Select Language
  • Afrikaans
  • Albanian
  • Arabic
  • Armenian
  • Azerbaijani
  • Basque
  • Belarusian
  • Bengali
  • Bulgarian
  • Catalan
  • Cebuano
  • Chichewa
  • Chinese (Simplified)
  • Chinese (Traditional)
  • Corsican
  • Croatian
  • Czech
  • Danish
  • Dutch
  • English
  • Esperanto
  • Estonian
  • Tamil
  • Finnish
  • French
  • Galician
  • Georgian
  • German
  • Greek
  • Gujarati
  • Haitian Creole
  • Hausa
  • Hawaii
  • Hebrew
  • Hindi
  • Hmong
  • Hungarian
  • Icelandic
  • Indonesian
  • Irish
  • Italian
  • Japanese
  • Javanese
  • Kannada
  • Kazakh
  • Khmer
  • Korean
  • Kurdish (Kurmanji)
  • Kyrgyz
  • Lao
  • Latin
  • Latvian
  • Lithuanian
  • Luxembourgish
  • Macedonian
  • Malagasy
  • Malay
  • Malayalam
  • Maltese
  • Maori
  • Marathi
  • Mongolian
  • Myanmar (Burmese)
  • Nepali
  • Norwegian
  • Pashto
  • Persian
  • Polish
  • Portuguese
  • Romanian
  • Russian
  • Samoan
  • Scots Gaelic
  • Serbian
  • Sesotho
  • Shona
  • Sindhi
  • Sinhala
  • Slovak
  • Slovenian
  • Somali
  • Spanish
  • Sudanese
  • Swahili
  • Swedish
  • Tajik
  • Telugu
  • Thai
  • Turkish
  • Ukrainian
  • Urdu
  • Uzbek
  • Vietnamese
  • Welsh
  • Xhosa
  • Yiddish
  • Yoruba
  • Zulu
Meny
[adrotate group="10"]
Byggebransjen må kvitte seg med gjenbruksangst

Emner
Gjenbruk


Tekst
Jørn Wad

Publisert
07.august.2019

Byggebransjen må kvitte seg med gjenbruksangst

I Norge gjenvinnes kun 61 prosent av materialer fra bygg og anlegg. Dette er for dårlig.
Bransjen er full av intensjoner om gjenbruk, men initiativene faller fra i mangel på «know how» rundt teknisk gjennomførbarhet, logistikk, økonomisk konsekvens og usikkerhet rundt risiko.

Mesterutdanning Articleboard

Det er Sunniva Baarnes, miljørådgiver i Rambøll, som sier dette til Fremtidens Byggenæring. Hun viser videre til at det i hele landet sitter mange kloke hoder og løser biter av puslespillet, men ingen har det fullstendige bildet. Hvor kan bransjen gå for å helbrede sin avhengighet av nye produkter og kvitte seg med sin angst rundt gjenbruk, spør hun retorisk.

Enormt potensiale

– Dette er jo helt i startfasen, men kunne du sagt et par ord om potensialet i dette?

– Potensialet, slik jeg ser det, er stort. Markedets respons er at mange ønsker å ta dette i bruk og er nysgjerrige. De symbiosene en slik møteplass kan generere kan være starten på en ny måte å samarbeide på i en bransje som er vant til å holde kortene tett til brystet. Det vil være utenfor komfortsonen til mange bedrifter, men her må alle bidra og være villig til å dele. Man må tro på den større verdien man skaper gjennom deling, under- streker hun.

– Når regner du med at REHUB er oppe og går for fullt?

– Vi håper å ha en prototype oppe og gå i løpet av juni, men det er ikke satt ennå. Vi jobber intensivt som en startup og har høy aktivitet med mye ressurser investert. Så alt ligger til rette for å kunne teste prototypen gjennom et par pilotprosjekter i løpet av våren/tidlig sommer.

– Opplever du at dette er veldig positivt mottatt og så ut over dere som jobber med dette – eller er det litt tregt? 

– Responsen har vært overveldende! Vi har mottatt enorm interesse, gjennom testsiden, folk har ringt, sendt mailer og meldinger og vil gjerne vite mer og når det kommer. Vi har hatt samtaler med potensielle brukere av websiden og med potensielle samarbeidspartnere og responsen er meget positiv, smiler hun.

Byggfloken

Gjennom innovasjonsprosessen Byggfloken, et samarbeid med aktører fra hele verdikjeden i byggebransjen, tok Baarnes med seg ideen om en felles møteplass for gjenbruk og slo seg sammen med RENAS, Elektroforeningen, Byggetjeneste, NRF og BuildingSMART.

Dette førte til et fruktbart samarbeid og et robust konsept. Nå jobber hun med å realisere planene som har fått navnet Rehub. Rehub er en prosessdrivende hub for alle markedsplasser og tjenester innen sirkulær økonomi i byggebransjen. Nå håper hun og de andre bak konseptet at stadig fler vil melde sin interesse, og også delta fremover.

– Som bærekraftforkjemper møter jeg daglig den skepsis og forvirring som rår rundt sirkulær økonomi. Samtidig som jeg ser en bransje som virkelig vil være med på utviklingen og ønsker å være forberedt på krav som kommer i fremtiden. Plattformen vil være tilgjengelig for alle. Den skal oppfordre bransjen til å dele, noe som sitter langt inne for de som er vant til tradisjonelle forretningsmodeller. Skal vi løse fremtidens utfordringer så må vi gjøre det sammen, sier Baarnes.

– Hva skal de gjøre som gjerne vil følge med på det som skjer fremover?

– Stikk gjerne innom Rehub.no for å følge utviklingen av konseptet. Vi kommer til å følge opp det som skjer med oppdateringer der fortløpende. Foreløpig er det ikke mye som ligger der, men vi er som sagt helt i støpesjeen, og etter forhåndsinteressen å dømme blir dette veldig spennende å følge med på, sier hun optimistisk.

 

Les Også

Bygger nytt felleshus med gamle materialer

OBOS skal bygge et midlertidig felleshus av gjenbruksmaterialer for beboerne på Fornebu.

Les Også

– Byggebransjen må kvitte seg med gjenbruksangst

I Norge gjenvinnes kun 61 prosent av materialer fra bygg og anlegg. Dette er for dårlig.

På Forsiden Nå

Slik kan kunstig intelligens gjøre Moelven mer bærekraftig

Ved hjelp av kameraer, mikrofoner og banebrytende teknologi, kan selskapet jobbe enda smartere. Med det tar Moelvens digitale sagbruk et nytt steg inn i fremtiden.

På Forsiden Nå

Et nettbasert verktøy som beregner energibehov, klimagassutslipp, kostnader og trafikk knyttet til ulike bosettingsstrukturer, er under utvikling. Verktøyet skal hjelpe myndigheter og fagfolk i arbeidet for en mer bærekraftig by- og regionutvikling. Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Vi vet at boligbygging påvirker miljøet og samfunnet. Men mange typer påvirkning blir gjerne ignorert eller oversett, slik som livssykluskostnader, energiforbruk og utslipp av klimagasser som kan tilskrives infrastruktur, samt endringer i etterspørsel eller kapasitet for reise og transport. Vil skape grunnlag for politiske beslutninger – Lokale planmyndigheter og folkevalgte ser ofte ut til å prioritere å tilfredsstille boligbehovet til innbyggerne eller å tiltrekke nye innbyggere. Denne tilnærmingen vil ikke nødvendigvis resultere i et bærekraftig bosettingsmønster, sier SINTEF-forsker Selamawit Mamo Fufa. Prosjektet EE Settlement tar for seg utfordringer knyttet til disse prioriteringene. Målet med prosjektet er å gi grunnleggende retningslinjer og verktøy for kommuner, regionale og sentrale myndigheter, så vel som for fagfolk og publikum, for å kunne vurdere konsekvensene av ulike boligutviklingsalternativer. Forskerne vil se på energibehov, miljøbelastning og kostnader over livssyklusen – ikke bare for bygningene, men også for omgivelser, infrastruktur og transport. – Vi holder på å utvikle et skreddersydd nettbasert verktøy som kan brukes til å diskutere fysisk planlegging og boligalternativer, og som grunnlag for politiske beslutninger, sier Mamo Fufa. Har sett til andre europeiske land En workshop med deltakere fra kommuner, offentlige etater, forskningsorganisasjoner og konsulentselskaper, og intervju med to kommuneadministrasjoner og en fylkesadministrasjon, har blitt gjennomført for å kartlegge behov og danne grunnlag for beslutningsstøtteverktøyet. Parallelt har forskerne sett på hvordan forskjellige boligtyper og bosettingsmønstre påvirker reiseatferd, for å kunne vurdere transportenergibehovet. En oversikt over mobilitet i og mellom kommuner for forskjellige aldersgrupper, samt motivene for reiseaktiviteten, er evaluert for å få kunnskap om bolig- og lokaliseringspreferanser. Videre har forskerne gått gjennom relevante verktøy for bygninger, infrastruktur, transport og scenarioplanlegging fra Østerrike og Norden, samt verktøy for kostnadsanalyse fra Tyskland. Blant annet er de to østerrikske prosjektene ZERsiedelt og ELAS evaluert. Dette arbeidet benyttes som grunnlag for det videre arbeidet i prosjektet. Skal testes av partnerne Kristiansand er en av flere planlagte casekommuner i Norge og Østerrike, og utfordringer i kommunen utgjør en viktig del av bakgrunnen for prosjektet. Testing og kvalitetssikring av prototypeverktøyet i casestudier fra Kristiansand vil bli utført i høst. – Vi ønsker flere kommuner fra Norge og Østerrike som kan tenke seg å prøve ut verktøyet og gi tilbakemelding velkommen til å teste det ut, sier Mamo Fufa. Les mer: Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlement Patterns Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlement Patterns. Background projects and toolsBeregningsverktøy for bærekraftig by- og regionsutvikling. Identifisering av behov FAKTA: EE Settlement Forskningsprosjektet EE Settlement – Embodied Energy, Costs and Traffic in Different Settlements Patterns – finansieres av Norges forskningsråd innenfor Byforsk-programmet. Prosjektet er et bredt og tverrfaglig samarbeid mellom SINTEF Community, NIBR, TØI, Kristiansand kommune, NAL, BYLIVsenteret og to partnere fra Wien; Akaryon og IRUB (Institutt for fysisk planlegging, miljøplanlegging og omorganisering av land ved University of Natural Resources and Life Sciences). Kontakter Selamawit Mamo Fufa Forsker 46634780 [email protected] Kathrine Nitter Senior kommunikasjonsrådgiver +47 932 00 559 [email protected] Bilder Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund Hvordan påvirker ulike bosetningsmønstre miljøet? Det vil forskerne finne svar på nå. Ill.: Ulrik Denizou Lund LAST NED BILDE Om SINTEF SINTEF SINTEF Strindveien 4 7034 Trondheim 40 00 51 00 http://www.sintef.no Dette er SINTEF Community SINTEF Community er et forskningsinstitutt for bærekraftig utvikling av bygg, infrastruktur og mobilitet. Vi skaper verdier for våre kunder og samfunnet gjennom forskning og utvikling, forskningsbasert rådgivning, sertifisering og kunnskapsformidling. Vi har spisskompetanse innenfor fagområder som arkitektur, bygg, vann, samferdsel og samfunnsøkonomi. Vi utvikler fremtidens løsninger for et bærekraftig samfunn. Følg saker fra SINTEF Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra SINTEF på epost fortløpende. Du kan melde deg av når

Et nettbasert verktøy som beregner energibehov, klimagassutslipp, kostnader og trafikk knyttet til ulike bosettingsstrukturer, er under utvikling. Verktøyet skal hjelpe myndigheter og fagfolk i arbeidet for en mer bærekraftig by- og regionutvikling.

Mest Lest

På Forsiden Nå

Byggebransjen vil møte sterkere krav

– Mye tyder på at fremtiden vil bringe helt andre krav til klima og miljøansvar i byggebransjen enn det som har vært tilfellet til nå. Det vil føre til økt fokus på ombruk av materialer.

På Forsiden Nå

Lyngården har blitt et av Norges mest bærekraftige bygg

Lyngården i Trondheim har smarthusteknologi som sørger for behovsstyrt ventilasjon, lys og varme. Dessuten har bygget solcellepaneler som gir strøm til 25 elbil-ladestasjoner. Men Lyngården ble bærekraftig lenge før det stod klart. Til og med kildesorteringen på byggeplassen var så god at den fikk innovasjonspoeng i BREEAM.

På Forsiden Nå

Christian V. Dreyer går av som Eiendom Norge-direktør

Christian V. Dreyer går av som Eiendom Norge-direktør.