Illustrasjon: RIF
Publisert
11.mai.2021

Byggenæringen krever 1 milliard til kommunene – 7000 gryteklare prosjekter venter

Byggenæringen samler seg bak kravet om 1 milliard ekstra til fornyelse og vedlikehold i kommunene i revidert nasjonalbudsjett. For å bidra til en mer bærekraftig utvikling, stoppe kommunalt forfall og sikre arbeidsplasser i byggenæringen må det øremerkede midler til.

Etter at Rådgivende Ingeniørers Forening nylig la fram sin rapport på oppgraderingsbehovet for bygg og infrastruktur, er det knyttet store forventninger til revidert nasjonalbudsjett. Skal man minske vedlikeholdsetterslepet som nå er på 3200 milliarder kroner, må tiltak iverksettes raskt. Mest kritisk er utsiktene for skoler og andre offentlige bygg, i tillegg er tilstanden nedslående for kommunale og fylkeskommunale veier.

– Etter et langt år, der næringen har overlevd på oppsparte ordrereserver, står nå mange av næringens 350.000 arbeidsplasser i fare. Det at byggenæringen har levd på tidligere oppsparte ordrereserver betyr at regjeringens støtteordninger i forbindelse med pandemien nesten uten unntak, ikke har truffet oss. Tidligere nedgangstider har vist at det kan ta lang tid før aktiviteten i bygge- og anleggsbransjen er tilbake på et normalt aktivitetsnivå. Som Norges største distriktsnæring, er vi nå urolige for fremtiden, sier Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF).

– De neste årene blir kritiske for store deler av vår næring, og vi er helt avhengig av at entreprenørene har forutsigbarhet og kan stole på at prosjektene kommer ut i markedet som lovet, dette er viktig for både arbeidsplasser, at vi skal kunne planlegge for effektiv gjennomføring, men også fornye og ta igjen det enorme vedlikeholdsetterslepet vi ser i kommuner og fylkeskommuner, sier Kari Sandberg, administrerende direktør Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg (EBA).

Majoriteten av oppdragene den norske bygg- og anleggsnæringen påtar seg er i Norge. Det betyr at konjunktursituasjonen har særlig stor betydning for aktivitetsnivået. Den betydelige usikkerheten som råder rundt koronasituasjonens effekt på BNP, og de langsiktige konsekvensene av den er derfor bekymringsverdig.

– Tiden er inne for å trykke på den grønne knappen, sier administrerende direktør Ove Guttormsen i NELFO. Hvis kommunene dessuten bruker Norsk standard enterprisekontrakter uten avvik, går også iverksettingen raskt, presiserer Guttormsen.

Byggenæringen setter nå sin lit til at Stortinget kommer de i møte i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. I budsjettet etterlyser de blant annet en økt innsats på vedlikehold og rehabilitering av veier, og offentlige bygg og anlegg, gjennom en øremerket ekstrabevilgning på 1 milliard kroner.

– Innsatsen til innvestering, vedlikehold og rehabilitering i bygg og anlegg må økes kraftig gjennom øremerkede ekstrabevilgninger. Det bør også åpnes for å bruke midler til nye bygg og anlegg der de eksisterende ikke lar seg oppgradere på en bærekraftig måte. Med tiltaksmidler bør det også følge en instruks til kommunene om å bruke anskaffelseskriterier som bidrar til å oppfylle landets bærekraftsmål, sier Egil Skavang, administrerende direktør i Arkitektbedriftene.

Videre oppfordrer næringen til at kommunerammen økes betraktelig allerede i 2021 og utover de demografiske utgiftsbehovene i årene fremover, slik at man lettere kan få en reel bedring av skoler, sykehjem, barnehager samt en bedre tilrettelegging for mye trafikanter og sikrere veier.

– Vi mener at én milliard i øremerkede midler er det absolutte minimum som skal til om kommuner og fylker skal få gjort noe med problemet. Vi skal gjerne også ha vesentlig mer, da det er rundt 7 000 gryteklare prosjekter som kan iverksettes straks, bare bevilgningene kommer. Hittil i denne krisen har støtte til planlegging og bygging uteblitt, til tross for at slike prosjekter ville gitt mye samfunnsnytte igjen for pengene, avslutter Hansteen.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring