Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring
Publisert
19.nov.2021

Arkitekter legger til rette for utviklingen

Grunnlegger av Snøhetta og arkitekt Kjetil Trædal Thorsen, snakker gjerne om et tema som ligger hans hjerte nær: Hvordan bidrar egentlig arkitekter til en mer miljøvennlig og menneskevennlig byutvikling?

 – Spørsmålet er jo både nærliggende og viktig. Vi må avgjøre hvilken rolle faggruppene egentlig skal ha for byutvikling og for utvikling av bygg. Faglig posisjonering snakker vi om hele tiden i byggebransjen: Er det oppdragsgiver, entreprenører eller myndigheter? Men vi fastholder at arkitekter er best egnet til å tenke ut hvordan et bymiljø skal se ut. Arkitekter er på en måte som forfatterne i litteraturen, og vi legger til rette for utviklingen, sier Kjetil Trædal Thorsen.

Slik kan arkitekter påvirke positivt

63-åringen fra Karmøy, grunnla det nå internasjonalt anerkjente arkitektkontoret Snøhetta i 1987, som nå har nærmere 300 ansatte over hele verden. Han mener arkitekter har en nøkkelrolle i byutvikling, også fordi arkitekter er både generalister og spesialister samtidig.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Vi er gode på å trekke sammen mot et felles mål, og samarbeide med ulike faggrupper. Og vi kan ofte påvirke både gjennom samarbeidspartnere og oppdragsgivere. Nøkkelen ligger i å sette sammen de tverrfaglige teamene, slik at det er mulig å få til realisering av bærekraftige løsninger, sier han.

Arkitekter har påvirkningskraft gjennom estetikken, og gjennom formprinsippene som bygninger utformes etter: Selve arkitekturtypologien.

– Men arkitekter har også en viktig rolle i en bys sosiale og økonomiske utvikling. Nå handler det om å finne løsninger som setter byene på kartet. Vi må ikke kun bruke eksisterende kunnskap, sier han.

Vi må finne frem til og ta i bruk ny kunnskap som kan fungere positivt for bærekraft.

– Både helsefremmende, ikke-giftige materialer, mer produksjon av fornybar energi, håndtering av materialer, CO2-fotavtrykk til materialene og EPDer. Alt dette må vi jobbe med og stille krav til oppdragsgivere, leverandører og myndigheter, utdyper han.

Flere utearealer og flere funksjoner

Kjetil har som en av sine kjepphester, at vi tilbringer for mye tid innendørs: Faktisk så mye som 90 prosent av tiden er vi innendørs i den vestlige verden. Samtidig så øker fortsatt behovet for innerom og arealer.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Vi trenger flere gode uterom. Og det kan tenkes at vi bygger for mye nytt , og for mange innerom, ut ifra et emosjonelt behov og et statusbehov. Om vi kunne presse ned tiden vi bruker innendørs til 87 prosent, så hadde det hatt veldig mye å bety for videreutvikling av byene, argumenterer han.

Veldig mye av det som skjer innendørs, kan like gjerne skje utendørs. Et godt eksempel er aktiviteten som foregår oppe på det Snøhetta-designede operataket i Oslo, trekker han frem.

– Her skjer aktiviteter som før skjedde i en vanlig gymsal. Som tai chi om morgenen, eller dans om kvelden. Når det er sagt så er noe av det viktigste fremover å se på sambruk av funksjoner. De fleste skoler brukes jo ikke på kveldstid, og nattklubber brukes ikke på dagen. Koordinert sambruk hvor arealene skifter funksjon etter behov gir bedre utnyttelse av byggene, sier han.

Han tror at det er mye å hente på å følge Carlos Morenos prinsipper for urban tilrettelegging: «The 15-minute city».

– Hvor alt man trenger kan nås på 15 minutter til fots, sier Trædal Thorsen.

Barrier for innovasjon på bærekraft er singulær prosjektering og silotanker. Kjetil tror på flere hybride løsninger for bygg, med overlapping av funksjoner.

– Trenger egentlig hver bedrift hver sin kantine? Dessuten har jeg lenge vært opptatt av at vi trenger mer mangfold inn i bybyggeriene. Alle arealer koster det samme, og tiltrekker seg automatisk de samme typen bedriftene, sier han.

Hvordan skapes et bygg vi føler nærhet til?

I de store byene er det snakk om klimavennlige løsninger primært, tenker Trædal Thorsen. Det vil da være snakk om å skape byer med egenproduksjon av energi, men også energieffektivisering av bygg og valg av riktige materialer og transport. Gjenbruk av eldre bygg og ombygging av nye bygg er ekstremt viktig for den sirkulære byplanleggingen.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Mye av løsningen på bærekraftutfordringer for byer og bygg kan løses ved hjelp av arkitekter: Form følger miljø. Vi må finne slagkraftige måter å tenke nytt på, sier han.

Men bærekraftig byutvikling ligger også i å skape vakre bygg, sosiale bygg og engasjerende bygg. Likevel er det viktig å huske på at det vi mener er estetisk og vakkert i dag, kan oppleves helt annerledes i fremtiden.

– Forholdet til gjenstander og omgivelser, også bygg, handler mye om nærheten som skapes mellom menneske og objekt. Et bygg kan gjerne være abstrakt og moderne, for så lenge det er taktilt og inviterer til samspill, så er det lettere å føle nærhet til bygget og det tilhørende uteområdet, sier han.

Kjetil Trædal Thorsen mener vi veldig lenge har basert våre opplevelser på det rent visuelle. Dette gjelder også for bygg.

– Men det visuelle er i utgangspunktet en ganske begrenset opplevelse. Dessuten er det ikke noen motsetning mellom en utvidet, mer taktil, estetisk opplevelse av bygninger - og bærekraft. De trenger ikke ødelegge for hverandre. Når man i starten skal eksperimentere med ulike typer bærekraftig design, så kan det være noe ender opp med å se litt rart ut. Men det vil alltid være rom for videreutvikling, sier arkitekten.

God arkitektur handler i prinsippet om prioriteringer og kunnskap om mennesker og hvordan de forholder seg til omgivelsene, mener han.

– For vi går ikke upåvirket gjennom et liv i våre omgivelser, sier Kjetil.

Alltid optimist: Men han er bekymret

Selv beskriver han Snøhettas metodikk som en kreativ sammensmelting av flere fagretninger og et bredt, internasjonalt tankesett.

– Brobygging mellom ulike lands kulturer og tankesett er viktig for oss. Vi startet med utgangspunkt i å knytte sammen arkitektur og landskapsarkitektur. Her var vi opptatt av hvordan slå sammen budsjettene for inne- og uterom, slik at det ble en helhet mellom ute- og inne. Senere videreutviklet vi til interiørarkitektur, grafisk design, produktdesign og kunst, sier han.

Kjetil beskriver seg selv som «alltid optimist», men synes vi jobber altfor tregt mot å nå klimamålene. Vi gir for mye blaffen.

– Et jordnært eksempel er fra i sommer. Da fanget broren min St. Peters-fisk i Sveio i Haugesund. Det er en veldig god fisk, men den skal jo ikke være der. Vi tar ikke nok på alvor alt som skjer av kritiske endringer. Hele tiden utsettes tidsfristene vi gir oss selv. Vi må sette absolutte grenser, og de rike landene må hjelpe fattigere land med å få til sine klimamål, konkluderer han.

Hold deg oppdatert med nyhetsbrev fra Fremtidens Byggenæring