Foto: Privat
Tekst
Lars Holm
Publisert
25.nov.2021

Big data i byggenæringen: Mer lønnsom og bærekraftig drift av eiendommer

I en fremtid der big data brukes i bygg kan brukerne bestille et møterom der mat og kaffe står klart ved ankomst, rommet ferdig oppvarmet og med god ventilasjon, og etterpå senkes lys, varme og ventilasjon. Alt ved bare å trykke på en knapp på mobilen.

I forsknings- og utviklingsprosjektet «Big data and data sharing in the AEC: Stakeholder priorities, opportunities, and perceived barriers» har SINTEF undersøkt hvordan Big data kan brukes for mer effektiv eiendomsforvaltning. Prosjektet samlet aktører i BAE næringen som representerer ulike roller og som har behov for å unytte data om bygg. Eksempelvis byggherrer som sitter på mye data, noen som driver med start up og som kan tilby tjenester basert på disse dataene og andre som er interessert i å lære fra stordata generelt.

– Mange sitter på store datamengder om bygg som de ikke vet hva de skal gjøre med, eller hvordan skape verdi med disse dataene, sier Ellika Taveres-Cachat, Prosjektleder i SINTEF.

– Vi satte i gang en dialog der vi prøvde å få deltakerne til å tenke over hvordan de samler data i dag, hva de bruker dataene til, om de i det hele tatt bruker dem, hvordan de vurderer ytelsen på sine bygg, hva de mener påvirker driften av byggene i dag og i fremtiden, og på hvilke måter det er utfordrende å dele data de besitter i dag. Vi samlet 80 deltakere i to workshops, hvor vi prøvde å utfordre dem til å tenke nytt om hvilke typer data de har tilgjengelig og hva de ønsker å få ut av det.

Operasjonalisering gir mulighet for påkobling

Prosjektet har som mål å utarbeide en felles informasjonsmodell som strukturerer data med en felles formell logikk som systematiserer enheter (klasser), egenskaper og koblinger. Dette kalles på dataspråket for ontologier.

– Ontologier er en semantisk beskrivelse av hva et bygg inneholder og hvordan forskjellige systemer henger sammen i bygget, forteller Taveres-Cachat.

– Når man har etablert dette er det mulig å oversette all informasjonen fra alle bygg til et 'språk', og da kan man utvikle standardiserte programmeringsgrensesnitt (API) som kan brukes til å få ut de dataene en trenger uavhengig av bygget. Dataen som kan utnyttes varierer veldig, alt fra luftstrømmer til type leietaker og kan brukes til kontroll, men er også mye mer annet. Dette gjør det mulig for en byggherre å sammenligne ytelsen av byggene sine selv om de er helt ulike og lære fra sin egen data.

Byggstyring på en felles plattform

Prosjektet fikk deltakerne til å definere hvordan Big data og delte databaser kan brukes som en ressurs og en måte å skape verdier for byggeierne. Prioriteringene de kom frem til var tilfredse leietakere, effektiv drift og bærekraft.

– Å ha kontroll over data er viktig for å kunne definere hva som er gode måter å forvalte et bygg på, sier Taveres-Cachat.

– Det kan være så enkelt som å styre varme og kjøling avhengig av om det er brukere til stede i lokalene. Dette kan for eksempel bety at adgangskontrollanlegget må samhandle med SD-anlegget, og disse kan komme fra forskjellige leverandører som har egne 'språk' i sine systemer. Byggherrer har interesse av å ha fornøyde kunder. I et marked med lavere etterspørsel stilles det høyere krav til kvalitet på for eksempel lokaler, tjenester der en kan booke parkering, møterom og mat. Et møterom som varmes opp før bruk og har god ventilasjon under møtet er viktig, men for en byggherre er det også viktig at når rommet ikke er i bruk så er lys, oppvarming og ventilasjon redusert, noe som både gir økt bærekraft på bygget og lavere kostnader.

Preferansetenkning inn i byggstyringen

Felles struktur og logikk på data gjør at en kan samle data om flere bygg og bruke disse på en felles plattform som dekker alle byggene i en portefølje.

– Man kan se for seg at all data fra alle byggene ikke bare er organisert med samme språket, men ligger på en felles plattform i et slags "data lake". Her kan vi eksempelvis peke på forretningsmodellen til Netflix, hvor de selger dine preferanser for å utvikle nye serier basert på hva kundene liker. Det er da mulig å tenke nytt i byggenæringen og utnytte data fra alle som bruker bygget i plattformen, her må selvsagt personvern ivaretas, for å gi kundene de tjenestene de ønsker omtrent før de selv vet at de trenger dem, samtidig som at byggene er bærekraftige og lønnsomme i drift. Men det er også her at det dukker opp juridisk spørsmål da det er uklart hvem som eier samlet dataene, avslutter Taveres-Cachat.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring