Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring
Emner
Tekst
Rita Tvede Bartolomei
Publisert
07.jul.2021

Her kommer Norges største sentral for ombruk av byggevarer

I løpet av høsten 2021 vil Sirkulær Ressurssentral settes opp i et 4500 kvadratmeter stort telt på Økern. Det blir landets største markedsplass for mellomlagring og distribusjon av brukte bygningsdeler og materialer.

– Bærekraftig byutvikling henger tett sammen med ombruk av ressurser. Vi vet at byggenæringen både i Norge og utlandet ødsler mye med ressurser og bidrar til enorme klimagassutslipp. Når bygg skal reises så kjøpes det ofte inn store mengder, nye materialer. Resultatet er at mange, fine materialer som blir igjen, bare kastes. Dessuten brukes det ofte jomfruelige materialer når et nytt bygg settes opp. Når bygg skal rives, så knuses de ofte til pinneved, i stedet for å demonteres for ombruk, sier Håkon Iversen, daglig leder for Sirkulær Ressurssentral.

Det gigantiske teltet ble donert av Statsbygg, og Norges største fagspesialist på ombruk av byggematerialer, Resirqel, står bak ideen til sentralen. De fikk med seg organisasjonen Pådriv, som arbeider for mer bærekraftige byer og bymiljøer, Statsbygg og Oslo kommune.

Ikke bare for store entreprenører

Selv om den profesjonelle bygg- og anleggssektoren er hovedmålgruppen for sentralen, så utelukker ikke det mindre aktører.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Slik som et mindre snekkerfirma eller privatpersoner, som for eksempel vil sette opp en garasje på mer sirkulært vis. Vi må i tillegg tenke på samfunnsrollen Sirkulær Ressurssentral vil kunne få. Det vil bli et kunnskapssenter også for skoler og nabolag. Vi ønsker å skape endringer for hele samfunnet, sier Håkon Iversen.

Leieavtalen varer frem til 2025, og sentralen vil kunne være et nyttig mellomlager for entreprenører, slik at det er enklere for dem å ombruke bygningskomponenter og materialer fra bygg som rives.

– Men det er også mange aktører som har overskudds-ressurser fra nybygg som de står i fare for å kaste, som de ønsker å mellomlagre for eget bruk, eller at andre skal få nytte av, sier Iversen.

Ikke for rivningsmasser

Han forteller at ombrukssentralen ikke vil være egnet for rivningsmasser, slik som betong, treverk, glass og stein som er oppkvernet eller knust.

– Men for betongelementer, stål og limtredragere, teglstein, ventilasjonssystemer og rørdeler, kontormøbler og annet interiør, dører, vinduer - med mer. Gjennom data fra Resirqels arbeid har vi noe informasjon om hva det er mest behov for, men dette skal vi finne ut av med dette pilotprosjektet, sier Håkon Iversen.

Store, sirkulære prosjekter for ombruk av byggematerialer, er det ikke mange eksempler på. Håkon Iversen sier det derfor er mye upløyd mark som må tråkkes opp i de nærmeste månedene og årene.

– Spørsmål vi trenger å få svar på er blant annet disse: Hva slags type materialer og produkter er det mest behov for? Hvordan skal vi effektivt dokumentere kvaliteten på materialer som skal ombrukes? Hvilke digitale løsninger skal vi benytte for å skape en fungerende markedsplass for slike gjenstander? Det blir et prosjekt der bransjen, kommunen og andre aktører må være med å bidra med innspill, erfaringer og innsats, sier han.

Han sier at Sirkulær Ressurssentral vil øke ombruket. Både fordi bransjen får en effektiv løsning for mellomlagring, og fordi sentralen skaper enklere tilgang til brukte produkter og materialer.

– Men vel så viktig blir det som et kunnskapssenter, hvor bransjen, myndighetene, akademia og privatpersoner, kan involveres i å skape og dele kunnskap, sier Iversen.

Ombruk skaper arbeidsplasser og bevarer ressurser

Resirqels gründer, Martin S. Eid, er ombruksrådgiver og fagansvarlig partner for bygg og teknologi. Han sier at ombruk tar vare på ressursene, får ned utslipp, og skaper lokale arbeidsplasser.

– Det er nødvendig å skille mellom ombruk og gjenvinning. Derfor er vi tydelige på at vi driver med ombruk. Materialgjenvinning innebærer å sortere ressursene i henhold til ulike avfallsfraksjoner. Hvorpå det benyttes energi på å knuse, bearbeide og granulere materialer for å anvende dette som råstoff inn i energikrevende produksjon av nye produkter, eller bare hente ut restenergi gjennom forbrenning, sier han.

Selv om materialgjenvinning har en plass i det sirkulære kretsløpet, så skal Sirkulær Ressurssentral ombruke komponenter.

– Vi plukker ut produkter fra avfallsstrømmene, bevarer kvaliteten de har og gir dem et lenger liv. Slik begrenses unødvendig energibruk i langt større grad, vi unngår uttak av primære ressurser, og reduserer både avfall og klimagassutslipp på en mer effektiv måte, sier han.

Martin S. Eid mener ressurssentralen vil ha en stor betydning for grønn byutvikling fremover.

– Ressurssentraler som denne er en fundamental hjørnestein i realisering av mer ombruk i bygg, anlegg og eiendomsnæringen, sier han.

Sirkulær Ressurssentral skal samle gode, bærekraftige byggevarer som kan brukes igjen og igjen. Som del av prosjektet skal det også lages et kunnskapssenter for å utvikle, utveksle og spre kunnskap.

– Å prosjektere nybygg for fleksibilitet og ombruk er også et viktig satsningsområde. Likevel kan vi ikke se bort fra de store mengdene avfall som byggenæringen allerede har lagt grunnlaget for. Med riktig håndtering vil disse ressursene bli gull verdt fremover, sier han.

Ikke nok med avfallssortering og gjenvinning

Hvor «flinke» mener Resirqel at bygg- og anleggsbransjen er i dag på ombruk og gjenvinning? Hva mener de er det viktigste sektoren må gjøre for å bli bedre?

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Bygg og anlegg har blitt gode på avfallssortering og gjenvinning, men dette monner ikke dersom vi skal nå lokale, nasjonale og globale bærekraftsmål. Vi skal og må bevege oss oppover i avfallspyramiden. Fokuset må skifte fra energigjenvinning og materialgjenvinning, over på ombruk, sier Martin S. Eid.

Han sier at det ombruk er et avgjørende og effektivt virkemiddel, som må prioriteres i større omfang enn i dag. Regelverket har lenge vært en brems.

– Men nå vil vi få en ny veileder fra Direktoratet for Byggkvalitet (DIBK), etter bestilling fra kommunal- og moderniseringsdepartementet og minister Nikolai Astrup. Den blir viktig for vårt arbeid fremover. Det må satses på ombruk, for at vi i det hele tatt skal kunne være i nærheten av å nå Norges bærekraftsmål og avtaler, sier han.

Han sier at mange aktører de siste årene har jobbet for å ta ombruk fra uregulert nisjestatus til industriell standard. Av dokumentert ombruk i dag, er det registrert mindre enn 1 prosent årlig.

– Nå er dette i rask endring, fordi rammebetingelser, ambisjoner og insentiver presser i retning av økt ombruk i BAE-næringen. Fremtidsrettede byggherrer som Statsbygg og Oslo kommune, organisasjoner som Pådriv, og private initiativer som Sirkulær Ressurssentral, viser vei: Sammen med arkitekter, entreprenører, og mange andre, sier han.

I slutten av mai, arrangerte menneskene bak Sirkulær Ressurssentral en digital konferanse med rundt 150 deltakere fra små og store virksomheter. Rasmus Reinvang (MDG), byråd for byutvikling i Oslo, snakket om hvorfor ombruk av byggematerialer og tiltak som sentralen, var så viktig for at Oslo kommune skal nå sine ambisiøse klimamål.

– Det ble klart at bransjen har stor interesse av å øke ombruksgraden av byggematerialer, men det er mange hindre fortsatt på system- og organisatorisk nivå, og med hensyn til dokumentasjon, regelverk og jus, økonomi, og kompetanse, sier Eid.

Å finne rett bruker til rett materiale

Direktør i Statsbyggs faglige ressurssenter, Anders Fylling, sier teltet opprinnelig ble brukt av dem, som lagringsplass for viktige byggematerialer under arbeid med regjeringskvartalet.

– Ombruk av bygg, bygningsdeler, produkter og materialer er viktig for å få ned behovet for nye ressurser og klimabelastningen i byggenæringen. De siste årene er det gjennomført flere gode ombruksprosjekter som demonstrerer hva som er mulig å få til, sier han.

Men en av problemstillingene som dukker opp stadig, er behovet for en markedsplass for mellomlagring og distribusjon av bygningsdeler og materialer.

– Tanken er at sentralen skal dekke dette behovet gjennom å bidra til at det blir lettere å knytte sammen kjøper og selger både i tid og rom, sier Fylling.

Statsbygg håper at ressurssentralen vil føre til mer ombruk og at den vil bidra til nye samarbeid og til læring og kompetanseheving i næringen.

– Dette vil sette byggebransjen i bedre stand til å utnytte potensialene som ligger i eksisterende ressurser. Potensielle forretningsmuligheter er også til stede, sier Anders Fylling.

Han sier at de har som ambisjon å være en pådriver i omstillingen til sirkulærøkonomi.

– Dette gjør vi blant annet ved å arbeide aktivt med næringen gjennom tiltak som Sirkulær Ressurssentral, gjennom å alltid vurdere muligheter i eksisterende bygningsmasse og gjennom å stille konkrete krav til ombruk i våre kontrakter, sier Anders Fylling.

At Statsbygg donerte sitt telt til formålet, og at Pådriv som en ideell organisasjon tok på seg ansvaret for forvaltningen, var avgjørende for realiseringen av sentralen, påpeker Martin S. Eid.

– Uten deres bidrag ville ikke våre ambisjoner for en sirkulær ressurssentral for Oslo og omegn ha materialisert seg, sier han.

Red.merk.: Sirkulær Ressurssentral vil nå ikke være klar for pilotdrift før i starten av 2022. Planen var opprinnelig at sentralen skulle være klar til bruk allerede denne høsten.
– Årsaken er at søknadsprosessen overfor PBE er mer omfattende og tidkrevende enn vi tidligere hadde sett for oss, sier Håkon Iversen til Fremtidens Byggenæring.
Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring