SE BLADARKIV
LES:Mener arkitektene selv at de ikke «hører bygget»?
– Kanskje kunne arkitekter utviklet et bedre instinkt for lyd i bygg, om de oftere fikk bind for øynene under utdannelsen? Da kunne de blitt geleidet inn i ulike rom de ikke fikk se. De kunne ropt og klappet, for deretter å bli bedt om å tegne rommet - anslå dimensjoner og overflatematerialer. En slik øvelse kunne kanskje gitt nyttige aha-opplevelser, sier han engasjert.
Riktig lyd er viktig i alle bygg
For Halmrast påpeker at et bygg må «høres». Ikke bare «ses». Akustikk er selvfølgelig viktig i alt fra konsertsaler til rockeklubber, men det er lett å glemme at akustikk er viktig i helt vanlige bygg.
– Om jeg skal være litt slem, er arkitekter veldig opptatt av hvordan byggene de tegner skal se ut. Selv om arkitekter ikke er utdannet på belysning, har de ofte en viss, intuitiv følelse av om rommet blir lyst nok. Men ofte har de ikke like mye intuisjon på hvordan rommet de har tegnet låter, sier Halmrast.
Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring
Halmrast har vært sentral bak lydforholdene i flere velkjente kultur- og undervisningsbygg i Norge. Han har vært med på å legge premissene for akustikken i Operahuset i Bjørvika, konserthusene i Stavanger, Trondheim og Aalborg samt alle høyere institusjoner for musikkutdanning. Ofte har Tor Halmrast selv spilt, eller fått framført musikk i disse rommene. Etter 40 år i Statsbygg, ble han i 2020 del av COWIs team med akustikere. Nå skal han jobbe med konsernets nye satsing på kulturbygg: Blant annet nytt Griegakademi i Bergen, Olavshallen i Trondheim, samt landets viktigste teater: Nationaltheatret i Oslo. I tillegg underviser Tor Holmrast også ved UiO og Musikkhøgskolen.
– Noen prosjekter er nybygg, der alt kan planlegges fra scratch, mens andre er verneverdige. Da blir det ofte litt mer vrient, med mange diskusjoner om endringer av flater. Målet er at de fortsatt skal se ut som da byggene ble til, sier han.
Det ideelle er å stille overordnede akustiske premisser allerede før arkitektkonkurransen lyses ut. Det fikk Halmrast muligheten til med blant annet for Konserthuset i Stavanger og Operaen i Oslo.
– På disse prosjektene var det stilt krav til akustikk før de flere hundre arkitektfirmaene meldte seg på konkurransen. Rommet må ha god nok takhøyde for tilstrekkelig klangvolum og god romform – ikke eksempelvis en trekantform slik som Oslo konserthus. Akkurat hvor dårlig konserthuset skal vi ikke diskutere her, men det har jo kommet berettigede klager på akustikken, sier Halmrast.
Dempe støy og få frem godlyden
Riktig akustikk er selvfølgelig viktig også i skolelokaler og kontorlokaler. Da handler det ofte om å få bort ulyder og støy. Slik som i åpne kontorlandskaper.
Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring
– I et undervisningsrom er det nødvendig å få bort de skarpeste og sterkeste lydene fra skramling med stoler og pulter. Samtidig skal stemmen til den som underviser bære godt i rommet. Trafikkstøy og lignende utenfra skal dempes, sier Halmrast.
Planlegging av vellyd og ulyd kan høres ut som motsetninger. Likevel er det den samme matematikken og samme type beregninger som ligger til grunn.
– Vi bruker de samme verktøyene og tiltakene, bare ut fra motsatte mål. I en konsertsal for akustisk musikk skal vi ta vare på hver eneste desibel som kommer ut fra orkesteret. I kontorlokaler dreier det seg egentlig om å få bort så mye lyd som mulig, sier han.
Bygg med rom som skal ha flere ulike formål, er utfordrende å sikre riktig lyd i.
– Men vendbare flater som er myke på en side, harde og glatte på en annen, gjør det mulig å få forskjellig akustikk i samme rom. Kanskje skal lyden til en akustisk fiolin komme godt frem den ene dagen, mens et rockeband med fullt anlegg skal spille der neste dag, sier Halmrast.
Bassen må ikke glemmes. For den elektrisk forsterkede bassen er nemlig dyr og tung å fjerne, understreker Tor.
– Men i en konsertsal for klassisk musikk må rommet gi støtte for kontrabassen. Kontrabassen ser stor ut, men den er faktisk for liten for bølgelengdene den skal utstråle. Derfor trenger kontrabassen hjelp fra et noe vibrerende gulv med mer, sier han.
Skryter av norske arkitekter
Hvor gode mener han norske arkitekter er på å utforme bygg med riktig lyd til formålet? Det kommer helt an på premissene, svarer han.
– Norske arkitekter er ofte mye bedre enn de internasjonale stjernearkitektene - når de har et fornuftig akustisk program å jobbe etter. Mange av de store, utenlandske arkitektene er ekstremt opptatt av at bygget skal se akkurat ut slik de vil. Så ber de oss akustikere rydde opp senere, sier han og humrer.
Han mener holdningen til akustikk er bedre hos norske arkitekter.
– Blant annet fordi de er mer vant til å følge akustikeres råd, samt standardene i TEK17, NS8175 og NS8178, sier akustikeren.
NS8175 inneholder krav om lydisolasjon, romakustikk og maksimal bakgrunnsstøy med mer, for de fleste typer bygg. NS8178 omhandler romakustikk til musikkøving.
–Det er litt interessant at denne norske standarden, som ble initiert av det frivillige musikkliv, Norsk Musikkråd og korpsbevegelsen, faktisk ble videreført til en internasjonal standard for øvingsrom til musikkformål. Den ble lansert nå i september 2021, forteller Tor Halmrast.
