Redningsselskapets nye hovedkvarter RS Noatun 2 bygges sør for Horten. Tidligere har de fått på plass et bygg med 50 overnattingsplasser, et kurs- og konferansesenter og en multihall med basseng og idrettshall. Nytt kontorbygg er nå under bygging. Dette skal stå ferdig våren 2024.

– Redningsselskapet vil etablere et felles hjem for virksomheten på tvers av land og sjø og samle mer av den landbaserte virksomheten ett sted. Med nye fasiliteter for kurs- og konferansesenteret, kan vi legge enda bedre til rette for utdanning av våre faste og frivillige mannskaper på redningsskøytene. Vi ser at kompetansebehovet øker og at myndighetene stiller strengere krav. Vårt nye kurssenter setter oss i stand til å møte kravene, sier Martin Fuhr Bolstad, prosjektdirektør og leder for Langgrunnveien AS (utbygger).

RS Noatun 2 har en kostnadsramme på 200 millioner kroner. Klima- og miljøambisjonene er betydelige.

– Vi har gjort mye for å lette CO₂-fotavtrykket. Det har vært viktig. Vi har hatt mål om lavt energiforbruk, noe som er positivt både økonomisk og klimamessig. Vi produserer mye av energien selv, gjennom energibrønner og solcelle. Det kanskje viktigste bærekrafttiltaket er at vi bygger med lang horisont. Byggene skal stå i hundre år, ikke rives om 20 år til fordel for nye bygg, sier Bolstad.

Fossilfri

Kurs- og konferansesenteret ble bygget med 46 prosent mindre CO₂-utslipp, og hallen med 43 prosent mindre utslipp enn standardbygg. Kontorbygget har enda høyere ambisjoner: 52 prosent mindre utslipp i forhold til standardbygg.

Illustrasjon: Haugen/Zohar Arkitekter

Prosjektleder Arne Midtbø i Betonmast Buskerud-Vestfold forteller at de viktigste bygningsmessige bærekrafttiltakene er bygging i massivtre, nitten energibrønner og bruk av solceller. I tillegg er det satt inn flere tiltak under bygging.

– Vi har fossilfri byggeplass. Ingen elektriske maskiner, for det er ikke å oppdrive her, men maskiner som går på biodrivstoff. Vi har også fokus på avfall, og har mål om maks 20 kilo avfall per kvadrat. I tillegg har vi ambisjon om 95 prosent sorteringsgrad.

– Hvordan får dere til det?

– Prefabrikering gir mindre avfall. Vi sørger for å bestille riktige lengder på stålstendere. Inndeling av fasader gir også mindre avfall. Massivtre gir mindre svinn, sier Midtbø.

– Brukes lavkarbonbetong?

– Det er ikke tilgang på slik betong her uten at det transporteres langt. Dermed ville vinninga gått opp i spinningen, sier Bolstad.

Flyttet bygget – sparte miljøet

Et annet tiltak var plasseringen av selve bygget. Haugen/Zohar Arkitekter (HZA) foreslo at bygget ble flyttet noe i forhold til opprinnelig plassering. Som følge av flyttingen bevarte de grøntomgivelser, reduserte graving og spunting, og sparte store mengder stålkonstruksjoner.

Sivilarkitekt/partner Dan Zohar i HZA sier at de alltid har som mål å få gode, bærekraftige prosjekter. Det å komme inn i en tidlig fase, helst tverrfaglig, i prosjektet er avgjørende for et godt resultat. Allerede før arkitektkonkurransen var landet, studerte de RS-tunets utvikling som en helhetlig campus.

– Vi så et potensiale for å forbedre flyten og samholdet mellom ny og eksisterende bebyggelse. Vi utførte en interessant medvirkningsprosess rundt program og synergier, nettopp for å finne de beste sosiale og funksjonelle løsningene for hele campus, sier Zohar.

Digital satsing

Blant prinsippene er kompakt byggeri, optimalisert klimaskall og utstrakt bruk av tre. Også bruk av homogene sjikt som minimerer kuldebroer og forenklet detaljene var gode bidrag til klimagassregnskapet. Zohars mantra er at det mest miljøvennlige arealet er det du ikke bygger. Det innebar også at de måtte se på hva de faktisk hadde behov for i det nye lokalet. Et av tiltakene var størrelsesmessig mindre møterom i kontorbygget, fordi det er tilgang på slikt i kurs- og konferansesenteret.

– De ansatte og personene som er tilknyttet Redningsselskapet sitter flere steder i landet. Det var behov for å legge til rette for at det ikke skulle gjøres unødvendige reiser til Horten. Derfor er det lagt opp til gode møterom som muliggjør digital tilstedeværelse og møtevirksomhet. Også sosial bærekraft ble tatt inn i vurderingen. Vi har forsøkt å tilrettelegge for gode, menneskelige relasjoner, både formelle og uformelle møteplasser, sier Zohar.

På de fem år siden Redningsselskapets kurs- og konferansesenter stod klart har det skjedd en enorm utvikling knyttet til bærekraft i bransjen og fra myndighetshold.

– I 2018 satt vi ikke og beregnet CO₂-avtrykk før bygging. Da vi valgte massivtre var klimagevinsten en bonus, men dette ble valgt primært fordi vi ønsket et bygg som kunne stå lenge og det var fint rent arkitektonisk. Fokuset har endret seg mye siden den gang, sier Bolstad.

Restkapasiteten på hallen, svømmehallen, kurs- og konferansesenteret skal utnyttes best mulig, med utleie til andre aktører når lokalene er ledige. Her ligger det også indirekte klimabesparelser.