected] Bilder Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund LAST NED BILDE Om SINTEF SINTEF SINTEF Strindveien 4 7034 Trondheim 40 00 51 00 http://www.sintef.no Dette er SINTEF Community SINTEF Community er et forskningsinstitutt for bærekraftig utvikling av bygg, infrastruktur og mobilitet. Vi skaper verdier for våre kunder og samfunnet gjennom forskning og utvikling, forskningsbasert rådgivning, sertifisering og kunnskapsformidling. Vi har spisskompetanse innenfor fagområder som arkitektur, bygg, vann, samferdsel og samfunnsøkonomi. Vi utvikler fremtidens løsninger for et bærekraftig samfunn. Følg saker fra SINTEF Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra SINTEF på epost fortløpende. Du kan melde deg av når

Et nettbasert verktøy som beregner energibehov, klimagassutslipp, kostnader og trafikk knyttet til ulike bosettingsstrukturer, er under utvikling. Verktøyet skal hjelpe myndigheter og fagfolk i arbeidet for en mer bærekraftig by- og regionutvikling.

Mest Lest

På Forsiden Nå

Byggebransjen vil møte sterkere krav

– Mye tyder på at fremtiden vil bringe helt andre krav til klima og miljøansvar i byggebransjen enn det som har vært tilfellet til nå. Det vil føre til økt fokus på ombruk av materialer.

På Forsiden Nå

Lyngården har blitt et av Norges mest bærekraftige bygg

Lyngården i Trondheim har smarthusteknologi som sørger for behovsstyrt ventilasjon, lys og varme. Dessuten har bygget solcellepaneler som gir strøm til 25 elbil-ladestasjoner. Men Lyngården ble bærekraftig lenge før det stod klart. Til og med kildesorteringen på byggeplassen var så god at den fikk innovasjonspoeng i BREEAM.

På Forsiden Nå

Christian V. Dreyer går av som Eiendom Norge-direktør

Christian V. Dreyer går av som Eiendom Norge-direktør.