Foto: Byggevareindustrien
Tekst
Thor Lynneberg
Publisert
21.nov.2019

– Bærekraft må bli «breddeidrett»

Sirkulærøkonomi og bærekraftig ressursbruk er på vei inn i bygg og anlegg, faslår Byggevareindustrien. Men skal det virkelig monne, må mindre bedrifter få hjelp.

– Jeg kom nettopp fra et møte med entreprenører og rådgivere der temaet var bruk av bærekraftige materialer, forteller teknisk sjef Trine Dyrstad Pettersen i bransjeforeningen Byggevareindustrien.

– Vi utformer krav knyttet til klima, og det sirkulære. Spørsmålet er hvordan vi skal gjøre det. Næringen ligner litt på idretten. Vi har elitefotball, og breddefotball. I byggenæringen er de beste aktørene – «elitespillerne», om du vil – allerede på ballen, både når det gjelder materialvalg og sirkulærøkonomi i prosjektene. Disse aktørene har hårete mål, og de driver næringen fremover. De startet med nullenergibygg. Nå handler det om nullutslippsbygg.

Må nå ut til de små og mellomstore

– Utfordringen er å få tilgang til den kompetansen og de erfaringene «elitespillerne» har, og spre den utover «i bredden». Vi jobber for at både små og store aktører skal få dette inn i sine systemer. Vi må stille krav, men også forenkle dem, slik at de er mulig å nå også for aktører som ikke har tilgang til like store ressurser som de store.

Foto: Byggevareindustrien

Utfordringen er å være så konkret som mulig, uten å være konkurransevridende.

– Da risikerer vi å ende opp med feil løsninger. Videre skal dette kunne leveres over hele landet. Det kan gjelde valg mellom tre eller betong, eller de kravene som stilles i Oslo – fungerer de like godt i en liten kommune på Vestlandet? Og er kravene like relevante i en liten kommune? Det kan gjelde krav om fossilfrie byggeplasser, eller om kompetansen som kreves faktisk eksisterer.

– Det er en kunst å kunne formulere slike krav. Vi må få dem konkrete nok, men også riktige. Vi har heller ikke lov – i offentlige anskaffelser, i det minste – å stille krav til at du skal benytte kortreiste produkter. Vi kan ikke fortelle noen i et anbud at de må bruke leverandøren på nabotomten. Vi må formulere krav slik at det kanskje likevel vil være helt naturlig å velge den leverandøren. For offentlige anskaffelser er det dessverre litt byråkratisk. Private kan i større grad «gjøre hva de vil», sier Pettersen.

Valg av materialer stadig viktigere

– Vi har akkurat fått utarbeidet en ny rapport, som ser på klimaeffekten ved bruk av ulike materialer i byggeprosjekter. De store tallene viser at byggenæringen totalt bidrar til 15 prosent av Norges samlede utslipp av miljøskadelige gasser. Transport mellom alle byggene er ikke med i de 15 prosentene. Byggenæringen bidrar utvilsomt til mer transport i den sammenhengen, gitt at anleggsplasser flest ikke befinner seg rett ved transportknutepunkter.

– I de 15 prosentene har vi utslipp på byggeplass, produksjon av materialer, transport av materialer, samt oppvarming. I tillegg importerer vi mye materialer hit til landet. Vi har med andre ord et større fotavtrykk globalt enn bare de 15 prosentene her i Norge. Halvparten av fotavtrykket fra byggenæringen stammer fra materialer. Materialvalg, og det å etterspørre klimaeffektive materialer, er altså viktig for å kunne redusere klimapåvirkningen.

– Det er en økende forståelse i næringen for hvor viktig materialvalg er. Jeg har en doktorgrad i energieffektivisering, og jeg ser at vi over tid har fått stålkontroll på energibruk i bygg, selv om masse gjenstår. Det jeg ser nå, og resten av næringen med meg, er at materialbiten er vel så viktig. Det er i ferd med å bli den største og mest betydelige utfordringen, blant annet nettopp fordi vi er blitt så mye flinkere på energi. Med sirkulærøkonomien er det også blitt nødvendig å kalkulere inn effektiv ressursbruk. Dette er noe som kommer fra akademia, og som nå i økende grad siver ut i prosjektene.

Kombinasjon er nok best

– Det er vanskelig å gi et svar med to streker under når det gjelder hvilke materialer vi bør velge med tanke på klimavennlighet. I noen tilfeller vil betong være best, andre ganger massivtre. Men også kombinasjoner kan være en vinner. Det handler om å bruke materialer på en fornuftig og optimal måte. Stål og betong vil trolig være nødvendig i store bygg av tre, men det viktige er hva som bør brukes hvor. En ny rapport fra Østfoldforskning viser det, men vi har også sett svenske rapporter som sier det samme. Der borte slo de også fast at det er kombinasjon av ulike materialer som oftest gir best resultat.

– Norske byggevarer er belastet med mindre utslipp av klimagasser enn veldig mange andre, importerte alternativer, viser mine egne studier. Dette gjelder både tre, betong og gips, blant annet. Dette er fakta, og ikke bare en påstand fra byggevareindustrien. Inkluderer vi transporten i dette, vil trolig forskjellen være enda større. Det kommer litt an på hvor du bygger her i landet. I noen tilfeller er det smartere å hente materialer i Sverige, enn å ta dem fra steder lenger unna i Norge. Det kan for eksempel være i Trøndelag eller Nord-Norge. Svensk tremateriale kan da være mer miljøvennlig enn å hente det fra Østlandet, for eksempel.

Anbefaler norske materialer

– Vi eksporterer en del tre til utlandet, fordi vi ikke har nok industri i Norge. Det gjør at noe kommer tilbake som foredlet massivtre, dessverre. Det gledelige er at den nye, gigantiske massivtre-fabrikken på Åmot – det er hevdet at den er verdens største – nå står ferdig. Den fabrikken er et resultat av at vi har vært nødt til å sende tømmeret vårt til Østerrike. Dette reduserer transporten av massivtre betydelig i mange norske byggeprosjekter.

– Vi ser at etterspørselen driver utviklingen i den retningen, og jeg tror det er en av årsakene til at norske byggevarer ligger så godt an. Det har vært en slik utvikling de siste fem til åtte år. Dette er en sunn utvikling også blant de norske leverandørene seg imellom. De ser at de ikke bare konkurrerer på pris, men også på å ha de grønneste produktene.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring