Meny
Det viktigste er klima, innovasjon og kvalitet – Arkitektur er viktig for mennesker og kan være med å løse samfunnsutfordringer, sier Camilla Moneta, fagsjef i Norske arkitekters landsforbund.

Emner
Arkitektur

Publisert
15.May.2019

Det viktigste er klima, innovasjon og kvalitet

– Det beste ved denne jobben er kanskje at jeg har fått en plattform å mene noe fra. Jeg er opptatt av profesjonen vår, og av den betydningen den har og også KAN ha for samfunnet – og for enkeltmennesket. Arkitektur påvirker oss alle, understreker hun.

Fremtidensbygg_Artikkelboks - 300x250Fremtidensbygg_Mobilplattform-480x300.png

Hun bestemte seg for å bli arkitekt allerede da hun var 12 år, Camilla Moneta. Nå er hun fagsjef i Norske arkitekters landsforbund, og aller øverst på hennes agenda står klima, kvalitet og innovasjon. Når hun altså er på jobben. Hjemme er det helt andre aktiviteter som står på hennes travle program.

Må ha litt fri

Hun «tar» seg nemlig fri, erklærer hun, og deler da fritiden sin med sin mann (hun er gift med en arkitekt), og to nesten voksne barn. Hun bor på Blindern. Der har hun vært gjennom to omfattende rehabiliteringsprosjekt hvor de i lange perioder har bodd på byggeplass, fordi mannen hennes bygget det meste selv.

– Men du har fritid sånn helt for deg selv også?


– Ja da, det passer jeg på å ha. Da prioriterer jeg å trene og så mediterer jeg. Jeg utfordrer meg selv med improteater, jeg har perioder der jeg maler og tegner og jeg er involvert i frivillig arbeid for vanskeligstilte. De siste 12-15 årene har vi levd med demens i nær familie, noe som også krever min tid. God litteratur og film er jeg glad i, men blir fort utålmodig om det ikke er kvalitet.

– Og alt dette får du altså tid til når du har det du kaller fritid?

– Ja, jeg liker både å utfordre meg selv og å gjøre litt ulike aktiviteter. Derfor er det spennende å være innom alt dette i perioder. Men jeg understreker altså at det er i perioder – for bortsett fra løping og meditasjon og pårørenderollen blir det andre litt fra og til, sier hun.

Bred arkitektbakgrunn

– Men det var altså aldri tvil om at du skulle bli arkitekt. Hvorfor ble det slik, tror du?

– Jeg bestemte meg altså for å bli arkitekt da jeg var 12. Kanskje fordi jeg hadde flyttet svært mye i barndommen, vi bodde i alle typer boliger, fra høyblokk til enebolig og i tre land. Så jeg har god bo-kompetanse, kan du si, sier hun og smiler.

– Jeg var et kreativt barn og opptatt av mennesker, og jeg tenkte at å være arkitekt var viktig for samfunnet. Sammen med en venninne tegnet vi barnehjem og drømmebyer etter å ha sett tv-bilder av hjemløse barn i krigsherjede land. Kanskje hadde vi et behov for å bearbeide de sterke inntrykkene, og en barnlig drøm om å gjøre noe som gjorde verden bedre.

Jeg blir inspirert når jeg opplever at et bygg gir gode sanselige opplevelser, når følelsene blir stimulert og sinnet løftet.”

– Hadde du rett i det du tenkte den gangen?

– Ja, jeg mener det at arkitekter kan gjøre verden til et bedre sted, selv om det bare er litt. Dette har jeg fått bekreftet massevis av ganger; at arkitektur er viktig for mennesker og kan være med å løse samfunnsutfordringer. Jeg har jo også vært så heldig og fått jobbet for noen av de fremste formgivene i landet, som Jørn Narud og Are Telje. Mine ti år på Snøhetta med Kjetil Trædal Thorsen og det kompetente og utforskende arkitektmiljøet der har det vært et privilegium å få være en del av. Der lærte jeg hvor viktig det er å stille spørsmål, utfordre det bestående og betydningen av å samarbeide på tvers av fag. Jeg er betatt av den visjonære holdningen, motet og utholdenheten som jeg kunne oppleve der. Særlig har min involvering som prosjektleder for arkitektene i innovasjonsprosjektene Powerhouse -bygg som produserer mer energi enn de bruker over livsløpet- vært en avgjørende erfaring i min yrkeskarriere. Det finnes mange definisjoner av plusshus. Det som skiller Powerhouse-konseptet fra andre typer av plusshus er ambisjonen om å produsere mer energi enn det som blir brukt gjennom hele byggets livsløp – fra oppføring til avhending. Inkludert energien som går med til materialene. Slike prosjekter kan være med å dytte byggenæringen i riktig klimaretning.

Meningsfylt

– Hva synes du er spesielt spennende og kanskje utfordrende med den jobben du har akkurat nå?

– Jeg synes jobben i Norske arkitekters landsforbund er meningsfull fordi jeg kan jobbe med faget mitt på en overordnet måte. NAL er den fagideelle organisasjonen for arkitekter i Norge, og arbeider for arkitektens rammevilkår og synliggjør arkitektur som verdiskaper i samfunnet. Vi har rundt 4300 medlemmer fordelt på 14 lokalforeninger. Arbeidet vårt består av politiske påvirkningsarbeid, vi går i møter på Stortinget, skriver kronikker, driver utvikling av faget.

camilla_moneta_059.563x375

Foto: Erik Burås / STUDIO B13

– Synes du at det er for få arkitekter på Stortinget?

–J-A; utbryter hun spontant. For hun er det. Livlig, søkende og spontan – selv om hun også er opptatt av å arbeide overordnet og langsiktig, og liker seg når hun kan diskutere med politikere, sier hun og fortsetter:

– Ikke at det er en kampsak for meg akkurat, altså. Men jeg tror at det hadde vært utrolig spennende å få flere arkitekter inn i politikken. Fordi vi er vant til å tenke overordnet, langsiktig og ikke minst arbeide i team med kompliserte prosesser.

– Hva gjør NAL ellers?


– Vi tilbyr et faglig fellesskap der kurs, biblioteksservice, gjennomføring av plan- og designkonkurranser og ulike prosjekter utgjør hovedaktivitetene ved siden av faglig rådgivning og arkitekturmagasinene som gis ut av NAL. Formidling er som sagt også en viktig del av jobben min, og skulle gjerne formidlet mer.

Inspirasjon

– Hva er det som inspirerer deg?

– Jeg inspireres av dyktige mennesker, av å finne løsninger, av gode samarbeid, av å ha mål og følelsen av å kunne påvirke. Jeg liker å skrive og det er her jeg får ut noe av det kreative i jobben jeg har nå. Det er enormt mange dyktige arkitekter i landet vårt, og veldig mange er dedikerte og har faget nærmest som en livsstil. Det er inspirerende å oppleve eksepsjonelle byggverk som overrasker og utfordrer. Jeg blir inspirert når jeg opplever at et bygg gir gode sanselige opplevelser, når følelsene blir stimulert og sinnet løftet. Det kan jo arkitektur gjøre. Kvalitet, for meg, er å fornemme at noen har hatt stor omsorg i utformingen.

Jeg skal forsøke å gjøre mitt beste til å overbevise byggherrene om at det er viktig for oss alle at vi finner gode og bærekraftige måter å bygge på for fremtiden. Dette handler om livskvalitet for dem som kommer etter oss.

Også hverdagsarkitekturen som er nøktern og svarer godt på behovene den skal løse kan være godt å oppleve.

– Er det et element av kunst i å være arkitekt?

– Ja, det vil jeg avgjort si. Ikke at jeg mener at arkitekter er kunstnere. Men kreativitet er absolutt en del av arkitektyrket. Det – og evnen til å jobbe i team med kompliserte prosesser.

 Arkitekturens betydning

– Hvorfor mener du arkitektur er så viktig – for det mener du vel, med den jobben du har?

– Arkitekturen omslutter oss jo fullstendig, og påvirker oss daglig. Hvordan vi bor har mye å si for vår livskvalitet. Det er en viktig kvalitet i en bolig at den både er et trygt sted å trekke seg tilbake til og være alene, samtidig som det er en base for livsutfoldelse, sosialt samvær, aktivitet. Dette er ikke en selvfølge for alle boliger vi ser i dag. Vi kan skape gode boforhold på lite areal, men det er hvilke kvaliteter vi klarer å skape innenfor liten plass som har noe å si. Er det mulig å møblere på en fornuftig måte, har man noe sted å trekke seg tilbake? Dagslys påvirker oss, også fysiologisk gjennom at det styrer søvn, støy vet vi kan være uheldig over tid, vi vet at mulighet for sosiale møteplasser og grønne rekreasjonsmuligheter påvirker oss positivt. Mennesker trenger å bli stimulert, variasjon i det visuelle liker vi, men vi har også behov for en viss oversikt og orden. Omgivelsene påvirker både vår fysiske og mentale helse og trivsel. Slik er jo også arkitektur en viktig premiss for god folkehelse.

Foto: Erik Burås / STUDIO B13

– Tror du at fremtidens arkitektur kommer til å være bærekraftig og «grønn» eller moderne og teknologisk?

– Det er ingen motsetning i de to beskrivelsene. Klimatrusselen vil tvinge fram en arkitektur som kommer til å være klimasmart. Vi skal bygge med fornybar energi, og velge materialer som har et lavere klimaavtrykk. Vi skal transformere mer, og vi må tenke nytt rundt arealbruk, samlokalisering og deling, for eksempel fellesskapsløsninger i boliger. Det interessante er at det ikke alltid er ny teknologi som er svaret, men å bruke kjent teknologi på en ny måte. Det erfarte jeg gjennom Powerhouseprosjektene.

– Arkitektur kan altså gi noen svar, men samtidig kan arkitektur utfordre?

– Ja. Arkitekter er eksperter på analyse, både av situasjon, stedet og behov. Vi er opptatt av kontekst, arkitekter er ofte visjonære. Nyskapende bygg kan av og til utfordre de rådende holdningene i samfunnet, det er vår oppgave å gi form og innhold til en gitt oppgave, i samarbeid med mange andre aktører. I dette mandatet ligger også å se fremover og utover det funksjonelle her og nå. Da kan vi få nye svar. I takt med at samfunnet utvikler seg, vil også det arkitektoniske uttrykket endres.

Stort og viktig

– Betyr det at det kommer til å skje store endringer i byggebransjen på litt sikt?

– Byggenæringen er landets nest største fastlandsnæring, og det er mange endringer på gang. Det gir meg håp at dersom vi kan endre holdningen til energibruk i denne bransjen, vil det utgjøre en forskjell i klimasammenheng. Men i en konservativ bransje er det behov for innovasjonsprosjekter. Vi trenger flere arenaer for forskning og pilotbygg, og det burde være en oppgave for flere av de store byggherrene – også staten – å bidra til at slike arenaer kunne skapes. Min erfaring med innovasjon har lært meg hvor viktig det er å sette seg en høy ambisjon, få med de flinkeste folka, ha forankring i toppledelsen, jobbe tverrfaglig fra første dag og ha mandat til å utfordre de konvensjonelle løsningene. Jeg har opplevd at det går an, men det er avhengig av byggherrer som tør. Og økonomisk drahjelp fra staten til de som tar første steg er viktig.

– Innovasjon blir kanskje en viktig oppgave for fagsjefen i NAL fremover?

– I min jobb er det soleklart at det å påvirke både politikere og andre er en del av det daglige arbeidet. Også på dette feltet skal jeg forsøke å gjøre mitt beste til å overbevise byggherrene om at det er viktig for oss alle at vi finner gode og bærekraftige måter å bygge på for fremtiden. Dette handler om livskvalitet for dem som kommer etter oss.

Fagmiljøet

– Hvorfor er det viktig for oss som nasjon at vi holder oss med et fagmiljø av dyktige arkitekter?

– Arkitekter er trent på å håndtere kompleksitet, vi er eksperter på analyse, og på å finne gode løsninger på kompliserte problemer. Dette gjør vi i tett samarbeid med andre fagfelt. Gode arkitekter har en innsikt i alle deler som inngår i en byggeprosess, og vil evne å ha helhetsblikket. Det er enormt viktig med bred kompetanse og forståelse av alle de komplekse oppgavene som arkitektur skal løse, slik som femårig arkitekturutdanning krever. Det er viktig for oss som nasjon at det er kvalitet på utdanningen slik at vi får arkitekter som med mot, innsikt og faglig trygghet kan løse de viktige samfunnsoppgavene som står i kø foran oss. Vi vet at vi er avhengig av gode samspill for få gode prosjekter, og vi er avhengige av at noen tar ansvar for helheten. Her mener jeg arkitektene er i en særstilling.

– Er norske arkitekter en samling rike mennesker, eller er det et lavtlønnsyrke?

– Hehe, jeg må si at jeg kjenner meg svært rik, som har fått lov til å arbeide som arkitekt – og med så spennende prosjekter som jeg har fått være en del av, sier hun smilende.

– Men når det gjelder om yrket betaler seg stort i kroner og øre, så tror jeg at situasjonen er ganske sammensatt. Faktisk er det slik at om vi ser generelt på dette, så er ingeniører bedre betalt enn arkitekter flest. Det er i seg selv et ganske interessant trekk ved samfunnet vårt. Likevel tror jeg jo at man jevnt over kan si at yrket har et relativt høyt inntektsnivå. Jobber du med et eget firma, tror jeg vel likevel at dersom du vurderer dette ut fra antall arbeidstimer som legges ned, så er det ikke rare timebetalingen.

Arkitekturen omslutter oss jo fullstendig, og påvirker oss daglig.

– Er norske arkitekter annerledes enn utenlandske når det kommer til det faglige uttrykket? Er vi for eksempel mer stillfarne i vår arkitektur?

– Jeg tror at mange opplever at norske arkitekter er genuint opptatt av å skape uttrykk som er inspirert av vår kultur og tradisjon som sosialdemokrati, og at denne nettopp handler noe om å skape bygg som kanskje kan gli lettere inn i omgivelsene enn de store og av og til prangende signalbyggene vi kan se i utlandet. For meg er det viktig å ta vare på mangfoldet, og at rammevilkårene for arkitektfaget og arkitekturen blir ivaretatt. Forenklingen som regjeringen har iverksatt, der for eksempel kravet til arkitektkompetanse reduseres, er jeg motstander av. Det vil true kvaliteten på våre bygde omgivelser.

undefined
Foto: Erik Burås / STUDIO B13

– Du er ikke redd for å bli sett på som konservativ da?

– Nei, det er jeg så absolutt ikke. Jeg er opptatt av at om vi skal bidra til å løse utfordringene for samfunnet og skape attraktive, varige omgivelser, så kreves en omfattende og lang utdannelse. Jeg arbeider for å ivareta yrket og yrkesutøverne, og jeg er sikker på at det er viktig at noen tar på seg nettopp denne oppgaven. Derfor er jeg også glad for at vi har en såpass sterk organisasjon som NAL er, og at vi kan arbeide sammen for å fremme yrket og bransjen vår, slår hun fast.

Prisvinner

Hun sier selv at det kanskje en liten kuriositet, men det er et faktum at Camilla Moneta i fikk prisen som «Årets sosialarkitekt» i 2014. Dette er det man kan kalle en uformell pris i bransjen, men ser man på juryens begrunnelse, ser man likevel mye av den solide og ikke minst spennende faglige bakgrunnen hun har:

Juryens uttalelse: “Årets kandidat må kunne betegnes som et lovende Wildcard i sosialarkitektsammenheng.
Denne gangen er det et nytt skudd på stjernehimmelen som skal hedres, oppildnes og inspireres til å skrive og ytre enda mer.
Det er få unge prosjekterende arkitekter som løfter blikket opp fra tegneprogrammet, tar bladet fra munnen, og slår til med såpass god formidlingsevne som årets vinner.
Her har vi å gjøre med en omgjengelig og skrivefør debattant som ikke går av veien for å skyte med spisse, men saklige formuleringer, det være seg om det er et dirrende svar på beskyldninger fra Tante Sofie om Kardemommeby-arkitekter på tur til Istanbul, eller en lettere moraliserende men tankevekkende kronikk om Framtidens lavkarbondiett i Finansavisen og Dagbladet, hvor det gis et uredd og bærekraftig spark til andre arkitektkolleger, og nordmenn generelt, med påminnelse om hvilket ansvar vi faktisk har her på berget.
Selv i travle dager som seniorarkitekt i Snøhetta, med ansvar for Powerhouse Kjørbo, finner vår kollega tid å engasjere seg som talsperson for Norsk klimanettverk. Kandidaten er i tillegg observert på utallige faglige og sosiale arrangementer i fagmiljøet, og står frem i media som en samfunnsengasjert og miljøbevisst arkitekt. Kort og godt en meget god ambassadør for vår profesjon.
Vi håper med denne prisen å markere at dette bare er bare starten på en lang og god skrivende arkitektkarriere. Vi vil se mer. Mye mer, i årene fremover.”

Les Også

Det europeiske markedet bedres for arkitekter

Etter at det europeiske arkitektmarkedet nærmest lå nede etter finanskrisen, har vi sett god vekst i det siste. Dette er svært positivt, og gir også store muligheter for norske arkitektbedrifter. Men samtidig skal man være klar over at det også byr på en del utfordringer.

Les Også

Dansk arkitektfirma satser stort i Norge

– Vi gjør ikke noe halvhjertet, forteller Mette Louise Jepsen som er leder for SKALA Arkitekters nye kontor i Oslo.

På Forsiden Nå

Eiendomsbransjen er teknisk konservative

– Eiendom som en aktivaklasse er preget av forholdsvis lav risiko. Av denne grunn har eiendomsbransjen vært trege med å ta i bruk teknologiske nyvinninger, ettersom innovasjon tilfører et risikoelement. Således skiller eiendomsbransjen seg fra entreprisebransjen, hvor bruken av teknologiske nyvinninger drives frem av et sterkt ønske om å øke bransjens forholdsvis lave marginer. Likevel blir entreprisebransjen ofte fremhevet som en bransje som er treg med å ta i bruk ny teknologi.

På Forsiden Nå

Det europeiske markedet bedres for arkitekter

Etter at det europeiske arkitektmarkedet nærmest lå nede etter finanskrisen, har vi sett god vekst i det siste. Dette er svært positivt, og gir også store muligheter for norske arkitektbedrifter. Men samtidig skal man være klar over at det også byr på en del utfordringer.

På Forsiden Nå

Regjeringen digitaliserer bolighandelen

– Regjeringen har lansert en rekke tiltak for forenkling, økt digitalisering og styrket IKT-sikkerhet, også i bygge- og eiendomsbransjen der vi har gjort grep for en mer effektiv tinglysing. Kartverket og Altinn har i samarbeid med flere markedsaktører etablert en løsning som i større grad gjør det mulig for banker og eiendomsmeglere å innføre heldigital eiendomshandel.

På Forsiden Nå

Hvordan bygge bærekraftige byer for fremtiden?

FN beregner at 68 prosent av verdens befolkning kommer til å bo i byer innen 2050. Bærekraftig byutvikling blir derfor enda viktigere i årene som kommer. Nå kommer verdens største konferanse om bærekraftig byutvikling til Oslo i slutten av mai.

På Forsiden Nå

Man må se på det store bildet

– Det finnes ingen enkle løsninger for å få ned klimagassutslippene i verden. Hverken i Norge eller andre steder sitter man på noen «mirakelkur» som vil fikse det hele. Vi må iverksette en masse enkeltgrep som i sum vil ha den ønskede effekten.