– Ofte er det mangel på kompetanse som gir skepsisen. Når man ikke forstår hvordan ny teknologi virker, så kan det være naturlig at man fortsetter med samme valgene som man alltid har gjort, sier Luth-Hanssen.

Lektoren regnes som en av Norges første pådrivere for bygningsautomasjon, og arbeider nå ved OsloMETs fakultet for teknologi, kunst og design, i institutt for bygg- og energiteknikk.

Skepis er ikke noe nytt

Samtidig minner han om at det på ingen måte er noe nytt med skepsis til ny teknologi i byggebransjen (og i andre bransjer).

– Den var blant annet til stede den gangen SD-anlegg var noe veldig nytt og ukjent, sier han.

En fordel med den nye, teknologiske utviklingen er at man benytter skytjenester.

– Og ved bruk av kunstig intelligens (AI), skyløsninger og API kan byggene bli smarte. API er et hjelpeverktøy for programmering, og brukes for å utveksle informasjon mellom ulike operativsystemer, sier Luth-Hanssen.

Midt oppi en ny, industriell revolusjon

Han sier at samfunnet (også byggebransjen) nå er midt oppi den femte, store industrielle revolusjonen. Til motsetning fra de første fire industrielle revolusjonene, så er det som skjer nå gjennomgripende for hele samfunnet – på en helt ny måte.

– Nesten alt vi gjør handler om å bruke ny, digital teknologi og internettbasert kommunikasjon, men nå er problemstillingen hvordan vi skal gjøre det mest mulig hensiktsmessig og effektivt, sier Vidar.

Den tredje industrielle revolusjonen gikk ut på introduksjonen av automasjons-, informasjons- og kommunikasjonsteknologi, som startet på 1970-tallet. Da teknologien begynte å formelig «smelte sammen» med alt vi foretar oss i hverdagen, var det del av den fjerde, industrielle revolusjonen.

– De største selskapene som i dag arbeider med teknologiutviklingen, fantes ikke en gang under den tredje industrielle revolusjonen. Mye av problemet nå ligger i at byggebransjen fortsatt henvender seg til aktører som var store på internett-teknologien for flere tiår siden. Industri 3-bedriftene, er ikke nødvendigvis de reelle innovatørene, sier Vidar Luth-Hanssen engasjert.

Offentlige byggherrer må velge smarte løsninger

For å virkelig få fortgang i bruk av ny, digital teknologi i byggebransjen, må eiersiden i BAE-bransjen gå i front, mener professoren.

– Her er offentlige byggherrer sentrale i å velge nye, fremtidsrettede løsninger. Slik at vi får flere energieffektive bygg som er bedre for samfunnet, for miljøet og for menneskene som bruker dem, sier han.

Han sier at den teknologiske utviklingen ikke er lineær, og den nå skjer veldig raskt og i store, uforutsigbare byks.

–  Da er spørsmålet hvordan man skal komme den i møte? Veldig mange aktører går fortsatt til sine industri 3.0 leverandører for å få hjelp, og tar ikke det ekstra skrittet som skal til for å dra nytten av ny teknologi. De er fortsatt redde for å være først ute, og for å risikere for mye, sier Luth-Hanssen.

Smarte bygg er fremtidens bygg

Vi trenger smarte bygninger i fremtiden. Byggets «smarthet» handler om drift av de tekniske anleggene, krav fra brukerne og byggets tilpassing til energinettet.

– Og da trenger man teknologi. For å få smarte bygg, må det tas i bruk teknologi. sier han. Et eksempel er de kostbare effekttoppene, som man kan ta vekk med samhandling mellom byggene.

– Det er en ny måte å planlegge bygg på. Tradisjonelt så har man bygget bygg nesten som isolerte «satellitter». Men det er mye mer nyttig når byggen kan samarbeide - man kan dele varme og energi, sier han.

Blockchain-teknologi for å spare strøm

Han kan fortelle at OsloMET har et studium (bransjeprogram), som skal se på hvordan blockchain-teknologi kan brukes for å gi optimal energibruk i bygg. Ved hjelp av avanserte logaritmer kan man beregne når effekttopper kommer, og energiforbruk må skrus ned:

– Blockhain er et desentralisert system som kan brukes til lagring og deling av informasjon, sier Vidar.

De fleste kjenner nok best til det i forbindelse med kryptovaluta, men det har langt flere bruksområder.

– Mange er overbevist om at blockchain vil revolusjonere verden mye mer enn internettet. Likevel så er det ikke helt allment akseptert teknologi. Men for mange er utbygging av vannkraft den beste måten å få tilgang på mer energi, sier han.

Handler om kreativitet og kunnskap

Fremover vil det handle om å utvikle og anvende riktig teknologi til bestemte formål: For alle typer bransjer.

– Vi må bestemme hva vi som samfunn vil med teknologien. Det vi egentlig snakker om her er innovasjon og kreativitet, sier han.

Men for å klare å finne kreative, smarte løsninger på nye (og gamle) problemer i byggebransjen, kreves det samtidig solid fagkunnskap, minner Vidar Luth-Hanssen om.

– Man må også ha solid, faglig kunnskap i bunnen. Man må kunne de grunnleggende fagene rundt elektrisitet, bygningsautomasjon, energi og data. Fagskolene og universitetene blir derfor viktige for å gi studentene teoretisk og praktisk fagkunnskap, sier han.