Foto: Erik Burås / Studio B13 for Fremtidens Byggenæring
Tekst
Rita Tvede Bartolomei
Publisert
13.aug.2020

Arkitekter skaper gode bygg for fremtiden

President i NAL Gisle Løkken (56) ønsker at arkitekters kompetanse vektlegges sterkere i byggeprosjekter i Norge. Han sier arkitekter ser byggs helhetlige rolle: Gode bygg skal spille på lag med mennesket, samfunnet og miljøet.

– Bygninger og byer vil utsettes for økte påkjenninger fra nedbør, flom og stormer - etter hvert også havstigning. Bygg- og anleggsbransjen står for rundt 40 prosent av klimagassutslipp. Derfor er det helt klart at forskning og innovasjon på byplanlegging og arkitektur er en viktig samfunnsprioritering. NAL mener det er selvsagt at arkitekter må ha en betydelig rolle i denne sammenhengen. Skal vi klare å finne gode løsninger på problemene vi til nå ikke har løst, må vi i større grad våge å eksperimentere. Kanskje er det på høy tid å innføre en tillitsreform i byggebransjen? Slik at vi fikk større spillerom for innovative løsninger, for både arkitektur og tekniske fag? Innen 2030 skal Norge ha klart å løse store miljøutfordringer, ifølge alle strategier og politiske målsetninger. Dette er spesielt krevende når lover og forskrifter tar så lang tid å innarbeide, sier Gisle Løkken, sivilarkitekt MNAL og siden høsten 2018 har han vært president i Norske arkitekters landsforbund (NAL).

Ingen andre arkitekter i familien

Gisle Løkken har bodd i Tromsø siden 1989, men vokste opp på Madla, et boligområde utenfor Stavanger sentrum som ble bygget ut på 1960-tallet. Som barn og ungdom var han alltid mye ute på tur i fjellområdene i Ryfylke.

Foto: Erik Burås / Studio B13 for Fremtidens Byggenæring

– Nå er jeg så heldig å bo i Nord-Norge, som har fantastiske friluftsmuligheter sommer som vinter. Friluftsliv er en god kilde til restitusjon. Ellers må jeg innrømme at jeg bruker det meste av min tid på jobb og på vervet som president i NAL, sier han.

Sivilarkitekten er daglig leder for eget arkitektkontor i Tromsø: 70°N arkitektur, men Gisle Løkken er ikke kun opptatt av arkitekturens betydning som næringsdrivende arkitekt. Han underviste i flere år om arkitektur og planlegging ved Bergen arkitektskole (BAS), NTNU i Trondheim, ved landskapsakademiet i Tromsø og som gjesteprofessor i Ottawa i Canada. Men hva inspirerte Gisle Løkken til å bli arkitekt?

– Slike valg kommer sjeldent som resultat av en enkeltstående hendelse. For meg var det nok en gradvis modningsprosess, sier han.

For ingen i Gisle Løkkens familie er arkitekter. Men hadde han flere ungdomskamerater som snakket varmt om faget, etter at de hadde valgt arkitekturutdannelse etter gymnaset. Derfor gikk veien til avdeling for arkitektur ved NTH (NTNU) i Trondheim i 1984.

– Arkitektur fremsto som interessant, allsidig og med stort utviklingspotensial. Faget åpner opp for en dypere og flerdimensjonal forståelse av samfunnet. Arkitektur krever mye mer enn tekniske ferdigheter, og kombinerer alt fra politikk, kunst, filosofi, formgivning og design, samfunnsvitenskap og en del psykologi. Arkitekter må ha mye kunnskap om hvordan mennesker og samfunn fungerer, og som arkitekt må man være observant og lyttende til menneskers behov. Arkitektur er planlegging på individnivå og på samfunnsnivå – ikke minst må arkitekter i dag kunne håndtere komplekse økologiske spørsmål, sier han.

Fremtidens bosetning: By- og bofunksjoner må knyttes tettere sammen

Hvordan vi forbruker naturen, når boliger og byer bygges, er en problemstilling arkitekter må forholde seg mer til, mener Løkken. Skal vi ha naturlandskap og biologisk mangfold i fremtidens Norge, er det ikke mulig å fortsette rovdrift på norsk natur.

– Alt som bygges av boliger, industri og infrastruktur har konsekvenser. Matjord må brukes til matproduksjon – og uberørt natur må vernes. Konsekvensen er at vi må bygge mer fortettet. Dessuten må vi ta naturen tilbake inn i byene – i stedet for å bygge spredt ut naturen. Veier og avløpsnett som legges flere kilometer utenfor bykjerner er ressurskrevende. Byfunksjoner, arbeidsplasser og bofunksjoner må tettere innpå hverandre, slik at vi blir mer uavhengige av biltransport, sier han.

Gisle Løkken sier det er sosialt utfordrende at byene har blitt arenaer for økonomisk investering og spekulasjon, der de antatt fineste tomtene har høyest verdi.

– Interessant nok kan vi komme til å oppleve dette: At boliger som i dag har en attraktiv, sjønær beliggenhet, faller i verdi når havene stiger om 50 til 100 år. Måten vi planlegger bolig- og byutvikling nær sjøen, må derfor ta klimaendringer med i regnestykket, sier Løkken.

Han er krystallklar på at bygg må konstrueres betydelig mer holdbare i fremtiden. Gisle Løkken mener bærekraft og sirkulær økonomi kan bli stående som tomme begreper, om de ikke etterfølges av konkret handling.

– Bygg må skapes med holdbarhet i 100, ja gjerne 150-årsperspektiv. Det er dessverre ikke slik vårt økonomiske system i dag er bygget opp, men vi må ha tro på at det kan skje endringer som setter andre mål enn profitt og økonomisk vekst, sier Løkken.

Gisle Løkkens faglige vurdering er at det ikke er tilstrekkelig å kun dokumentere isolasjonstykkelser og bygningsdeler. For å vite hva som har størst virkning, må vi ha mål for ressurs- og energieffektivitet målt opp mot den faktiske bruken av et bygg.

– I fremtiden er det sannsynlig at bygg blir selvforsynte med energi, og det vil påvirke hvordan bygg ser ut. Da er vi avhengige av lovgivning som gjør det mulig for arkitekter å utvikle bygg som svarer til disse forventningene, også utseendemessig, sier Gisle Løkken.

Beskjeden om meritter: Men elsker å snakke om arkitektfaget

Merittlisten er lang. Gisle Løkken har vunnet flere nasjonale arkitektkonkurranser: For Rikspolitisk historisk senter på Eidsvoll (1991) og for Tøyen kulturpark i Oslo (1995), dessuten en internasjonal konkurranse om Nordhavnen i København (2009). Han mottok Nord-Norges arkitekturpris (2003) for eget hytteprosjekt. Gisle Løkken har vært medlem av The Scientific Committee i Europa, styreleder i Nord-Norges arkitektforening (NAF), styremedlem ved fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU, styremedlem i Design og arkitektur Norge (DOGA). Men han vil helst snakke om arkitektfagets muligheter og arkitektutdanningens bredde.

Foto: Erik Burås / Studio B13 for Fremtidens Byggenæring

– Nå gjentar jeg meg selv, men arkitektur er utfordrende og allsidig, og åpner mange muligheter. Arkitektur betyr å jobbe med helt konkrete prosjekter, men også å kunne løfte spørsmål opp på politisk, strategisk nivå, sier Løkken.

Trolig snakker Gisle Løkken på vegne av mange, mindre arkitektkontorer, når han uttrykker frustrasjon over at større, ofte multinasjonale konsulentfirmaer, dominerer markedet.

– Det er fint at firmaer med bred kompetanse eksisterer, men når dominansen ligger her begrenses samfunnets muligheter til å få et mangfold av løsninger. Uavhengig av om man er arkitekt i et lite eller et større firma, så er vi trent til å se sammenhenger, innhente mye og kompleks informasjon, og omsette dette til fysiske rom og byggverk, sier Gisle Løkken.

Arkitekt står for «øverste byggmester». Ordet kommer fra latinske «architectus», og greske «architéktōn». «Archi» betyr «sjef» og «tektōn» betyr «byggmester» på gresk. Men har arkitekter i Norge egentlig en overordnet posisjon i byggeprosjekter?

– Ja og nei. Byggeprosjekter er komplekse nesten uansett størrelse. Derfor behøves mye spesialkompetanse til å løse ulike tekniske løsninger. Men skal arkitekter få brukt kunnskapen fullt ut, mener jeg det trengs mer tillit. Vi har utviklet et kontroll-samfunn, men vi ser like fullt at det gjøres feil – og samtidig råder frykten for å begå feil med potensielt store økonomiske konsekvenser. Det kan virke begrensende på kreativitet og innovasjon, fordi løsninger som ikke er godt kjent på forhånd tilbakeholdes, sier han.

Departementet senket kompetansekrav til arkitekturprosjektering: NAL vil øke kompetansen i kommunene

Statsbudsjettet for 2020 ga ikke økte økonomiske bevilgninger til å styrke arkitektkompetansen ute i kommunene. Når klimautfordringene setter stadig høyere krav til planleggerkompetansen, er dette enda mer alvorlig, mener Gisle Løkken og NAL.

– I tillegg senket Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) i 2018 kravet til kompetanse for arkitekturprosjektering for det meste som bygges i Norge. Det er en skummel vei å gå for et stadig mer komplekst samfunn. NAL jobber derfor intenst med å få på plass en tydeligere forståelse for arkitektur i byggesaksforskriften, sier Gisle Løkken.

Politiske spørsmål rundt byplanlegging og arkitekturfaget engasjerer han helt klart sterkt. Da er det naturlig å spørre: Hva mener Gisle Løkken om den planlagte rivningen av Y-blokka i Oslo?

– Y-blokka ble vedtatt fredet av Riksantikvaren kun uker før terrorangrepet i 2011, og beskrevet som det viktigste symbolbygg for vår velferdsstat. Staten har vedtatt å forplikte seg til internasjonale konvensjoner, nettopp for ikke ubetenksomt å gjøre uopprettelig skade. Uavhengig om man liker eller misliker et modernistisk bygg – så er det viktig å se samfunns- og byutvikling i langsiktig perspektiv. I et sivilisert samfunn skal ikke byutvikling styres av terrorhandlinger og kortsiktig politisk opportunisme, sier Gisle Løkken.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring